Dagens bibellesning: Dommerne 7-11

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Dommerne 7	Dommerne 7	Dommerne 7	Dommerne 7
Dommerne 8	Dommerne 8	Dommerne 8	Dommerne 8
Dommerne 9	Dommerne 9	Dommerne 9	Dommerne 9
Dommerne 10	Dommerne 10	Dommerne 10	Dommerne 10
Dommerne 11	Dommerne 11	Dommerne 11	Dommerne 11

---

Utvalgt kommentar Jefta avla et løfte for Herren og sa:  "Hvis du virkelig vil overgi folket fra Ammon i min hånd, da skal det være slik at den som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender hjem i fred fra folket fra Ammon, skal tilhøre Herren.  Jeg skal ofre ham som brennoffer." … Da Jefta kom tilbake til sitt hus i Mispa, kom datteren hans ut for å møte ham med tamburiner og dans.  Hun var det eneste barnet hans.  Foruten henne hadde han verken noen sønn eller datter.  Da han fikk øye på henne, skjedde det at han flerret klærne og sa:  "Ve, min datter!  Du har ført meg ned i dyp sorg!  Du har blitt min smerte!  For jeg åpnet min munn overfor Herren, og jeg kan ikke tilbakekalle det." … og han gjorde med henne etter løftet han hadde avgitt. Dom 11,30-31 + 34-40 Jefta avla et tåpelig og forhastet løfte.  Han måtte nå ofre sin datter som brennoffer, dersom han skulle holde sin del av løftet.  Dette var ikke Guds ønske, Han hadde forbudt slik ofring.  Men dommertiden var en gudløs tid, hvor Israelsfolket fulgte sine egne tanker, Dom 21,25.  Jefta hadde kommet under dårlig innflytelse da han flyttet til landet Tob, Dom 11,3.  Det er ingen tegn som tyder på at han var en gudfryktig mann som levde etter Guds lov.  Det var ikke uvanlig for avgudsdyrkerne på denne tiden å ofre sine barn som brennoffer, 2. Kong 23,10 m. fl. Det er litt tvil blant bibelforskere om offeret innebar at Jeftas datter ble drept.  Man mener at datteren kunne bli ofret uten at det nødvendigvis innebar døden.  Dette ville i så tilfelle ikke være den vanlige bibelske oppfatningen av et brennoffer.  Også Hanna gav sin førstefødte til Herren.  Samuel ble gitt til Herren på den måten at han vokste opp i templet hos gudsmannen Eli.  Men i beretningen om Hanna og Samuel er det ikke snakk om et brennoffer. Bakgrunnen for spekulasjonen om Jeftas datter kanskje ikke ble drept er det fokus teksten har på hennes jomfrustand.  Hun gråter ikke over at hun skal dø, men over sin jomfrustand, jfr vers 37.  Videre står det i forbindelse med oppfyllelsen av løftet i vers 39, at hun ikke hadde kjent noen mann.  Dette kan være en antydning om at datteren fikk leve videre, men at hun aldri ble gift.  Dette ville også være et stort offer for Jefta, siden dette var hans eneste barn.  Å få etterkommere var meget viktig på denne tiden. Ulf Magne Løvdahl "Vanskelige vers i Bibelen" Frihet Forlag, 2000		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Dommerne 7 Dommerne 8 Dommerne 9 Dommerne 10 Dommerne 11

---

Dagens bibellesning: 1 Mosebok 24-27

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
1 Mosebok 24	1 Mosebok 24	1 Mosebok 24	1 Mosebok 24
1 Mosebok 25	1 Mosebok 25	1 Mosebok 25	1 Mosebok 25
1 Mosebok 26	1 Mosebok 26	1 Mosebok 26	1 Mosebok 26
1 Mosebok 27	1 Mosebok 27	1 Mosebok 27	1 Mosebok 27

---

Utvalgt kommentar 1 Mos 26,1-35 Sammenlign beretningen i v. 7-11 med det som er fortalt i kap. 12 og kap. 20.  Er der noen forskjell? Også Isak må ta imot bebreidelser av den vantro. Hvilke karaktertrekk hos Isak kommer frem i fortellingen om brønnene?  V. 15 og 18-22. Hvordan virker troen i en karakter som Isaks?  v. 27-28.  Legg merke til at det er hans fiender som har sett det som står i v. 28. Esaus flerkoneri fører stor ulykke med seg, v. 34 f.  Han akter heller ikke på løftene. Ord til ettertanke:  v. 24. Hans Høeg "Gransk skriftene" Lutherstiftelsens forlag		Minikommentarer av Peter Baronowsky: 1 Mosebok 24 1 Mosebok 25 1 Mosebok 26 1 Mosebok 27

