lørdag 4. april 2020

Dagens bibellesning: Markus 7-8

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Markus 7 Markus 7 Markus 7 Markus 7
Markus 8 Markus 8 Markus 8 Markus 8

Utvalgt kommentar

Markus 7, 11–13

Men dere sier: Hvis en mann sier til sin far eller mor: Det du har til gode av meg, er korban – det vil si: en gave til Gud –, da tillater dere ham ikke lenger å gjøre noe for sin far eller sin mor. Og dere setter Guds ord ut av kraft ved de forskriftene dere har gitt videre. Og mange lignende skikker følger dere.
Korban var en gave eller et løfte som var gitt til Herren. Robert Tuck kommenterer dette på følgende måte: "Så stort og høytidelig var et slikt løfte, enten det var gjort på rett måte eller ikke, at rabbinerne var beredt til å argumentere for at det var viktigere at løftet ikke ble brutt enn å ære sin far og sin mor."
Ordningen med å gi en gave eller et løfte til Herren ble også misbrukt. Det var ikke uvanlig at dersom en person kom i så stor gjeld at han ikke kunne beholde eiendommen sin, så gav han den som en gave til Herren (dvs Templet). En gave som var gitt til templet kunne han selv benytte så lenge han levde, samtidig hadde ikke kreditorene noen mulighet til å ta fra ham eiendommen. Det var nok for han da å si noe slik som: "La dette være som Templet for meg ..." eller "som alteret" eller "som mitt offer til Herren." Men dette medførte også at han ikke lengre hadde noe ansvar for å forsørge sine gamle foreldre, fordi eiendommen ikke lengre var hans. Han kunne da si: "Alt jeg har fått fra dere er nå Korban – gitt til Herren."
Fariseerne, som Jesus her anklager, var villig til å forsvare en slik ordning, selv om det klart var et brudd på Guds bud; Du skal hedre din far og din mor.
Ulf Magne Løvdahl
"Vanskelige vers i Bibelen"
Frihet Forlag, 2000

Studiespørsmål

av Phil Layton:
Markus 7
Markus 8

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Markus 7
Markus 8

fredag 3. april 2020

Dagens bibellesning: Jeremia 7-11

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Jeremia 7 Jeremia 7 Jeremia 7 Jeremia 7
Jeremia 8 Jeremia 8 Jeremia 8 Jeremia 8
Jeremia 9 Jeremia 9 Jeremia 9 Jeremia 9
Jeremia 10 Jeremia 10 Jeremia 10 Jeremia 10
Jeremia 11 Jeremia 11 Jeremia 11 Jeremia 11

Utvalgt kommentar

Jer 7, 3–11
Profeten taler i Herrens navn. "Så sier Herren!" Det er det som gir hans budskap autoritet. "Bedre eders veier og eders gjerninger!" Det er temaet for denne store preken. Det er ikke nok å søke Herrens tempel for å tilbe. En sann hjerteomvendelse er nødvendig. Og denne omvendelse skal vise sin ekthet i et hellig og rettskaffent liv. Det alene kan redde dem fra ulykke og undergang. "Så vil jeg la eder bo på dette sted;" underforstått: hvis I ikke omvender eder, vil I bli ført i landflyktighet, v. 3.
Folk har fortrøstet seg "til løgnaktige ord", en falsk tillit til templet. Midt i sitt lettsindige syndeliv har de sagt: "Her er Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel!" Gjentagelsene viser hvor ofte dette er blitt sagt folk imellom. De har prøvd å døyve sin uro ved å forsikre seg selv og andre om at Jerusalem ikke kan gå til grunne fordi Herrens tempel er der. Derfor er det ikke så farlig om de synder; templet vil beskytte dem. Rimeligvis har Guds underfulle redning under kong Sankeribs tog (Jes. 37) foresvevet dem; som det gikk den gangen, vil det alltid gå, v. 4.
En slik tillit til templet er falsk. Det de må gjøre er å "bedre sine veier og sine gjerninger" (talens tema går igjen) v. 5. Dertil hører et liv i kjærlighet, og ikke undertrykkelse av fremmede og vergeløse. Heller ikke må de "følge andre guder"; det fører til ulykke for dem selv, v. 6. Hvis de bryter med dette syndige liv da skal de få bo i "det land Herren ga deres fedre", i uminnelige tider ("fra evighet til evighet"), v. 7. Tilliten til den ytre gudsdyrkelsen og til templet er dem "til ingen nytte", v. 8. De fortsetter jo med de groveste synder og "brenner røkelse for Ba'al" og andre guder som de faktisk "ikke kjenner"; fordi de aldri har åpenbart seg for dem eller hjulpet dem i noen nød, v. 9. Og trass i disse moralske og religiøse synder, som de trygt fortsetter med, stiller de seg fram for Herrens åsyn i hans hellige hus, og sier: "Vi er frelst", v. 10. Og på denne måte vanhelliger de Guds hus og gjør det til "en røverhule", v. 11.
Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente"
Lutherstiftelsens Forlag, 1946

