tirsdag 20. oktober 2020

Dagens bibellesning: 2 Krønikebok 21-24

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

2 Krønikebok 21 2 Krønikebok 21 2 Krønikebok 21 2 Krønikebok 21
2 Krønikebok 22 2 Krønikebok 22 2 Krønikebok 22 2 Krønikebok 22
2 Krønikebok 23 2 Krønikebok 23 2 Krønikebok 23 2 Krønikebok 23
2 Krønikebok 24 2 Krønikebok 24 2 Krønikebok 24 2 Krønikebok 24


Utvalgt kommentar

Akasja var førtito år gammel da han ble konge, og han var konge i ett år i Jerusalem. Hans mors navn var Atalja, datter av Omri. 2 Krøn 22,2

2. Kongebok 8,26 sier: "Akasja var tjueto år gammel da han ble konge, og han var konge i ett år i Jerusalem. Hans mors navn var Atalja, datter av Omri, Israels konge."

For den vanlige bibelleser oppleves disse to avsnittene fra Bibelen som motsigelser. Var Akasja 22 eller 42 år da han ble konge? Liberale forkynnere har en enkelt forklaring: "Her har man rett og slett skrevet feil." Men jeg tror ikke at en fullkommen Gud som har gitt oss en ufullkommen bok. Jesu ord om Skriften er også med å understreker at Bibelen er fullkommen, jfr Matt 5,18 og Luk 16,17. Ikke alle vanskeligheter i Skriften er like lett å forklare, dette er en av dem. Men nedenfor vil jeg gi to mulige forklaringer som er gjengitt i boken "Things Hard to Be Understood" av David W. Cloud.

1. Akasja var 22 år da han ble konge, og sønn av kong Joram. Han regjerte først et år sammen med sin far, i det ellevte året han var konge, 2. Krøn 21,18, 2. Kong 9,29. Deretter var han selv konge ett år. Han besteg tronen i året 894 f. Kr. Dersom vi teller 42 år bakover i historien, kommer vi til det året da Omri ble konge. Med andre ord; Akasja var 22 år da han ble konge, men det var det 42. året av den ugudelige regjeringstiden som ble startet av hans bestefar, Omri. Uttrykket "førtito år" skal da forstås som en 42 år gammel sønn av et kongedømme som ble grunnlagt av Omri.
2. Akasja var 42 år da han ble konge i Juda. Han behøver ikke å være Jorams fysiske sønn. Han kan ha vært sønn i betydningen, stesønn, siden hans mor var Jorams kone. Det er godt mulig at han ble salvet til konge da han var 22 år, men ikke fikk sitte på tronen før han ble 42 år gammel.

Ulf Magne Løvdahl
"Vanskelige vers i Bibelen"
Frihet Forlag, 2000

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
2 Krønikebok 21
2 Krønikebok 22
2 Krønikebok 23
2 Krønikebok 24


mandag 19. oktober 2020

Dagens bibellesning: 5 Mosebok 1-3

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

5 Mosebok 1 5 Mosebok 1 5 Mosebok 1 5 Mosebok 1
5 Mosebok 2 5 Mosebok 2 5 Mosebok 2 5 Mosebok 2
5 Mosebok 3 5 Mosebok 3 5 Mosebok 3 5 Mosebok 3


Utvalgt kommentar

Femte Mosebok

Hebr.: "hadebharim": "Ordene", Septuaginta (LXX), den greske oversettelse av GT kaller boken "To deuteronomion touto": "Denne andre loven" med bakgrunn i den jødiske betegnelsen "Mishneh hatorah": Lovens gjentagelse. Latin: "Deuteronomium".
Jesus Kristus sier: "For dersom dere trodde Moses, ville dere ha trodd Meg. Han skrev jo om Meg. Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro Mine ord?" (Joh 5,46-47).
Femte Mosebok begynner med de påminnelsene Moses gav folket på Moab-slettene, om hvordan Herren førte dem fra Sinai fram til Jordan (1 – 4). Deretter minner Moses om Guds lov til folket sammen med en rekke taler som formaner folket som skal komme inn i Kanaan (5 – 26). Deretter kommer et særlig avsnitt om forbannelse og velsignelse, om fornyelse av pakten og formaning til å velge livet framfor døden (27 – 30).
Siste avsnitt inneholder Moses' siste ord og formaninger og beretningen om Moses død (31 – 34).
Ved Moses legger Herren i denne boken Israel sterkt på hjertet at de må lyde og følge Guds ord og bud.
Introduksjon til 5. Mosebok
"Bibelen, Guds Ord"
Bibelforlaget, 1997

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
5 Mosebok 1
5 Mosebok 2
5 Mosebok 3


søndag 18. oktober 2020

Dagens bibellesning: Hebreerne 11-13

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Hebreerne 11 Hebreerne 11 Hebreerne 11 Hebreerne 11
Hebreerne 12 Hebreerne 12 Hebreerne 12 Hebreerne 12
Hebreerne 13 Hebreerne 13 Hebreerne 13 Hebreerne 13


Utvalgt andakt

Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid. Hebr. 13,8

Tanken strekker seg ofte på tå for å titte inn i fremtiden. Noe ser den og forskrekkes. Mer aner den ligger der og venter, og det fyller den med uro. Det meste har dog Gud i sin visdom skjult for oss – og godt er det.