---

Dagens bibellesning: Romerne 13-14

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Romerne 13	Romerne 13	Romerne 13	Romerne 13
Romerne 14	Romerne 14	Romerne 14	Romerne 14

---

Utvalgt andakt "Alt det som ikke er av tro, er synd." Rom 14,23 Troen, samvittigheten, det indre og gode hjerteforholdet til Gud, ja, det er hjertet og kilden til livet i det nye mennesket.  Mye er viktig i det åndelige livet; kjærlighet, ydmykhet, oppriktighet, gode gjerninger osv.  Men bare én ting er livet, er hjertet i legemet!  Det er troen, samvittigheten, den indre vissheten om å ha fred med Gud. Og grunnlaget for det er to ting.  Først og fremst at vi gjennom evangeliet og nåden i Kristus er frigjort fra den loviske trelldomsånden.  Har fått visshet om at vi har syndenes forlatelse, og nå lever i en evangelisk barnekårets Ånd, i et tillitsfullt vennskap med Gud. Dette er den første betingelsen og kilden til all sann gudsfrykt, all kjærlighet, lyst og kraft til det gode.  Mangler vi denne tillitsfulle barnekårets Ånd, da er alle Guds bud og vilje med oss vanskelig, tung og umulig.  Alle gjerninger blir bare trellens tvungne og uvillige tjeneste.  Og "så mange som bygger på lovgjerninger (sv: alle dem som omgås med lovens gjerninger), er under forbannelse". Det andre er at jeg må også være gjort maktesløs.  Så jeg selv ikke eier noen som helst kraft til å gjøre det gode, men synden samtidig gjennom loven bare blir sterkere og sterkere. Når jeg da har fått Skriftens løfter om Guds vennskap, når min Gud taler til meg:  "Barn, vær frimodig!  Dine synder er deg tilgitt!" − Å, da tennes livet i meg, da brenner hjertet mitt.  Da er han og hans åk herlig, og hans byrde er lett. Når min Gud har talt til meg:  Du er min, da går jeg videre med en salig hemmelighet i hjertet;  Jeg har en venn, en skatt, en herlighet som ikke kan sammenliknes med noe annet.  Da "driver denne Kristi kjærlighet meg" så herlig til å tjene ham i alt.  Til ikke lenger leve for meg selv, men for ham som er død og stod opp igjen for meg.  Her ser du hva som er hjertet og livet i all sann gudsfrykt! For at vi skal ha denne tro, denne visshet om at vi har fred med Gud, er det nødvendig at vi også vet at det livet, de gjerningene, jeg bevisst og med vilje gjør, er til behag for Gud.  At jeg gjør dem først og fremst fordi det er etter Guds ord og vilje. Jeg feiler nok daglig i all min svakhet.  Men det hører inn under de synder jeg hver dag bærer fram for Gud i "Fader vår", og ber:  "Forlat oss vår skyld!".  Og som jeg da tror jeg har en evig forlatelse for. Men det livet som er mitt virkelige liv, det jeg bevisst og villet gjør som min egen gjerning, det må stemme overens med Ordet.  Ellers vil det ikke samstemme med troen og med Guds vilje. Denne bevisstheten, som vi kan kalle troen i gjerningene, er egentlig den troen apostelen taler om i vårt tekstord:  "Alt det som ikke er av tro, er synd". Alt det som ikke strømmer ut fra et slikt hjerte, som først er benådet gjennom den rettferdiggjørende troen på Kristus, og lever i vennskap med Gud.  Og for det andre:  som anser Guds vilje som lov for sitt liv, og gjør gjerningene sine med den innstilling at de er i pakt med Guds vilje. − Alt det som ikke strømmer ut fra denne kilden, det er synd. Her ser vi hvordan det første budet er kilden og grunnlaget for at alle de andre budene skal kunne oppfylles.  At Gud er hjertets Gud.  At hjertet over alle ting tror, elsker og fryktet Gud.  Dette er hovedsaken i alt kristent liv. Det er ikke uten grunn vi bruker så mange ord på dette.  For nest etter det store hovedpunktet om hvordan vi rettferdiggjøres ved tro, er dette det største og viktigste lærepunktet; hva som er et rett kristent liv, eller gode og velbehagelige gjerninger for Gud.  Derfor har også djevelen gjennom alle tider først og fremst brukt all sin makt til å forvrenge disse to hovedpunktene. Ser vi på Kristi egen tid, oppdager vi at det var nettopp på disse to punktene læren ble forvrengt.  Alt det Herren lærte, gikk først og fremst ut på at intet levende menneske var rettferdig i Guds øyne.  At all rettferdighet innfor Gud bare bestod i at "han (Kristus) gikk til Faderen".  Dernest at bare utvortes gjerninger ikke gjorde et menneske velbehagelig for Gud.  Gud ville ha hjertet! Den som nå virkelig vil ha det rett med Gud, vandre på hans veier og leve et rett kristent liv, må prøve seg ut fra alt dette.  Det er forferdelig for et skuespill som framføres på dette området.  For riktignok vil jo mange leve et kristent liv, men glemmer totalt selve hovedsaken og grunnlaget for dette; at vi lever i vennskap med Gud, i troen på at vi har hans velbehag. "La oss ikke friste Kristus!".  Han ser godt hvordan du har det.  Han ser etter troen!  Hva hjelper det deg om du så virkelig anstrenger deg med din gudsfrykt og kristendom, hvis Herren likevel til sist forkaster alt sammen som hykleri og synd?  For alt det som ikke er av tro, er synd. C. O. Rosenius "Husandaktsboka" Arven Forlag, 1999		Studiespørsmål av Phil Layton: Romerne 13 Romerne 14 Minikommentarer av Peter Baronowsky: Romerne 13 Romerne 14

