mandag 6. juli 2020

Dagens bibellesning: 3 Mosebok 10-12

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

3 Mosebok 10 3 Mosebok 10 3 Mosebok 10 3 Mosebok 10
3 Mosebok 11 3 Mosebok 11 3 Mosebok 11 3 Mosebok 11
3 Mosebok 12 3 Mosebok 12 3 Mosebok 12 3 Mosebok 12

Utvalgt andakt

Men Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sitt ildkar og la ild i dem og la røkelse på ilden og bar fremmed ild inn for Herrens åsyn, som han ikke hadde befalt dem. Da gikk det ild ut fra Herrens åsyn og fortærte dem, og de døde for Herrens åsyn. (3 Mos 10, 1–2)

Arons sønner var vigslet til en hellig tjeneste. Deres klær og arbeid var innviet til Israels Gud. Men deres hjerte var ikke helliget og deres øyne var ikke åpne. De kunne ikke sjeldne mellom rett og urett, mellom hellig og vanhellig.

Da de gikk inn for Herrens ansikt, hadde de fremmed ild i ildkarene sine. De hadde ikke hentet ilden fra alteret for Guds åsyn (3 Mos 16, 12). Ilden på alteret hadde Herren selv tent (3 Mos 9,24), og prestene skulle påse at den ikke ble slokket.

Herrens dom er streng over disse prester. Ilden fra Herren rammer dem og livet deres kan ikke reddes.

Arons sønn Nadab nevnes først. En av betydningene av hans navn er fribåren. Enkelte har oversatt det med liberal. I hvert fall stilte han seg fritt i forhold til det Gud hadde sagt.

"Fremmed ild" er når vi henter verden inn i Guds rike, når kjødet får livsrett i tjenesten for Gud. Profeten advarer mot å "sette sin lit til mennesker og holde kjød for sin arm, som vender sitt hjerte fra Herren" (Jer 17,5).

Den fremmede ild lignet svært på ilden fra alteret. De fleste så ikke forskjell, men Herren avslørte det med en gang. Etterligninger blir ikke godtatt.

Herren vil fortelle oss at vi kan bare tjene Gud med det som er gitt oss av Gud. Han gir den utrustning og de gaver vi skal bruke. Det han har helliget i vårt liv, vil han bruke. Den ild han har tent, vil han skal lyse og varme.

Kjell Dahlene
"I lys av Ordet"
Stiftelsen På Bibelens Grunn, 2000

 

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
3 Mosebok 10
3 Mosebok 11
3 Mosebok 12


søndag 5. juli 2020

Dagens bibellesning: Filipperne 3-4

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Filipperne 3 Filipperne 3 Filipperne 3 Filipperne 3
Filipperne 4 Filipperne 4 Filipperne 4 Filipperne 4

Utvalgt andakt

Ikke så at jeg... allerede er fullkommen... jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus. Filipperne 3,12-14

For en livsvisdom som finnes i disse versene: å glemme det som ligger bak og hele tiden strekke seg framover etter det som Gud har i beredskap. I En Levende Bok står det i vers 13: ”jeg bruker all min kraft på dette ene: Jeg glemmer det som er bak”.

Jeg tror at Paulus visste hvor lett det er å sitte fast i det som har vært. Han visste at om vi skal klare å glemme det som ligger bak så må vi sette all vår kraft inn på det. Uansett om fortiden var god eller vond så henger gårsdagen ofte fast i våre sinn.

Det er dette som gjør all forandring så smertefull, ikke vår evne til å tilpasse oss det nye, men vår uvilje mot å slippe taket i det som en gang var. Gud kaller oss hele tiden til å vokse i ham.

Å vokse er å forandres. Å forandres innebærer alltid å slippe taket i det som var for å innta noe nytt. En gang skal vi bli alt det som Kristus hadde til hensikt når han frelste oss. Om vi tillater veksten - forandringene - i våre liv, skal vi bli fullkomne i ham.

BØNN
Herre, forandring kan gjøre vondt. Å slippe taket i det som var godt gjør vondt. Å slippe taket i det som var vondt er vanskelig. Hjelp meg, slik at jeg i dag kan sette all kraft inn på å glemme det som ligger bak meg og forvente en vidunderlig framtid sammen med Deg.