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Jeremia 7
Jeremia 8
Jeremia 9
Jeremia 10
Jeremia 11


torsdag 2. april 2020

Dagens Bibellesning: Job 27-28

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Job 27 Job 27 Job 27 Job 27
Job 28 Job 28 Job 28 Job 28

Utvalgt kommentar

Job 27,3

så lenge det er livspust i meg og Guds ånde er i min nese
Enkelte har hevdet at menneskets ånd rett og slett er åndedrettet eller pusten. Når mennesket dør vender pusten tilbake til Ham som gav den, kroppen blir begravet, mens sjelen befinner seg i en slags søvntilstand inntil kroppen og pusten gjenforenes ved Herrens komme. Denne læren finner man bl. a. uttrykt hos Syvendedags Adventistene (se boken "Planet in Rebellion," side 320–323).
Ordet "ånd" benyttes med forskjellig betydning i Bibelen:
1. Enkelte ganger refererer det til menneskets ånde, slik som her i Job 27: 3
2. I 2. Mosebok 28: 3 og 5. Mosebok 34: 9 benyttes samme ordet i forbindelse med visdom.
3. I 2. Mosebok 6: 9 og 1. Sam 1: 15 er uttrykket knyttet til reaksjoner og følelser.
4. Ordet "ånd" benyttes også om demoniske krefter, 3. Mos 20: 27, Dom 9: 23, Job 4: 15, Matt 12: 43, Mark 1: 23, 3: 30, 5: 2, 7: 25 m. fl.
5. Det kan også referere til engler, Hebr 1: 7, 14.
6. Enkelte ganger handler det om Guds Hellige Ånd, 1. Mos 1: 2, Matt 3: 16, Ap. gj. 2: 4, 5: 9, Rom 8: 9 m. fl.
7. Uttrykket "ånd" henviser også til det innerste mennesket, som skilles fra legemet ved døden. Denne ånden kan være villig (2. Mos 35: 21), forherdet (5. Mos 2: 30), gretten (1. Kong 21: 5), rystet (Joh 13: 21), frydefull (Luk 10: 21), fornyet (1. Kor 16: 18).
Forkynneren 12: 7 sier at kroppen (støvet) vender tilbake til jorden der det var før, og ånden vender tilbake til Gud som gav den. Det Nye Testamente viser oss at mennesket består av tre deler; ånd, sjel og kropp, 1. Tess 5: 23. Jesu ånd forlot legemet da han døde på korset, Luk 23: 46. Døden er separasjon mellom kroppen og ånden, Jak 2: 26.
Ulf Magne Løvdahl
"Vanskelige vers i Bibelen"
Frihet Forlag, 2000

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Job 27
Job 28


onsdag 1. april 2020

Dagens Bibellesning: Salmenes bok 39-41

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Salme 39 Salme 39 Salme 39 Salme 39
Salme 40 Salme 40 Salme 40 Salme 40
Salme 41 Salme 41 Salme 41 Salme 41

