mandag 25. mai 2020

Dagens bibellesning: 2 Mosebok 29-32

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

2 Mosebok 29 2 Mosebok 29 2 Mosebok 29 2 Mosebok 29
2 Mosebok 30 2 Mosebok 30 2 Mosebok 30 2 Mosebok 30
2 Mosebok 31 2 Mosebok 31 2 Mosebok 31 2 Mosebok 31
2 Mosebok 32 2 Mosebok 32 2 Mosebok 32 2 Mosebok 32

Utvalgt kommentar

Salveoljen

2 Mos 30,22–33
Av myrra, kanelbark, kalmus, kasia og olivenolje skal Moses lage en salve. Denne salveolje skal han stryke over de ting som skal plaseres i templet: først selve tabernaklet, så arken, skuebrødsbordet, den sjuarmede lysestaken, røkofferalteret, brennofferalteret og kobberbekkenet, − og over alle de redskaper som hørte med til disse ting. Derved skulle alt dette bli innvidd og helliget til gudstjenestlig bruk. "Du skal hellige dem, så de blir høyhellige". Likeledes skal Aron og hans sønner innvies til sin prestetjeneste ved å overstrykes med denne salveolje. Og etter dem alle som siden skal være prester for Herren.
Men også salveoljen selv var hellig. Derfor måtte den ikke anvendes til annet bruk enn det som her var foreskrevet. Og heller ikke måtte det lages maken til den. Det var forbundet med dødsstraff å bryte denne forordning.

Den hellige røkelse

2 Mos 30,34–38
Av forskjellige slags krydderier som nærmere blir bestemt og av virak skal Moses lage røkelse. Virak har en sterk vellukt og anvendtes derfor meget til gudstjenestlig bruk. Røkelsen skal krydres med salt, men ellers ikke blandes med noe, således at den er "ren" og "hellig". Når så en del av dette med en morter er støtt til pulver, skal det legges "foran vitnesbyrdet" (arken) d. v. s. på røkofferalteret som var plasert i Det hellige, rett foran inngangen til Det allerhelligste. – Om røkelsen gjelder videre det samme som for salveoljen: den må ikke anvendes til profant bruk, og ikke etterlignes. Begge deler var forbunnet med dødsstraff.
Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente"
Lutherstiftelsens Forlag, 1946

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
2 Mosebok 29
2 Mosebok 30
2 Mosebok 31
2 Mosebok 32


søndag 24. mai 2020

Dagens bibellesning: 2 Korinterne 11-13

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

2 Korinterne 11 2 Korinterne 11 2 Korinterne 11 2 Korinterne 11
2 Korinterne 12 2 Korinterne 12 2 Korinterne 12 2 Korinterne 12
2 Korinterne 13 2 Korinterne 13 2 Korinterne 13 2 Korinterne 13

Utvalgt andakt

Ha det samme sinn. 2 Kor 13,11

Apostelen formaner her til samdrektighet og ydmykhet i forholdet til våre medmennesker.

Skulle så noen mene at akkurat dette med samdrektighet og ydmykhet i de daglige medmenneskelige forhold ikke var så viktig et emne for en apostels formaninger, og for opplyste kristne å prøve seg på, –. Da vil nok livets skole ganske snart overbevise oss om noe annet. For akkurat manglende ydmykhet og samdrektighet fører gang på gang både oss og andre ut i store fristelser. Og fører også skam over Jesu navn.

Derfor har heller ikke Jesus Kristus ansett det for smått til å ta det samme emnet opp i sine taler til folket. I Bergprekenen sier han f. eks.: "Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden". Og i Luk 14 lærer han oss at vi ikke skal søke etter den øverste plassen ved bordene.

Vi skal holde klart for oss at den rette kristendommen vil lære sine barn å leve rett og lykkelig i alle forhold. Vil lære oss å leve dagliglivet, så vi ikke skal sveve i høytflyvende teorier, men glemme alt vi har lært straks vi møter livets hverdag. Tvert imot skal vi i det daglige liv minnes om "alt som er sant, godt og rent, og de ting som det tales vel om".

