fredag 14. august 2020

Dagens bibellesning: Daniel 7-12

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Daniel 7 Daniel 7 Daniel 7 Daniel 7
Daniel 8 Daniel 8 Daniel 8 Daniel 8
Daniel 9 Daniel 9 Daniel 9 Daniel 9
Daniel 10 Daniel 10 Daniel 10 Daniel 10
Daniel 11 Daniel 11 Daniel 11 Daniel 11
Daniel 12 Daniel 12 Daniel 12 Daniel 12

Utvalgt andakt

Jeg merket en hånd som rørte ved meg, den hjalp meg opp, så jeg skjelvende hvilte på mine knær og hender. Dan 10,10

Daniel var kommet inn i mismotets dal. Dit kommer før eller senere du òg. Da sendte Gud en engel til ham som rørte ved ham og hjalp ham opp på kne. Og der på kne fikk Daniel se og høre fem ting: (Les Dan. 10, 11-12.)

Først sa engelen: Daniel, du høyt elskede mann. Rører engelen ved deg nå så sett ditt navn der Daniels sto. Du er elsket av Gud. Midt i all din nød og hjelpeløshet er du et høyt elsket menneske.

Dernest sa han: Gi akt på de ord jeg vil tale til deg! Ta også du det ordet til deg. Gi akt på Ordet, ikke på dine tanker og følelser eller mangel på følelser.

For det tredje sa han: Frykt ikke, Daniel! Det er Guds hilsen til en forsakt disippel. Gud er sterkere enn dine vanskeligheter. Se ikke innover på deg selv, men oppover til ham.

For det fjerde: Fra den første dag du ba, er dine ord hørt. Merk deg: allerede første dagen du ba. Du tror ikke du er hørt ennå. Jo, du er hørt, og du har vært det hele tiden.

Og til slutt: for dine ords skyld er jeg kommet. Du ser ham ikke. Men han er kommet, han som har all makt i himmel og på jord.

Alt dette får du se på kne. La engelen få hjelpe deg ned på den plassen.

H. E. Wisløff
"Stille stunder på veien hjem"
Lutherstiftelsen, 1968

 

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Daniel 7
Daniel 8
Daniel 9
Daniel 10
Daniel 11
Daniel 12


torsdag 13. august 2020

Dagens Bibellesning: Ordspråkene 17-18

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Ordspråkene 17 Ordspråkene 17 Ordspråkene 17 Ordspråkene 17
Ordspråkene 18 Ordspråkene 18 Ordspråkene 18 Ordspråkene 18

Utvalgt andakt

Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget. Ordspr. 18,10
Jesu navn er vår største rikdom. I det har Gud selv lagt ned hele frelsens hemmelighet. Det er ikke noe annet navn gitt under himmelen ved hvilket vi skal bli freist. Derfor heter det også at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli freist.
Jesu navn er den åpne frelserfavn for urolige sjeler. I det er fred for den fredløse og kraft for den som ingen krefter har. I det navn får vi komme til Gud med alt vårt og finne hjelp og råd. "Ditt navn er meg den stille borg, hvor jeg går inn med all min sorg."
Bønnen i Jesu navn har forjettelsen over seg. "Alt hva I ber om i mitt navn, det skal I få." Et herlig løfte for den som fattes alt. Bruk den nåderett. Gå inn i ditt lønnkamnmner i Jesu navn med frimnodighet!
Jesu navn er vår trygghet. Det er pantet på Guds omsorg for oss. vDet er et fast tårn, til det løper den rettferdige og blir berget." Vi trenger det tårnet å løpe til i dag.
H. E. Wisløff
"Stille stunder på veien hjem"
Lutherstiftelsen, 1968

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Ordspråkene 17
Ordspråkene 18


onsdag 12. august 2020

Dagens Bibellesning: Salmenes bok 96-98

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Salme 96 Salme 96 Salme 96 Salme 96
Salme 97 Salme 97 Salme 97 Salme 97
Salme 98 Salme 98 Salme 98 Salme 98

Utvalgt andakt

Lys er utsådd for den rettferdige, og glede for de oppriktige av hjertet. Salme 97,11

En god venn fortalte i en andakt at hun hadde gått langs en lang og svart asfaltveg. Da hun gikk der og så den mørke asfalten foran seg, syntes hun at den symboliserte hvor trist livet hennes var akkurat da. Vegen framover syntes å være uendelig og dominert av mørket.

Plutselig oppdaget hun at asfalten som så svart og trist ut, egentlig bestod av mange bittesmå steiner. Når hun så nøye på dem så hun at de skiftet i mange flotte farger. Så husket hun dagens bibelvers. ”Lys er utsådd for den rettferdige.” Da kunne hun med ett se med andre øyne på den livsvegen hun hadde foran seg.