Men en ting vil han vi skal vite, og det ber han oss holde fast ved under alt som skjer: Jesus er alltid den samme. Hans kraft og nåde, hans trofasthet og langmodighet, hans plan og hans vilje er uforanderlig – evig.

Vi kan ikke ved vår synd forandre Guds kjærlighet. Vi kan ikke ved vår ulydighet gjøre Guds makt til intet. Vi kan vende oss bort fra hans frelsende kjærlighet og ved vår ulydighet hindre at hans makt blir oss til del. Men vi kan ikke forandre Gud. Han er evig den samme. Er vi troløse, så er han trofast, og han kan ikke fornekte seg selv.

Gud skje lov at det står fast: Jesus Kristus er i går og i dag den samme. Ingen har kunnet forandre den oppstandne seiersfyrstes makt. Vei har han alle steder.

I himmelen lovsynger englene ham. Vi vil være med og synge ham lovsanger her fordi han alltid er den samme uforanderlige Frelser.

H. E. Wisløff
"Stille stunder på veien hjem"
Lutherstiftelsen, 1968

Studiespørsmål

av Phil Layton:
Hebreerne 11
Hebreerne 12
Hebreerne 13

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Hebreerne 11
Hebreerne 12
Hebreerne 13

lørdag 17. oktober 2020

Dagens bibellesning: Apostlenes gjerninger 7-8

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Apostlenes gjerninger 7 Apostlenes gjerninger 7 Apostlenes gjerninger 7 Apostlenes gjerninger 7
Apostlenes gjerninger 8 Apostlenes gjerninger 8 Apostlenes gjerninger 8 Apostlenes gjerninger 8


Utvalgt andakt

Herrens engel talte til Filip og sa: Stå opp og gå mot syd, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde. Ap.gj. 8,26

Filip sto midt oppe i et rikt vekkelsesarbeid i Samaria. Da kom plutselig Herrens ord til ham at han skulle bryte opp og dra mot syd.

Filip forsto ganske sikkert ikke hvorfor. Han syntes vel at det var så urimelig at han skulle avbryte sitt rike virke og gå til et annet sted. Men enda mer urimelig ble det ved de ordene som ble føyd til: "Denne vei er øde." Hva hadde han da der å gjøre?

Men Filip var lydig. Han sto opp og gikk. Da fikk han oppleve at på den øde veien var det en som trengte ham. Gud hadde sett en mann som kjempet sin ensomme kamp på en øde vei og sendte bud på sin tjener for å komme denne sjel til hjelp. Hvilken omsorg Gud har for den enkelte!

Slik fører Gud oss av og til på en vei som tilsynelatende synes øde. Det er en som venter på oss da, en lengtende sjel som trenger hjelp. Gud arbeider i det skjulte og leder sine tjeneres skritt dit hvor han trenger dem.

Da blir den øde veien nåde, og du blir til nytte også der. Gå derfor trøstig Herrens veier.

H. E. Wisløff
"Stille stunder på veien hjem"
Lutherstiftelsen, 1968

Studiespørsmål

av Phil Layton:
Apostlenes gjerninger 7
Apostlenes gjerninger 8

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Apostlenes gjerninger 7
Apostlenes gjerninger 8

fredag 16. oktober 2020

Dagens bibellesning: Nahum 1-3

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Nahum 1 Nahum 1 Nahum 1 Nahum 1
Nahum 2 Nahum 2 Nahum 2 Nahum 2
Nahum 3 Nahum 3 Nahum 3 Nahum 3


Utvalgt kommentar

Profeten Nahum

Byen Ninive i Assyria hadde fått kjenne Den ene sanne Gud. Under Jonas forkynnelse hadde denne store hedningebyen omvendt seg, og i Sin store barmhjertighet hadde Gud holdt Sin dom tilbake. Men hundre år senere forkynner Nahum at denne samme byen kommer til å falle. Assyrerne forlot troen på den sanne Gud og vendte tilbake til vold, avgudsdyrkelse og hovmod, slik det hadde vært før. Som et resultat av dette skal Babylon utslette byen så fullstendig at det ikke skal bli spor igjen etter den. Denne profetien ble oppfylt til minste detalj.

Det hebraiske ordet "nahum" ("trøst", "lindring") er en forkortet form av "Nehemja" ("Herrens trøst"). Utslettelsen av Assyrias hovedstad er et budskap om trøst og lindring for Juda og for alle andre som lever i frykt for assyrernes grusomhet. Tittelen til denne boken i den greske og latinske Bibelen er henholdsvis "Naoum" og "Naum".