Rut Baronowsky
"Dagboken"
rupeba hb, Stockholm

Studiespørsmål

av Phil Layton:
Filipperne 3
Filipperne 4


Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Filipperne 3
Filipperne 4

lørdag 4. juli 2020

Dagens bibellesning: Lukas 17-18

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Lukas 17 Lukas 17 Lukas 17 Lukas 17
Lukas 18 Lukas 18 Lukas 18 Lukas 18

Utvalgt andakt

Gud, ver meg syndaren nådig! Luk 18,13

Det er synda som har skilt oss frå Gud og lagt ulukke inn over alle ting. Der synda ikkje finst, der er òg skiljeveggen mellom Gud og oss borte. Gjennom ordet sitt har Gud synt oss vegen bort frå synda og inn til livet. Han går over Golgata og gjennom grava. Der har Kristus nagla skuldbrevet til krossen og stått opp til vår rettferd. I dette livsens underverk er frelsa og nåden gitt til oss alle.

Men likeså fullkomme som alt dette er ordna for oss utanfor oss, like visst må me komma til Kristus som fortapte syndarar og vedgå at det var vår skuld som gjorde han skuldig for Gud. Vegen bort frå synda går gjennom å vedgå for han kven me er og kva me har gjort. Den som saman med tollmannen i templet stig fram for Gud og seier "Gud, ver meg syndaren nådig", han er frelst. Då dømmer Gud syndaren rettferdig, for då blir hjarta opna for Guds rettferdiggjerande nåde.

Slik Jesus gav seg heilt for syndene våre, må me gi all synda vår til han. Då er ikkje berre synda og skulda kvitta med Kristi blod for Gud, då er ho òg kvitta i livsboka vår, og hjarta er reinsa ved trua. Då går desse to livstonane saman i ein mektig samklang: Han gjorde ved seg sjølv reinsing for syndene våre og: Den som sannar syndene sine, mot han er Herren trufast og rettferdig så han tilgir syndene og reinsar frå all urettferd.

Slik går vegen bort frå synda og inn til Gud.

Så fly i dag til den Herre Krist!
Han einast er din frelsar sant og visst.
Og berre han kan gjera hjarto reine.
Og reinsingsmidlet er hans blod åleine.

Ludvig Hope
"Eit Ord i Dag"
Lunde Forlag

Studiespørsmål

av Phil Layton:
Lukas 17
Lukas 18

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Lukas 17
Lukas 18

fredag 3. juli 2020

Dagens bibellesning: Esekiel 19-24

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Esekiel 19 Esekiel 19 Esekiel 19 Esekiel 19
Esekiel 20 Esekiel 20 Esekiel 20 Esekiel 20
Esekiel 21 Esekiel 21 Esekiel 21 Esekiel 21
Esekiel 22 Esekiel 22 Esekiel 22 Esekiel 22
Esekiel 23 Esekiel 23 Esekiel 23 Esekiel 23
Esekiel 24 Esekiel 24 Esekiel 24 Esekiel 24

Utvalgt kommentar

JERUSALEMS BELEIRING

"Sett gryten over!"

Esek 24,1–5
Dagen da Nebukadnesar begynner sin lange beleiring av Jerusalem, angis nøyaktig. Esekiel får vite om denne dag direkte fra Herren. Vel visste alle de bortførte på forhånd at kaldeerhæren var dratt av sted, og stor spenning rådet ganske visst om utfallet av hærtoget. Men ingen kunne vite hvilken dag fienden nådde fram og beleiringen begynte. "Skriv opp for deg navnet på denne dag, just denne dag! Babels konge har leiret seg mot Jerusalem just på denne dag." Når det så siden kom bud til Babel om fra hvilken tid beleiringen begynte, skulle denne nedskrivning av dagen stå som et mektig vitnesbyrd om at Esekiels profetier var sanne ord fra Gud, og at Gud selv sto bak Babel-kongens tog mot Jerusalem og nå ville bruke det som straff over folkets synder. V. 2.

Men samtidig som han skriver ned dagen, skal Esekiel tale til de bortførte, − også denne gang i liknelse. "Sett gryten på, sett den på og øs så vann i den! Legg kjøttstykkene sammen i den, alle gode stykker, lår og bog!" "Gryten" er Jerusalem, blodstaden. "Kjøttet" er folket. V. 3. "De beste stykkene" er dets ledere og fyrste. Bålet som tennes under gryten, er krigens ild. V. 4. Nå skal det kokes til gagns. Det har alt begynt å boble og syde. V. 5.

Esek 24,6–14
Atter kalles Jerusalem "blodstaden". (se 22, 2) Herren roper "ve!" over den. Det er dommen over byen som nå er i ferd med å fullbyrdes. "Stykke for stykke skal tas ut av gryten." "Det blir ikke kastet lodd." I fleng skal stykkene kastes vekk. Hermed siktes til den nye bortførelse til Babel som snart skal finne sted. V. 6.