Med denne formaningen vil da apostelen si: En kristen skal i livet sitt ikke være egenrådig og selvopptatt, slik at han skal ha alt etter sitt eget hode. Han må også la andres forstand, meninger og måte å gjøre tingene på, få komme til. Når det ikke er noe som konkret strir mot Guds ord og vilje.

Her tar apostelen opp en tendens som sitter spesielt dypt i ethvert menneskes natur: selvopptatthet og selvklokskap. Dette ser vi allerede hos små barn. Så snart de har begynt å tale, begynner tendensen til å trette og bli egenrådige. Forøvrig ser vi i hele menneskelivet så mange eksempler som bare bekrefter det gamle ordtaket om at "der er like mange meninger som der er hoder". Alle og enhver synes hans forstand og framgangsmåte alltid er den beste.

Hvis vi så følger denne vår natur, og alltid vil kjempe for det vi selv mener, må det jo nødvendigvis alltid bli en uavlatelig strid og uenighet mellom menneskene. Derfor er det et spesielt tegn på stor nåde og visdom, når en kristen tar til seg denne lærdommen; tidlig venner seg til å gi etter for andre. Og heller er kritisk til sin egen mening og forstand, enn alltid å skulle kjempe for denne.

Dette er den allmenne lærdommen Paulus her vil gi oss. Men hvis nå denne tilbøyeligheten til selvopptatthet virkelig ligger så dypt rotfestet i vår natur som vi nå sier, da må vi jo være forberedt på at den også vil gjøre seg gjeldende på det åndelige området.

Derfor er det om å gjøre at vi er opptatt med å innprente oss alle de formaningene til åndelig enhet eller samdrektighet, som vi finner i apostlenes brever. Om denne åndelige enhet lærer Paulus oss at selv om vi ikke alle har samme oppfatning av ethvert spørsmål, noe vi heller ikke kan vente, når "vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis", skal vi likevel "legge vinn på å bevare Åndens enhet i fredens bånd".

Det vil si at vi, som med et sterkt bånd av fred og kjærlighet, skal holde sammen, eller fast på, den enhet som Ånden har virket. Ikke minst fordi vi jo også har de samme og aller største og viktigste tingene sammen, vi som i Kristus er "ett legeme og én ånd".

Denne enhet i ånd og i tale er sannelig viktig. Hvis f. eks. noen synes de har bedre lys og forstand enn alle de andre i en eller annen sak, og ved å forfekte dette skaper uro og splittelse blant dem som allerede er frelst og forenet i Kristus, –. Da gjør han med dette mye mer ondt enn om han hadde beholdt sitt lys og sin forstand for seg selv.

Ja, av Rom 14 lærer vi at selv om det virkelig var sannheten du kjempet for, så kan det komme til å skje på en slik måte at du drar sjelene bort fra deres "enfoldige troskap mot Kristus". Og har dette skjedd, da sier apostelen at du har "ødelagt den som Kristus døde for", og at "da fører jo din kunnskap til at den svake går fortapt".

Den åndelige enheten, og det at sjelene får beholde sin enfoldige troskap mot Kristus, er av helt avgjørende betydning. Ja, så viktig at framfor å risikere uro inn over dette, må du heller tie alle ditt livs dager, og bare "ha din tro for deg selv framfor Gud".

Faren ved å uroe enhet og samdrektighet er langt større og dypere enn vi aner. Dette er da også grunnen til at apostlene gir oss så mange og alvorlige formaninger på dette området. Formaninger som disse: "Jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle fører den samme tale, og at det ikke må være splittelse blant dere".

Og igjen: "Ha det samme sinn, lev i fred med hverandre! Og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere!"