---

Dagens bibellesning: Matteus 17-19

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Matteus 17	Matteus 17	Matteus 17	Matteus 17
Matteus 18	Matteus 18	Matteus 18	Matteus 18
Matteus 19	Matteus 19	Matteus 19	Matteus 19

---

Utvalgt kommentar Da kom disiplene til Jesus mens de var for seg selv, og sa: "Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?" Jesus sa til dem: "På grunn av deres vantro. For sannelig sier Jeg dere: Hvis dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra til dit! Og det skal flytte seg. Og ingenting skal være umulig for dere." Matt 17,19-20 Problemene med disiplene denne gangen var ikke at de ikke hadde nok tro, men at de manglet tro. Hvis de bare hadde hatt tro som et lite sennepsfrø ville de kunne ha gjort store under. Et lite sennepsfrø er noe av de minste vi kan tenke oss, men det er levende. Troen behøver nødvendigvis ikke være så stor, bare den er en levende tro. Tro er egentlig et samarbeid med Gud, og ingen som virkelig kjenner Gud vil tvile på at han kan både skape, flytte eller fjerne fjell. Betyr det Jesus her sier at hvis jeg har tro så kan jeg gjøre akkurat det jeg selv vil? Hvis vi har fått den oppfatningen da har vi ikke fått med oss Bibelens undervisning og sammenhengen fra resten av Ordet. Jesus underviste om noen grunnpilarer som må være tilstede når vi ber. Fire av disse er følgende: 1. Bønnen må være i Jesu navn. Joh 14,12-13. Dette betyr ikke at vi bare legger til ordene "i Jesu navn, Amen." Men det betyr at det jeg ber om må være i overensstemmelse med Jesu vilje. Når vi ber i Jesu navn, har vi hans autoritet. På samme måte som en ambassadør representerer Norge og kommer i regjeringens navn. Han kan ikke som ambassadør fritt uttale seg etter sitt eget ønske, han formidler regjeringens synspunkter. Når vi ber i Jesu navn, ber vi i overensstemmelse med Kristi ånd og vilje. 2. Den som ber må adlyde Kristus og Hans ord. 1 Joh 3,22. Dette betyr at vi må leve i et vedvarende fellesskap med Herren og i lydighet handle etter Hans ord. Når vi gjør det vil Gud lede oss etter sin vilje og lære oss å be om det som er rett. Salme 37,4 sier at hvis vi gleder oss stort i Herren, så skal han gi oss det vårt hjerte ønsker. Dette betyr at når jeg gleder meg i Herren så vil mitt hjerte være rett innfor Gud og han vil da kunne gi meg det hjertet begjærer. 3. Bønnen må være i overensstemmelse med Guds vilje. 1 Joh 5,14-15. Dette var vi forståvidt inne på under punkt en. Vi må alltid huske på at vi er Guds barn. Ofte ber vi nok også som barn. Det hender at små barn ber om noe som ikke er bra for dem. Hvis din 3 år gamle sønn ber om å få leke med brødkniven, så sier du nei, selv om han gjerne vil. Bibelen viser oss også i Jakob 4,3 at vi ikke får fordi vi ber galt "for at dere skal sløse det bort i deres lyster." Bønn handler ikke om å kommandere Gud, men om å leve i Hans nærhet, lære Han å kjenne, for å kunne be i samsvar med Hans hjerte. 4. Enkelte ganger må bønnen ledsages av faste. Matt 17,21. Dette minner oss på at vi også har en kamp mot "maktene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i denne tidsalders mørke, mot ondskapens åndelige hærer i himmelrommet" Ef 6,12. Ulf Magne Løvdahl "Vanskelige vers i Bibelen" Frihet Forlag, 2000		Studiespørsmål av Phil Layton: Matteus 17 Matteus 18 Matteus 19 Minikommentarer av Peter Baronowsky: Matteus 17 Matteus 18 Matteus 19