Gryten er "full av rust". Og på berget omkring er det blod. Blodet er ikke utøst på jorden så det kunne dekkes over av mold, men på harde fjellet, synlig for alle. "Rusten i gryten" og "blodet på fjellet" er bilder på Jerusalems synder. Rusten er urenhet og blodet voldsdåd og urettferdighet. Utilhyllet står det nå for Guds og folkets øyne. V. 7. Derfor kommer også straffen. V. 8.

"Vé blodstaden! Også jeg vil gjøre bålet stort." Beleiringen skal vare lenge og bli hard. I 18 måneder kom den til å vare. V. 9. Om noe kjøtt er blitt kastet bort, skal annet koke ganske inn og bli forbrent. Det er de som blir tilbake i byen og omkommer under beleiringen. V. 10. Og så skal det gå ut over selve gryten, − den skal ganske forbrennes. "Vé blodstaden, den rustne gryte!" Men idet den forbrennes, skal dens rust fortæres. V. 12. "Din urenhet er en skam," sier Herren. Megen møye har Herren gjort seg for å rense gryten; "men den er ikke blitt ren." V. 13.

Derfor var denne beleiringens ild den eneste måte hvorpå urenheten kunne fjernes fra den hellige stad. "Herren har talt." "Han skåner ikke og angrer ikke." Det han har besluttet, skal skje.

Den store sorg

Esek 24,15–27
Esekiel får et sørgebud fra Gud. Hans hustru skal dø. Det er mulig at dette skjer flere dager etter at Jerusalems beleiring er begynt. Men sansynligere er det at det skjer samme dag. "Se jeg tar dine øynes lyst fra deg ved en brå død."

Jeremias levde sitt liv i ensomhet. Herren hadde forbudt ham å gifte seg. Men Esekiel hadde sitt eget hjem. Hans hustru var "hans øynes lyst". Her ved hennes plutselige død får vi se hvor høyt han elsket og skattet henne. Under hans sykdom hadde hun vært ham en uunnværlig hjelp. Og i hans ensomhet hadde hun vært ham til den største trøst. Men nå, − da hans folks trengsel er på det høyeste og Jerusalem står for fall − tar Herren henne plutselig bort. V. 16.

Det var et veldig slag for Esekiel. Men også denne sin private sorg skal han stille i sitt profetkalls tjeneste, og gjennom den tale til sitt folk. "Sukk i stillhet og hold ikke sørgefest som etter en død." Sorgen skal profeten holde for seg selv. Esekiels hjem hadde vært litt av et samlingssted for flere av de bortførte. Vi kan gå ut fra at Esekiels hustru ved en stille, tjenestvillig og selvoppofrende ferd hadde vunnet mange venner. Og nå ved hennes plutselige død var mange øyne rettet mot profeten. Før hadde Esekiel lært å tale gjennom sykdom, ja han kunne endog kunsten å preke mens hans tunge var lammet. Nå skulle han også lære å tale gjennom sorgen. Taus sto Esekiel ved sin kjæres grav, i behersket, innestengt sorg. De vanlige sørgeskikker med blottet hode, bare ben og tildekket ansikt skulle han ikke følge V. 17.

Dagen etter hustruens død gjør Esekiel slik som Herren har pålagt ham. V. 18. Folket kunne ikke annet enn legge merke til det; − de forstår at også gjennom dette er det noe profeten vil ha sagt dem, og undrende og forsiktig spør de. "Vil du ikke si oss hva det betyr at du gjør så?" V. 19.

Og så får profeten høve til å tale til dem om Gud og hans ledelse med sitt folk. V. 20.

Også Israel skal miste "sine øynes lyst", "sin herlige stolthet", "sin sjels lengsel", − helligdommen. V. 21. Og den store sorg skal nå dem så plutselig og hardt at de ikke skal få tid til å iaktta de vanlige sørgeskikker. Deres sorg skal være så stor at den helt lammer dem. Tause skal de betrakte det Herren har gjort V. 22. "I skal visne bort i eders misgjerninger og sukke med hverandre." V. 23.

Slik som Esekiel bærer sorgen over sin hustrus død, skal også de sørge. Han gjør det frivillig; de gjør det nødtvunget. V. 24.