C. O. Rosenius
"Husandaktsboka"
Arven Forlag

Studiespørsmål

av Phil Layton:
2 Korinterne 11
2 Korinterne 12
2 Korinterne 13


Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
2 Korinterne 11
2 Korinterne 12
2 Korinterne 13

lørdag 23. mai 2020

Dagens bibellesning: Lukas 5-6

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Lukas 5 Lukas 5 Lukas 5 Lukas 5
Lukas 6 Lukas 6 Lukas 6 Lukas 6

Utvalgt andakt

I disse dager skjedde det at han gikk opp i fjellet for å be. Og han ble der hele natten i bønn til Gud. (Lukas 6,12)

En kjent kvinnelig fotballspiller, Nilla Fischer, ble intervjuet av Dagens Nyheter våren 2007. Hun hadde allerede da festet blikket på VM i fotball i Kina. Artikkelen beskrev den lange veien til målet og det harde treningsprogrammet som hun og de andre spillerne måtte innordne seg etter. Det handler om at vekkerklokken ringer klokka fem om morgenen. Det handler om 90 minutters "powerwalk" fire dager i uken, "ensom, monoton fettforbrenning i Malmös mørke gater med bare avisbud og en og annen tom buss som de eneste, ikke spesielt entusiastiske tilskuere". Det er drømmen om Kina som får henne opp av sengen. "... ved hver eneste tung økt tar jeg fram Kina", sier hun. Så kommer den setningen som kanskje er artikkelens viktigste: "Få har sett selve treningen, mange har lagt merke til resultatet".

Jeg vet ikke hvordan ditt åndelige treningsprogram ser ut. Jeg vet ikke hvor mye tid du tilbringer sammen med Herren i ensomhet og uten entusiastiske tilskuere. Jeg vet ikke når du står opp. Jeg vet heller ikke hvor sterkt drømmen om at Guds rike en dag skal bryte fram, lever i deg. Ei heller hvor sterkt du ønsker å være med. Men en ting vet jeg: De åndelige resultatene i ditt liv står i direkte forhold til ditt åndelige treningsprogram.

BØNN
Herre, hjelp meg å prioritere slik som Du gjorde når Du regelmessig valgte å gå avsides for å ha fellesskap med Din himmelske Far. Hjelp meg å sette av tid – god tid – til å være sammen meg Deg i bønn i dag.

Rut Baronowsky
"Dagboken"
rupeba hb, Stockholm

Studiespørsmål

av Phil Layton:
Lukas 5
Lukas 6

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Lukas 5
Lukas 6

fredag 22. mai 2020

Dagens bibellesning: Jeremia 42-46

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Jeremia 42 Jeremia 42 Jeremia 42 Jeremia 42
Jeremia 43 Jeremia 43 Jeremia 43 Jeremia 43
Jeremia 44 Jeremia 44 Jeremia 44 Jeremia 44
Jeremia 45 Jeremia 45 Jeremia 45 Jeremia 45
Jeremia 46 Jeremia 46 Jeremia 46 Jeremia 46