BØNN
Herre, hjelp meg å oppdage og ta vare på, lyset og gleden som Du har sådd ut for meg i dag. Takk for de små velsignelsene og takk for de store.

Rut Baronowsky
"Dagboken"
rupeba hb, Stockholm

 

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Salme 96
Salme 97
Salme 98


tirsdag 11. august 2020

Dagens bibellesning: 1 Krønikebok 1-4

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

1 Krønikebok 1 1 Krønikebok 1 1 Krønikebok 1 1 Krønikebok 1
1 Krønikebok 2 1 Krønikebok 2 1 Krønikebok 2 1 Krønikebok 2
1 Krønikebok 3 1 Krønikebok 3 1 Krønikebok 3 1 Krønikebok 3
1 Krønikebok 4 1 Krønikebok 4 1 Krønikebok 4 1 Krønikebok 4

Utvalgt kommentar

Første Krønikebok

Første og Andre Krønikebok dekker den samme delen av frelseshistorien som er beskrevet fra Andre Samuelsbok til Andre Kongebok. Her bli perspektivet utvidet. Disse bøkene er ikke bare en gjentagelse av de samme begivenhetene. De formidler enda et avsnitt av den guddommelige kommentar til Guds folks historie. Andre Samuelsbok og Første og Andre Kongebok åpenbarer ikke minst den politiske historien til Israel og Juda. Første og Andre Krønikebok gir mer frelseshistorie om Davids kongedømme i Juda. De førstnevnte bøkene åpenbarer ikke minst den profetiske og moralske tilstanden. De sistnevnte bøkene kaster enda mer lys over den åndelige utviklingen i folket. Første Krønikebok begynner med Davids kongeætt og utleder den åndelige betydningen av Davids rettferdige kongedømme.

Første og Andre Krønikebok var opprinnelig ett sammenhengende verk på hebraisk. Tittelen var "Dibere Hayyamim": som betyr "Dagenes ord (beretninger, begivenheter)". Den tilsvarende betydningen i dag ville vært "Tidens begivenheter". Krønikebøkene ble delt i to deler i den greske oversettelsen av den hebraiske Bibelen. Oversettelsen (Septuaginta) skriver seg fra det tredje århundre f. Kr. På den tiden fikk boken navnet "Paraleipomenon": "Om ting som er utelatt". Tittelen henspeiler på begivenheter som ikke er tatt med i Samuelsbøkene og Kongebøkene. I noen utgaver er også uttrykket "Basileon Iouda", lagt til ("Om kongene i Juda"). Navnet "Krønikene" er brukt av Hieronymus i hans latinske Vulgata-bibel (385–405 e. Kr.): "Chronicorum Liber". Betydningen av tittelen hans var: "Krønikene om hele den hellige historien".

Introduksjon til Første Krønikebok
"Bibelen, Guds Ord"
Bibelforlaget, 1997

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
1 Krønikebok 1
1 Krønikebok 2
1 Krønikebok 3
1 Krønikebok 4


mandag 10. august 2020

Dagens bibellesning: 3 Mosebok 25-27

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

3 Mosebok 25 3 Mosebok 25 3 Mosebok 25 3 Mosebok 25
3 Mosebok 26 3 Mosebok 26 3 Mosebok 26 3 Mosebok 26
3 Mosebok 27 3 Mosebok 27 3 Mosebok 27 3 Mosebok 27

Utvalgt kommentar

3 Mos 25,1–55

En lignende lov som den som gjelder for mennesket, skal også gjelde jorden, v. 1–7. Jorden skulle hvile.

Les 5 Mos. 31, 10 ff og se om du kan finne hva folket skulle bruke dette året til.

Merk tallet 7 igjen i v. 8.

Det måtte være en underlig dag når ropet om frihet lød for alle folk. V. 10 ff. Hvem måtte især glede seg? V. 40 ff. (Legdfolk = egentlig tidlig fattigomsorg. En person uten midler som bodde på legd hos andre, særlig vanlig i bondesamfunnet.)

Se i v. 9 hvilken dag som gikk forut, og tenk over hva som skjedde da.

Må vi vente 50 år på det som jubelåret bringer? Luk. 4,18.

Folket blir tydelig minnet om hvem som eier landet, v. 23. Derfor kan heller ikke deler av det selges. Bare retten til å dyrke det kan for en tid overdras.

V. 21. Jubelåret faller etter sabbatsåret. Derfor sørger Gud for grøde til tre år.

Hva ville hos oss bli følgen hvis en lov som v. 23 a ble gjennomført? Jfr. vår "odelsrett".

Hvem var det som stod utenfor den alminnelige lovgivningen? V. 33–34.

Ord til ettertanke: Gal. 5,16.