Fra den dag ser det ut til at profetens tunge ble lammet. Også tidligere har det vært tider da Esekiel mistet sin evne til å tale. Kun på Herrens bud kunne han da snakke. (Se 3, 27.) Denne gang varer stumheten helt til Jerusalem er falt. V. 25.

"Den dag skal din munn åpnes, når flyktningene er kommet, og du skal tale og ikke mere være målløs." V. 27.

Fra da av hører vi ikke mere om at Esekiel blir stum. Nå er Jerusalem falt, og Guds dom fullbyrdet. Et nytt tidsavsnitt begynner, og nye oppgaver venter Herrens profet. Når han neste gang åpner sin munn med ord fra Herren, er det ikke lenger de tunge domstoner som lyder; men rike og herlige ord og syner om den kommende frelse.

Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente"
Lutherstiftelsens Forlag, 1946

 

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Esekiel 19
Esekiel 20
Esekiel 21
Esekiel 22
Esekiel 23
Esekiel 24


torsdag 2. juli 2020

Dagens Bibellesning: Ordspråkene 8-9

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Ordspråkene 8 Ordspråkene 8 Ordspråkene 8 Ordspråkene 8
Ordspråkene 9 Ordspråkene 9 Ordspråkene 9 Ordspråkene 9

Utvalgt kommentar

VISDOMMENS TALE

Ordspråkene 8

I dette kapittel personifiseres visdommen. Mange fortolkere er av den oppfatning at det er Kristus som taler her. Han er det åpenbarte Ordet i NT, mens han i GT er den visdom som er skjult til stede. Man kan ha visdom uten å gi uttrykk for den, men ordet, den uttrykte mening, vil alltid avsløre om det dreier seg om visdom eller ikke. Også i NT presenteres Kristus som visdommen. Han kalles Guds visdom (1. Kor. 1,24), og alle visdommens skatter er skjult til stede i ham (Kol. 2,3).

Visdommen har vært med i selve skaperverket (vers 30). Jfr. Joh. 1,1. Han er Faderens lyst (versene 30 og 31). Jfr. Matt.3,17 og 17,5. Han bygger hus, gjør i stand til fest og sender ut budbærere for å innby gjester (9,1-3). Alt dette passer på Kristus, som bygger sin menighet og innbyr alle til fest.

Visdommen kaller på mennesket, og det er den − eller rettere han − som tar initiativet, ettersom mennesket verken vil eller kan komme til ham først. Det er Gud i Kristus som tar det første skritt til menneskets gjenopprettelse (1. Kor. 5,19). Han roper (vers 1) ved det skrevne ord, ved sine tjenere som forkynner hans ord og ved hendelser. Det er en stor kontrast fra opplysningene i de første versene av dette kapittel til den forførende kvinnes oppførsel i foregående kapittel. Her er alt i lyset. Visdommen roper, et alvorlig og inntrengende kall. At hun "står" på haugene (vers 2), taler om utholdenhet, og at hun lar sin røst høre på forskjellige steder (versene 2 og 3), taler om at overalt der mennesker er, høres Guds kallende stemme.

At Gud taler i sin visdom, er stor nåde. Guds taushet ville vært menneskets død og undergang. Sjelen kan ikke bygge på det uvisse. Den forstandige tar imot denne Guds visdoms tale og gjør seg nytte av den (vers 9).

Fra vers 4 beskrives betydningen av Guds tale, slik den møter menneskets forskjellige behov. Visdom er langt bedre enn rikdom. Den eksisterte før rikdommen, og den tilhører en høyere sfære. Den er absolutt nødvendig for menneskets velbefinnende, hvilket rikdommen ikke er. Den sistnevnte kan ødelegge et menneskes karakter, mens den førstnevnte er en byggende og fostrende kraft. Den som bare lever for rikdommen, kalles i Skriften for en dåre (Luk. 12,20).

Visdommen presenterer seg og forteller hvor den bor, men den sier også hvor den ikke bor (vers 13). Det er ikke bare den guddommelige hellighet som hater det onde. Også visdommen gjør det.

Oddvar Nilsen
"Daglig Bibelkommentar (Bind IV)"
Filadelfiaforlaget, 1988

 

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Ordspråkene 8
Ordspråkene 9


onsdag 1. juli 2020

Dagens Bibellesning: Salmenes bok 78-80

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Salme 78 Salme 78 Salme 78 Salme 78
Salme 79 Salme 79 Salme 79 Salme 79
Salme 80 Salme 80 Salme 80 Salme 80

Utvalgt kommentar

BØNN OM FRELSE

Salme 80

"Israels hyrde" (vers 2) er en tittel på Gud som en ellers ikke finner i Bibelen, men selve tanken er alminnelig. At han troner over kjerubene, kan sikte til disses plassering på lokket av paktsarken i Det aller helligste, men selvsagt troner han over kjerubene i den evige verden også. Josef står i vers 2 som et uttrykk for hele Israel, mens Efraim, Manasse og Benjamin (vers 3) hørte hjemme i Nordriket.