Utvalgt kommentar

Jeremias siste tale

Jeremia 44,1–14
Vi har her for oss den siste tale som vi kjenner fra Jeremias. Den er holdt for "alle de jøder som bodde i Egypt". Disse kom opprinnelig til Tahpanhes, den nærmeste grenseby i øst, (se 43, 7), men spredte seg senere videre ut over landet. Der nevnes her i v. 1 fire steder i Egypt hvor det var slike jødiske kolonier. Denne tale er rimeligvis holdt ved en religiøs fest, da jødene var samlet fra de forskjellige steder. Muligens holdtes festen i Patros, se v. 15. Denne fest er p. d. e. s. et vitnesbyrd om hvordan jødene holdt sammen her i det fremmede land. Men samtidig viser det krasst hvordan hedenskapet har tatt overhånd iblant dem. Festen holdes tydeligvis til ære for himmelens dronning. Altså en slags solfest. Jeremias tale har den gamle manns preg. Sammenliknet med hans ungdomstaler, som var fylt av sprudlende utfall og glødende nidkjærhet, har denne tale et mere rolig preg. Hans ord faller tunge og myndige; de har den gamle manns vekt og autoritet. Men den hellige glød er heller ikke forsvunnet. Profeten er nå omlag 80 år gammel. (Om alderen se senere.) I 60 år har han forkynt Guds dom over avgudsdyrkelsen. Det har vært hovedtemaet i hans prekener i alle disse år. Men alt kunne synes forgjeves. Selv Guds store straffedom gjennom Nebukadnesars tog mot Jerusalem hadde ikke brakt folket til omvendelse. Her i Egypt var avgudsdyrkelsen mere åpenlys og frekk enn noensinne. De kommer endog med teoretisk forsvar for den, v. 17. Og kvinnene fører an, v. 15 og v, 19. Hvor måtte det ikke smerte den gamle profet. Istedenfor å se frukter av sitt arbeid, måtte han være vitne til at folket sank stadig dypere. Men likevel gir han ikke opp. Denne profetens siste kjente tale er et vitnesbyrd om hans utholdenhet i arbeidet og hans trofasthet mot profetkallet. Det var ikke resultatene av hans forkynnelse som var det avgjørende for ham. For Jeremias gjaldt det bare å lyde kallet v. 1.

Profeten begynner med å henvise til den ulykke som rammet Jerusalem og Juda, v. 2. Denne ulykke er kommet som en følge av deres synd. Særlig ved sin avgudsdyrkelse har de vakt Guds harme, v. 3.

Herren har prøvd å stanse dem gjennom sine profeter, v. 4. "Men de hørte ikke," men fortsatte kun "å brenne røkelse for andre guder". Derved er Guds vredes ild tent. Og den har brent Judas byer og Jerusalem. Merk det ekte jeremianske bilde: de brenner røkelse, Herren brenner deres byer, v. 6.

Etter å ha pekt på Guds straff over deres forrige synder, peker profeten på de religiøse forhold slik de var i Egypt. Med sorg og harme spør han hvorfor de fortsetter med sin ondskap? I virkeligheten er det mot seg selv de synder. "Både mann og kvinne, barn og diebarn skal utryddes av deres midte" som straff for dette, "så det ikke levnes dem noen rest", v. 7. Ti ved sin fortsatte avgudsdyrkelse har de på ny vakt Guds vrede, v. 8.

Har de da ganske glemt sine fedres onde gjerninger? v. 9. Trass i den harde straff "har de til denne dag ikke blitt ydmyket". Og Herrens bud bryr de seg ikke om, v. 10. Derfor har Herren på ny "vendt sitt åsyn mot dem til det onde", v. 11. De skal "alle omkomme i Egypt", v. 12. Den samme straff som nådde dem i Jerusalem, skal nå innhente dem i Egypt, v. 13. "Ingen skal slippe unna eller bli igjen." De skal ikke få vende tilbake til det land "som de stunder etter". Ugjenkallelig mørk og truende henger dommen over dem. Dog ender også dette domsutsagn med et lite lysstreif av håp: "Uten noen få unnslupne." I den dommens natt som Jeremias gjennom hele sitt liv har forkynt, lyser der alltid en håpets stjerne. Således også over de frafalne jøder i Egypt.

Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente"
Lutherstiftelsens Forlag, 1946

 

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Jeremia 42
Jeremia 43
Jeremia 44
Jeremia 45
Jeremia 46


torsdag 21. mai 2020

Dagens Bibellesning: Job 41-42

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Job 41 Job 41 Job 41 Job 41
Job 42 Job 42 Job 42 Job 42