---

Dagens bibellesning: Jesaja 34-39

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Jesaja 34	Jesaja 34	Jesaja 34	Jesaja 34
Jesaja 35	Jesaja 35	Jesaja 35	Jesaja 35
Jesaja 36	Jesaja 36	Jesaja 36	Jesaja 36
Jesaja 37	Jesaja 37	Jesaja 37	Jesaja 37
Jesaja 38	Jesaja 38	Jesaja 38	Jesaja 38
Jesaja 39	Jesaja 39	Jesaja 39	Jesaja 39

---

Utvalgt andakt "Sei til dei urolege hjarto:  Ver frimodige, ver ikkje redde!  Sjå, der er dykkar Gud!  Han kjem med straff.  Gud vil gjera attergjeld.  Sjølv kjem han og frelser dykk." Jes 35,4 Også ein kristen veit kva det er å bera på eit hjarta fullt av uro og angst.  Den smale livsvegen gjer han så mang ein gong skjelvande og redd, og dei mange tinga som grip inn i livet vårt og som ofte kjem både uventa og bakvendt, får hjarta til å slå i uro og otte.  Men det som skaper mest uro hjå ein ærleg kristen, er dei såra synda slår i sjela vår og dei kalde dødsmaktene som ofte held på å sløkkja varmen i ånda vår. I slike tider er det lett å komma inn i gjerningsstrev.  Og når Sinai ligg oss nærare enn Golgata, blir hjarta alltid uroleg og dommen heng over oss; for berre nåden gjer fri.  Men her i dette ordet vil Gud seia til alle desse veike og skjelvande sjelene at hjarta hans bankar av trong til å trøysta, meir enn noko morshjarta lengtar etter å få redselen bort frå det skræmde barnet sitt.  Du skal ikkje vera redd, ver frimodig, seier han. Høyr dette, du urolege hjarta!  Ver trygg på at det han lovar, det held han!  Han vil stilla uroa hjå alle som kviler på ordet hans.  Ver ikkje redde!  For eg er med deg, seier Herren.  "Ikkje eitt våpen dei smir imot deg, skal visa seg gagnleg.  Kvart klagemål dei reiser mot deg, skal du få kjent grunnlaust.  Det er den lut som Herrens tenarar får, den rett eg gjev dei, seier Herren."  Jes 54,17. Skjønt jeg ei kan tro det som jeg ville, er dog saken alltid like sann. Ei i tvil jeg vil min fred forspille, for min Jesus aldri lyve kan. (Syng for Herren 311, 3.) Ludvig Hope "Eit Ord i Dag" Lunde Forlag		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Jesaja 34 Jesaja 35 Jesaja 36 Jesaja 37 Jesaja 38 Jesaja 39

---

Dagens Bibellesning: Job 13-14

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Job 13	Job 13	Job 13	Job 13
Job 14	Job 14	Job 14	Job 14