Utvalgt andakt

Eg venta og vona på Herren. Han bøygde seg til meg og høyrde mitt rop. Salme 40,2
Det er ikkje alltid vitnemål om tru og sann gudsfrykt at me ikkje har tid til å venta på Herren. At me vil ha svar fort på bønnene våre, kan gjerne komma av mistru til Gud og eit sjølvkjært sinn. Abraham måtte venta lenge, endå Guds lovnad til han ikkje kunne mistydast. Det barnet som får alt det ønskjer så fort det ber om det, går det gale med. Mange har vorte utskjemde for heile livet på den måten. Kunsten er ikkje berre å få: det er ein endå større kunst å bruka rett det ein får. Mens Herren lèt oss venta, prøver han å læra oss å bruka rett det me har, samtidig som han førebur oss til å ta imot meir.
Mange vil her svara: No har eg bedt mest eit heilt liv om noko som eg veit er etter Guds vilje, og endå ventar eg på svar. Til det vil eg seia: Her er så mykje som du og eg ikkje ser eller skjønar av slikt som Herren reknar med. Difor skal du ikkje tvila på at bønna er etter Guds vilje og heller ikkje på at han vil svara. Du skal vera sikker på at svaret kjem i Herrens time, til lukke for deg og til hjelp for andre.
Mange av oss eldre ser no at det ville gått oss gale om me hadde fått alt me bad om, på den måten me ønskte, endå me bad om ting som var etter Guds vilje.
La oss venta på Herren!
Og varer det frå morgonstund
og heilt til aftans ende,
eg trur då trygt i hjartans grunn,
Gud gjerer visst eit vende.
So gjer Guds folk av rette slag,
som Anden gav sitt ættarlag:
Dei ventar på Guds time.
(Nynorsk Salmebok 201,4.)
Ludvig Hope
"Eit Ord i Dag"
Lunde Forlag

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Salme 39
Salme 40
Salme 41


tirsdag 31. mars 2020

Dagens bibellesning: 1 Samuelsbok 11-15

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

1 Samuelsbok 11 1 Samuelsbok 11 1 Samuelsbok 11 1 Samuelsbok 11
1 Samuelsbok 12 1 Samuelsbok 12 1 Samuelsbok 12 1 Samuelsbok 12
1 Samuelsbok 13 1 Samuelsbok 13 1 Samuelsbok 13 1 Samuelsbok 13
1 Samuelsbok 14 1 Samuelsbok 14 1 Samuelsbok 14 1 Samuelsbok 14
1 Samuelsbok 15 1 Samuelsbok 15 1 Samuelsbok 15 1 Samuelsbok 15

Utvalgt kommentar

SAULS UNNFALLENHET

1 Samuelsbok 15
Kapitlet åpner med befaling om krig mot amalekittene. Den befaling som Gud allerede hadde gitt ved Moses (2. Mos. 17, 14-16), skulle nå settes ut i livet av kong Saul. Denne krigen er nevnt allerede i 14,48, men tas nå spesielt opp igjen, ikke fordi den i og for seg var viktigere enn de andre krigene Israel førte, men fordi den endte i stadfestelsen av Sauls forkastelse. Dette skulle også bli en endelig forkastelse. Krigen ble et hardt ørkenslag som resulterte i en veldig seier for Israel, og det later til at Sau! ble overmodig av denne framgangen.
Versene 9 til 25 inneholder straffetalen som Samuel holdt til Saul. Dette var for øvrig siste gang Samuel talte til Saul (vers 35). Forkastelsen var endelig. Det var ingen tilbakevending for kongen. Derfor ble heller ikke profeten sendt til ham mer. Han fikk ikke flere budskap til ham. Da Saul senere profeterte overfor Samuel (19,24), fikk han intet gjensvar på det.
Når Gud her taler gjennom profeten Samuel, bruker han ord som er helt menneskelige om seg selv (vers 11). Men samtidig understrekes det at han er ikke et menneske som lyver eller angrer (vers 29). At det likevel heter i vers 11 at han angrer, betyr ingen endring i Guds sinn, men det taler om endring i handlemåte. Grunnen til det er menneskets endrede innstilling til hans løfter eller hans trusler. Se for øvrig 1. Mos. 6,6 om Guds anger.
Ingen ytre seremoni, selv om det dreier seg om ofringer (vers 22) kan erstatte lydigheten. Her er det ikke snakk om hva man kan gjøre, men hva man er. Det gjelder hjertets fullstendige underkastelse av Guds vilje. Her sviktet Israels første konge kapitalt. I slike tilfeller er det ikke uvanlig å skylde på andre når unnskyldninger skal skaffes fram. Så også med Sau!. Han sky!dte på folket. Selv om han kommer med en slags syndsbekjennelse, virker den på dette grunnlag ikke ekte (vers 24). Den som frykter Gud, behøver som kjent ikke å frykte noen. Sauls mangel på gudsfrykt gjorde ham til en ynkelig stakkar, uansett om han i folkets øyne på dette tidspunkt må ha vært en stor krigshelt.
Det er også å merke seg at Sauls bekjennelse lyder: "Jeg har syndet." Da David senere fikk anledning til å bekjenne synder, sa han: "Jeg har syndet mot Herren" (2. Sam. 12,13). Det er en god del forskjell på de to formuleringene.
Stedet Telaim som er nevnt i vers 4, forekommer ikke andre steder i Skriften, om det da ikke skulle være det som er nevnt under navnet Telem i Josva 15,24.
Oddvar Nilsen
"Daglig Bibelkommentar (Bind II)"
Filadelfiaforlaget, 1987