Utvalgt kommentar

Job 42 − JOB FÅR OPPREISNING

Epilogen tar opp igjen historien fra prologen og gir den en lykkelig slutt. Det refereres ikke mer til konflikten i den overjordiske verden, men Job får fullstendig oppreisning og blir langt rikere enn han noensinne har vært. Han hadde mistet mye, men han skulle få atskillig mer igjen enn det han hadde mistet. Alle de knuter som ble bundet i kapittel 1, skulle nå løses. Job var klar over sin skyld, og han unnskyldte seg ikke mer. Tvert imot skammet han seg over at han hadde tatt til orde mot Gud (vers 3). Erfaringene har gått på dypet i hans liv. Uten at han selv hadde vært klar over det, led han for Guds æres skyld, og Gud blir ikke noen noe skyldig. Ingen taper på å tjene Gud, selv om det kan se slik ut iblant.
Job hadde ikke mottatt ny teoretisk kunnskap om Gud, men han hadde fått et møte med ham. Han hadde fått se ham (vers 5), og det var nok. Denne mesterlige løsningen er den eneste som oppgis i boken som svar på det mystiske problemet, der Job så lenge hadde vært uforstående og hans venner så lite velvillige.
Jobs venner hadde talt ille om Gud ved at de gjorde vellykkethet og velstand til tegn på sann gudsdyrkelse og prøvelser til et tegn på Guds vrede. Gud refset dem for dette (vers 7). Elifas var den mest framtredende av dem, og derfor er det ham Herren henvender seg til, men det understrekes at refselsen gjelder alle tre. Deres redning blir at Job ber for dem.
Når Jakob senere beskriver Jobs trengsler og lar ham bli et bilde på lidende mennesker til alle tider. er det særlig tålmodigheten han understreker (Jak. 5,11), men også Jak. 1,12 passer på Job. Her heter det at den som holder ut i fristelse, er salig. Job var tross alt tålmodig under sine trengsler, og de fikk en lykkelig utgang. Alle viste ham nå stor ære og omsorg (vers 11). De gledet seg sammen med ham og gav ham til og med penger.
Det er Guds velsignelse som gjør rik, og nå opplevde Job denne i sterk grad. Familien ble bygd opp igjen, og han fikk dobbelt igjen for alt han hadde tapt. At han ikke fikk dobbelt så mange barn som han hadde hatt før, skyldes at de døde barna var ikke tapt, de var bare gått foran til en bedre verden. All denne velsignelsen fikk Job da han bad for sine venner (vers 10), ikke da han diskuterte med dem. Da han gikk herfra, var det ikke med bitterhet og sorg, men han var mett av dager, det vil si forsynt, han ville ikke ha flere, da han døde. Det er stor forskjell på innholdet i bokens siste vers og den klage han tidligere har gitt uttrykk for (f. eks. 3,3 fig.).
Oddvar Nilsen
"Daglig Bibelkommentar (Bind III)"
Filadelfiaforlaget, 1987

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Job 41
Job 42


onsdag 20. mai 2020

Dagens Bibellesning: Salmenes bok 60-62

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Salme 60 Salme 60 Salme 60 Salme 60
Salme 61 Salme 61 Salme 61 Salme 61
Salme 62 Salme 62 Salme 62 Salme 62

Utvalgt andakt

Bare i håp til Gud er min sjel stille, fra ham kommer min frelse. Salme 62,2

Kirkefaderen Augustin (354–430) levde i sin ungdom et urolig og syndig liv. Men han hadde en gudfryktig mor, Monica, som trofast la ham fram for Herren i bønn. En dag fikk han så ta imot Jesus som sin frelser og ble døpt. I sin bok "Bekjennelser" sier han blant annet: "Du har skapt oss til deg, Gud, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg."

Noe av det karakteristiske ved mennesker som lever uten Gud, er deres uro og mangel på fred. Profeten Jesaja sammenligner slike mennesker med det opprørte hav. Det kan ikke være stille, og bølgene skyller opp gjørme og mudder. Det er ikke noen fred for de ugudelige (Jes 57, 20–21).