Hans Høeg
"Gransk skriftene"
Lutherstiftelsens forlag

 

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
3 Mosebok 25
3 Mosebok 26
3 Mosebok 27


søndag 9. august 2020

Dagens bibellesning: 2 Tessalonikerne 1-3

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

2 Tessalonikerne 1 2 Tessalonikerne 1 2 Tessalonikerne 1 2 Tessalonikerne 1
2 Tessalonikerne 2 2 Tessalonikerne 2 2 Tessalonikerne 2 2 Tessalonikerne 2
2 Tessalonikerne 3 2 Tessalonikerne 3 2 Tessalonikerne 3 2 Tessalonikerne 3

Utvalgt kommentar

2 Tessalonikerbrev

Forfatter: Paulus

Datering: ca 51 e. Kr.

Innhold
Etter at Paulus hadde skrevet det første brevet til tessalonikerne, fikk han høre at det hadde oppstått ytterligere forvirring i menigheten om Kristi annet komme. Det ble sagt at det virket som om Paulus selv hadde sendt informasjoner, eller i det minste stod bak dem. I tillegg til det var det noen som mente at Kristi komme var så nær at det ikke var nødvendig å forsørge seg selv eller familien. Hvorfor arbeide hvis Kristus kom for å gjøre slutt på denne verden? Paulus skrev det andre brevet for å rette opp disse misforståelsene og for å oppmuntre de troende. Brevet ble antakelig skrevet noen få måneder etter det første.

Teologiske emner
Tessalonikerne opplevde fremdeles forfølgelse, og Paulus begynner brevet med å oppmuntre dem. Han peker på at de var kalt til dette Guds rike som de nå led for. Hvis de holdt ut, skulle de trøstes ved Kristi komme, mens deres forfølgere ville få smake Guds dømmende hånd. Den dagen Kristus kommer igjen, skal han vise seg herlig i sine hellige, mens de som har forkastet evangeliet, skal gå fortapt (1,5-12).

Paulus fortsetter med å si at Kristi komme finner ikke sted uten at det har skjedd andre begivenheter før dette. Det er feil, sier Paulus, å tro at Kristi annet komme kan finne sted uten at det passer inn i resten av Guds plan. Kristi gjenkomst skjer ikke før det har vært et alminnelig frafall, og "den lovløse" er blitt åpenbart. Han kalles vanligvis Antikrist, og han forsøker å få universalt herredømme. Antikrist er allerede virksom ved sin ånd, men han skal manifesteres i endens tid. Etter at dette har funnet sted, vil den Herre Jesus komme igjen og ødelegge ham (2,8).

Paulus følger opp forklaringen med etiske formaninger av praktisk art. Læren om Kristi komme skal ikke gjøre oss late, arrogante eller umoralske, men flittige, ydmyke og rene. Vi må ikke gå trett når det gjelder å gjøre det gode (3,6-13).

Presentasjon
1. Kristi herlige komme stadfestes på nytt 1,1-12
2. Hendelsene som går forut for Kristi komme 2,1-17
3. Formaninger til å leve et hellig liv i lys av Kristi komme 3,1-18

Walter A. Elwell
"Bibelguiden"
REX Forlag, 1997

Studiespørsmål

av Phil Layton:
2 Tessalonikerne 1
2 Tessalonikerne 2
2 Tessalonikerne 3

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
2 Tessalonikerne 1
2 Tessalonikerne 2
2 Tessalonikerne 3

lørdag 8. august 2020

Dagens bibellesning: Johannes 3-4

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Johannes 3 Johannes 3 Johannes 3 Johannes 3
Johannes 4 Johannes 4 Johannes 4 Johannes 4

Utvalgt andakt

Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg. Joh. 4,34

Guds vilje er vår lykke.

Vi har av naturen en forunderlig vrangforestilling om hva Guds vilje er. Vi ser gjerne i den noe tungt og dystert. Vi forbinder den med offer, forsakelse, kamp og nød. Men Guds vilje er vår lykke. Vår himmelske far vil oss ikke noe ondt. Hans mål er vårt vel. Han ser lenger enn vi. Han har alltid et evighetssikte.

Guds vilje er den mat vi må leve av. Den er ikke noe vi spør etter bare når vi finner det for godt og når det smaker oss. Vi er skapt for Guds vilje og lever av den som legemet lever av maten vi spiser. Guds vilje er kristenlivets føde.

Vi visner og dør når vi søker vår egen vilje. Vi vokser og lever til nytte når vi søker Guds vilje og gjør den.

Herre, lær meg derfor din vilje og gjør meg villig til å ville den. Jeg vet at den er veien til å komme nærmere deg.

Jesus gi seier at vilje og lengsel
kun i din vilje sin hvile attrår.

H. E. Wisløff
"Stille stunder på veien hjem"
Lutherstiftelsen, 1968

Studiespørsmål

av Phil Layton:
Johannes 3
Johannes 4

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Johannes 3
Johannes 4