Introduksjon til Nahum
"Bibelen, Guds Ord"
Bibelforlaget, 1997

 

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Nahum 1
Nahum 2
Nahum 3


torsdag 15. oktober 2020

Dagens Bibellesning: Ordspråkene 31

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Ordspråkene 31 Ordspråkene 31 Ordspråkene 31 Ordspråkene 31


Utvalgt kommentar

Det er ikke for konger, Lemuel, det er ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å ha lyst på sterk drikk, så de ikke skal drikke og glemme loven og fordreie retten for alle undertrykte. Gi sterk drikk til den som holder på å gå under, og vin til dem som er bitre i sjelen. La ham drikke og glemme sin fattigdom og ikke lenger huske på sin elendighet. Ordsp 31,4-7

Dette avsnittet viser oss at å drikke vin eller sterk drikk kan ha alvorlig virkning for oss. Derfor er det ekstra viktig for den som innehar en lederstilling å ikke drikker alkohol. Det står om Johannes i Luk 1,15 "For han skal være stor for Herren, og han skal verken drikke vin eller sterk drikk." Ordspr. 20,1 sier: "Vinene er en spotter, sterk drikk er en bråkmaker. Hver den som føres vill av den, er ikke vis." Men hvorfor sier Bibelen at den som går fortapt og er bitre i sjelen kan drikke? Det er to vanlige forklaringer til vers 6–7.

1. For det første er det dem som hevder at det i disse versene er tale om alkoholens egentlige hensikt, som medisin. Dem som omtales med uttrykket "holder på å gå under" eller "er bitre i sjelen" er mennesker som er syke. Da er det tillatt å benytte alkohol som medisinsk behandling, jfr 1. Tim 5,23.
2. Den andre tolkningen er at Bibelen ofte gir uttrykk for at Herren tillater dem som ikke følger Hans ord å fortsette i sin synd. Utsagnet blir da å forstå på følgende måte: "Gi dette til dem som allerede er fortapt, men vil du være vis så hold deg borte fra vinen."

Selv om en del av de bibelvers som omtaler bruk av alkohol, omtaler mennesker som drikker mye og blir beruset, skiller ikke Bibelen mellom det som i dag blir kalt "måtehold" og dem som drikker seg beruset. Her konstateres det enkelt og greit; "det er ikke for konger å drikke vin," Og når det gjelder Johannes, handler det heller ikke om at "måtehold" er greit, mens å drikke seg beruset er galt. Om Johannes stod det: "han skal verken drikke vin eller sterk drikk." En annen oversettelse sier det slik: "Vin og sterk drikk skal han ikke smake."

Ulf Magne Løvdahl
"Vanskelige vers i Bibelen"
Frihet Forlag, 2000

 

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Ordspråkene 31


onsdag 14. oktober 2020

Dagens Bibellesning: Salmenes bok 120-121

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Salme 120 Salme 120 Salme 120 Salme 120
Salme 121 Salme 121 Salme 121 Salme 121


Utvalgt andakt

Jeg løfter mine øyne opp til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra? Sal 121,1

Den Salmen som dette ordet er hentet fra, bærer i den hebraiske grunntekst overskriften: en åndelig vise ved oppstigningen.

Paulus nevner salmer, lovsanger og åndelige viser i et par av sine brev. Det er alt sammen overskrifter hentet fra Salmenes bok, og vi blir på denne måten minnet om å gjøre flittig bruk av Salmenes bok i vårt bønneliv.

Derfor er det rett og slett villfarelse og misbruk av Guds ord når en henviser til disse ordene for å gi bibelsk autoritet til de viser som lages i dag, og som brukes til overmål i våre kristne forsamlinger. De er ofte alt annet enn åndelige, og av og til inneholder de ikke noe Guds ord i det hele tatt. Med dette skal ikke være sagt at ikke også disse visene, når de har et kristent innhold, kan ha sin betydning i våre forsamlinger. Men ingen har rett til å karakterisere dem med Guds ord om de åndelige viser.

Som sagt er Salme 121 en åndelig vise ved oppstigningen. Jerusalem ligger høyt, omgitt av fjell. Når folkeskarene dro dit opp til de store høytidene, sang de underveis. Det var en høytidsskare som sang med lovsangsrøst. Sal 42,5.

"Jeg løfter mine øyne opp til fjellene" – er uttrykk for hvordan de løfter blikket opp dit der Gud åpenbarer seg. I Jerusalem lå templet. Der var stedet der Gud åpenbarte seg på en særskilt måte for sitt folk i gammeltestamentlig tid.

"Jeg løfter mine øyne opp til fjellene" – betyr for oss i dag også å løfte blikket opp dit hvor Gud åpenbarer seg for oss som kristne. Først og fremst er det å løfte blikket til Golgata og se det som skjedde der! Det er å løfte blikket til alle Guds løfter i Guds ord! Og det er også å løfte blikket mot det fullkomne Guds rike – det nye Jerusalem – som vi er på vandring mot.

Å gjøre dette er det samme som å løfte blikket mot Herren selv! Og fra ham kommer all hjelp!

Øivind Andersen
"Ved kilden"
Lunde Forlag, 1977

 

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Salme 120
Salme 121