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
1 Samuelsbok 11
1 Samuelsbok 12
1 Samuelsbok 13
1 Samuelsbok 14
1 Samuelsbok 15


mandag 30. mars 2020

Dagens bibellesning: 1 Mosebok 48-50

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

1 Mosebok 48 1 Mosebok 48 1 Mosebok 48 1 Mosebok 48
1 Mosebok 49 1 Mosebok 49 1 Mosebok 49 1 Mosebok 49
1 Mosebok 50 1 Mosebok 50 1 Mosebok 50 1 Mosebok 50


Utvalgt andakt

Frelse ovanfrå

Eg ventar på di frelse, Herre. 1 Mos 49,18
Med dette ordet enda den gamle patriarken, Jakob, sine dagar i utlegd.
Han såg framover mot den gylne morgonroden som skulle renna for etterkomarane hans. Frå Herren venta han den. Sjølv hadde han fått smaka Herrens fred. Gjennom mange feilsteg og kampar hadde han funne nåde hjå Gud. Men han visste at frelsa frå Herren skulle openberrast endå herlegare ein gong.
Det den gamle Herrens tenar hadde ei uklår aning om, det er openberra for oss. Den gylne dagen har runne. Frelsa frå himmelen er komen ned til jorda. Har vi opna hjarto våre for den, då er det tennt ljos over utlegda vår, og vi kan med glede rykkja teltpluggane våre opp når timen kjem.
Det er vondt at det er så mange som går blinde for denne gylne dagen. Dei ventar si "frelse" − si glede og trøyst − nedanfrå, frå jorda og hennar gode ting. Dei vil ein gong forstå at dei har lura seg sjølve. Det dei ventar på, vil gjera dei vonbrotne. Og deira avskil frå verda vil verta ein avskil frå alt dei har elska og levd for.
Lat oss då søkja den fulle frelsa frå Herren. Lat oss sanna syndene våre for Gud, og med Jakob kjempa til sigeren er vunnen − lat oss ikkje sleppa han før han velsignar oss. Han vil så gjerne gjera det, berre det er rom for han i hjarto våre.
Så skal vår utgang òg frå denne verda verta ei utløysing. Avskilsdagen vår skal verta vår herlegdomsdag.
Edin Holme
"For kvar dag"
Lunde Forlag, 2000

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
1 Mosebok 48
1 Mosebok 49
1 Mosebok 50


søndag 29. mars 2020

Dagens bibellesning: 1 Korinterne 9-10

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

1 Korinterne 9 1 Korinterne 9 1 Korinterne 9 1 Korinterne 9
1 Korinterne 10 1 Korinterne 10 1 Korinterne 10 1 Korinterne 10

Utvalgt andakt

Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den. (1. Korinterbrev 10,13)
Jeg har alltid vært fasinert av seiling. For en fantastisk opplevelse det er å bli drevet av vinden ute på havet. Tenk når et stort seilskip setter seil og vinden tar tak − for en kraft.
Det er ikke så vanskelig å forstå hvordan dette fungerer i medvind. Men det som forundrer meg er at det faktisk går an å seile i motvind. Det tar bare litt lengre tid og der man krysser seg fram må man vite hvordan man skal stille seilene slik at de fanger vinden på riktig vis.
Dette prinsippet gjelder også i kristenlivet. Når motgangen kommer skal vi huske at det går an å ta seg fram også da. Men det tar lenger tid for vi må krysse oss fram. Da er det ekstra viktig å holde blikket festet på målet, for dersom vi bare lar oss drive av vinden så kommer vi ikke fram til målet vårt.
Bønn
Herre, hjelp meg å holde målet i sikte enten jeg får oppleve medvind eller motvind i dag.
Rut Baronowsky
"Dagboken"
rupeba hb, Stockholm

Studiespørsmål

av Phil Layton:
1 Korinterne 9
1 Korinterne 10


Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
1 Korinterne 9
1 Korinterne 10