---

Utvalgt kommentar Job 14, 1-4 "Et menneske" − allerede deri ligger tanken på det begrensede og skrøpelige.  "Født av en kvinne," dermed understrekes det enda sterkere.  Menneskelivet er ikke bare usselt, men også kortvarig.  Og dertil kommer at dette kortvarige liv er "mettet av uro", − av fredløs, utilfredsstillet higen og av smerter og skuffelser.  V. 1.  Mennesket er å ligne med blomsten; om den skyter raskt opp og kan nå en skjønn blomstring, falmer den snart, visner og dør.  Alt er forgjengelighet underlagt. − Eller livet er likt en skygge, det er like lett bevegelig, like intetsigende og ustadig.  Ingen kan holde fast ved livet; det svinner bort som en skygge. − I sin harde lidelse og dype anfektelse ser Job bare denne ene siden ved menneskelivet.  V. 2. Men enda mennesket er så usselt og skrøpelig, holder Gud sitt øye over det og kaller det til regnskap.  Han "fører det fram for sin domstol".  Det kan ikke unnskylde seg med sin ringhet.  Gud tar ikke hensyn til det.  V. 3.  Job mener dette er ubarmhjertig og hardt.  Mennesket er kommet av urene foreldre.  Derfor er det urent.  Slik er de unngåelige lover i åndens verden.  Fra dem er det ikke én unntagelse.  Job går i rette med Gud fordi han likevel krever menneskene til ansvar.  V. 4. Job 14, 5-6 Når Gud selv har fastsatt et menneskes levetid, og det er så kort, v. 5, hvorfor kan han da ikke vende seg bort fra det og la være å våke så strengt over dets vandel og straffe dets synd?  Dets liv er tungt og slitsomt som en dagarbeiders.  Men selv dagarbeideren har den glede å se fram til hvile og ro når kvelden kommer.  Kunne da ikke Gud i det minste la menneskene få den gleden? − For Job var døden det siste.  Han kjente ikke til den fryd og sabbatsro som venter når livets travle dag er endt.  V. 6. Fredrik Wisløff "Det Gamle Testamente" Lutherstiftelsens Forlag, 1946		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Job 13 Job 14

---

Dagens Bibellesning: Salmenes bok 18-20

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Salme 18	Salme 18	Salme 18	Salme 18
Salme 19	Salme 19	Salme 19	Salme 19
Salme 20	Salme 20	Salme 20	Salme 20

---

Utvalgt andakt Herrens ord "Herrens lov er fullkomen, ho gjev sjela nye krefter.  Herrens lovbod er å lita på, det gjer den urøynde vis." Sal 19,8 Eit tre vert verdsett etter den frukta det ber, ikkje etter mengda med blad.  Verdien av ei bok ligg i den verknaden ho har, ikkje i storleiken eller utstyret hennar.  Såleis må vi verdsetja Herrens ord òg etter den verknaden det har på oss. Ein kjend mann har sagt:  Eg har mange bøker som eg ikkje kan setja meg ned og lesa.  Dei er gjerne gode og sunne, men dei er som koparmynt − det skal ei stor mengd til for å koma opp i ein liten sum.  Det finst sølvbøker og nokre få gullbøker; men eg har éi bok som veg opp alle saman, og den boka heiter Bibelen. Herrens lov er fullkomen.  Med Herrens lov meiner David heile Ordet som Gud har openberra.  Som sola provar sin verdi ved å lysa og varma, såleis provar Herrens ord òg sin herlegdom ved å "gje sjela nye krefter".  Vi kan ikkje leggja fram matematiske prov på at Ordet er frå Gud; men vi har kjent korleis det verkar på hjarto våre, og denne verknaden kan berre Gud skapa. Den beste måten å læra å kjenna Bibelens verdi på, er å bruka han.  Ingen prov er sikrare enn dei som røynsla gjev.  Eg veit at sola gløder, for ho varmar meg.  Eg veit òg at Bibelen er frå Gud, for han har endra hjarta mitt og livet mitt.  Han gjer den urøynde vis.  Han skaper glede i hjarta og leier den ærlege på den rette vegen. Edin Holme "For kvar dag" Lunde Forlag, 2000		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Salme 18 Salme 19 Salme 20

---