Selv om evigheten er lagt ned i menneskenes hjerte, så skyver mange tanken om Gud fra seg (Pred 3, 11). De søker tilfredsstillelse i denne verden og i de ting som er i denne verden, hvor syndens og dødens lov hersker. Slik leter de etter ulike løsninger, men de finner ikke fred for sin sjel. Hvorfor? Fordi de søker på feil sted. Skriften sier nemlig at det ikke er frelse i noen annen enn i Jesus Kristus (Apg 4, 12).

Derfor må ordet om korset forkynnes for alle mennesker til omvendelse og nytt liv. Det er Den Hellige Ånds oppgave å åpenbare Kristus for syndere slik at de kan få ta imot Frelseren. Da får menneskene fred med Gud og hvile i Jesu fullførte verk.

Har du fått gripe evangeliet? Da har du fått erfare at det er bare i håp til Gud din sjel er stille. Hebreerbrevets forfatter taler om håpet som vi har, som "et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til det som er innenfor bak forhenget, der Jesus gikk inn som forløper for oss ..." (Heb 6, 19–20).

Olav Hermod Kydland
"I lys av Ordet"
Stiftelsen På Bibelens Grunn, 2000

 

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Salme 60
Salme 61
Salme 62


tirsdag 19. mai 2020

Dagens bibellesning: 2 Samuelsbok 15-19

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

2 Samuelsbok 15 2 Samuelsbok 15 2 Samuelsbok 15 2 Samuelsbok 15
2 Samuelsbok 16 2 Samuelsbok 16 2 Samuelsbok 16 2 Samuelsbok 16
2 Samuelsbok 17 2 Samuelsbok 17 2 Samuelsbok 17 2 Samuelsbok 17
2 Samuelsbok 18 2 Samuelsbok 18 2 Samuelsbok 18 2 Samuelsbok 18
2 Samuelsbok 19 2 Samuelsbok 19 2 Samuelsbok 19 2 Samuelsbok 19

Utvalgt kommentar

Absalom heiser opprørsfanen

2 Sam 15,1
Absalom var en forfengelig, ærgjerrig og maktsyk mann. Dertil kom at han ikke unnså seg for å bruke de simpleste midler for å nå sitt mål. Etter at han er tatt til nåde igjen av sin far, omgir han seg med fyrstelig prakt. Ved denne prakt og ved sitt vakre utseende (14,25) tiltrekker han seg folkets oppmerksomhet.

2 Sam 15,2-4
Absaloms mål er å undergrave tilliten til kongen. Han prøver å framstille rettsvesenet som mangelfullt og tungvint. Det er ingen til å undersøke folks saker og legge dem fram for kongen til dom. Kap. 14 viser at også det menige folk kunne slippe fram for David og der forelegge sin sak uten forutgående undersøkelse. Denne mangel vil Absalom utnytte. Når noen kommer med en sak, oppsøker han dem på vegen, taler nedsettende om sin fars rettspleie, gir enhver medhold i den sak han har å bringe fram, og lover dem at om bare han var dommer, skulle han skaffe dem deres rett.

2 Sam 15,5-6
Når noen viste Absalom den ærbødighet som tilkom ham som kongens sønn, og bøyde seg for ham, rakte han dem straks sin hånd og kysset dem. Derved behandlet han dem som jevnbyrdige og innsmigret seg således hos folket. "Absalom stjal Israels menns hjerte".

2 Sam 15,7-8
Tre år etter hjemkomsten fra Gesur, altså to år etter at han ble forsonet med sin far, ber Absalom om tillatelse til å dra opp til Hebron. Mens han var i Gesur, hadde han nemlig gitt Herren det løfte å bringe ham et offer hvis han atter skulle få komme til Jerusalem. Dette løfte vil han nå innfri. Absalom unnser seg altså ikke engang for å ikle sine onde planer en religiøs drakt.

Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente"
Lutherstiftelsens Forlag, 1946

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
2 Samuelsbok 15
2 Samuelsbok 16
2 Samuelsbok 17
2 Samuelsbok 18
2 Samuelsbok 19