Bakgrunnen for salmen, som later til å være en fortsettelse av foregående (jfr. overgangen fra 79,13 til 80,1-2), er sosial og åndelig nød. Folket holder på å bukke under når fienden herjer som ville dyr i vingården (versene 13-15). I denne nød vender de seg til hyrden i en inntrengende bønn om frelse. Han som tidligere har mettet fedrene og gitt dem englebrød å spise (78,25), kan ikke gi dem tårebrød (vers 6)! Dette siste sikter til at de hadde stadig sorg og smerte, det var ingen fred, ingen trøst å få.

Bildet av vintreet (vers 9) forekommer også andre steder i Bibelen. Jfr. Es. 5,1 fig. og Jer. 2,21. I NT bruker Jesus dette bilde i forbindelse med dem som tror på ham (Joh. 15,1). Her tales det om at Herren tok vintreet sitt for å plante det i bedre jord. Folket skulle etableres i Kanaan. Med bedre muligheter skulle det også naturlig sett bli mer frukt. Slik ble det imidlertid ikke.

Villsvinet nevnes i vers 14, for øvrig eneste gang i Bibelen. Vanlige svin var urene (5. Mos. 14,8), og det må man regne med at villsvinet også var. Det kunne stå som en passende betegnelse på folkets fiender.

I den nødsituasjon som folket befant seg i, var det to forhold som var sikre og som de kunne regne med. Det ene var at Gud hadde utvalgt dem som sitt folk, det andre at han hadde lovt å være deres hyrde. På den annen side lot det seg ikke nekte at Guds vrede var over dem. Denne disharmoni kunne bare la seg forklare ved at de hadde forlatt ham. De hadde forbrutt seg mot hans lov, og nå høstet de bitre frukter av denne gjenstridighet.

Den eneste som vers 18 kan passe på, er Menneskesønnen Jesus Kristus. Han er mannen ved Guds høyre hånd (1. Tim. 2,5. Hebr. 1,3). Han er den sanne befrier og frelser.

Avslutningsordene er et løfte fra de bedendes side om at de aldri vil vike fra Herren, og de vil påkalle hans navn (vers 19). Forholdene er så forferdelige i øyeblikket at de betrakter seg som døde (vers 19), og de trenger ikke bare en bedring av situasjonen, men en gjennomgripende frelse (vers 20). I åndelig forstand er dette en situasjon som mennesket i alminnelighet befinner seg i. Derfor tales det om den som har tatt imot Kristus som sin frelser, at en slik var død, men er ved troen på ham blitt levende (Ef. 2,1).

Oddvar Nilsen
"Daglig Bibelkommentar (Bind IV)"
Filadelfiaforlaget, 1988

 

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Salme 78
Salme 79
Salme 80


tirsdag 30. juni 2020

Dagens bibellesning: 1 Kongebok 19-22

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

1 Kongebok 19 1 Kongebok 19 1 Kongebok 19 1 Kongebok 19
1 Kongebok 20 1 Kongebok 20 1 Kongebok 20 1 Kongebok 20
1 Kongebok 21 1 Kongebok 21 1 Kongebok 21 1 Kongebok 21
1 Kongebok 22 1 Kongebok 22 1 Kongebok 22 1 Kongebok 22

Utvalgt andakt

Stå opp og et! Ellers blir veien for lang for deg. (1 Kong 19,7)

Profeten Elias var en av dem som fikk oppleve store ting i tjenesten for Herren. På Karmel-fjellet sto han alene som Herrens vitne, og fikk vise Guds makt over hundrevis av avgudsprester.

Men bare kort tid etter satt han i ødemarken i den dypeste anfektelse. Han følte det nytteløst med hele sitt liv og sin tjeneste, og hadde det så vondt at han ønsket at Gud måtte la hans liv bli slutt.

Bibelen forteller slike eksempler for å vise oss at det ikke er unormalt for et Guds barn å komme inn i åndelig mørke og anfektelser.

Men også dette kjenner Herren til, og han har en hensikt med det og hjelp å gi − selv om vi ikke føler det slik.

Typisk er det at da Herrens engel første gangen kom med mat til Elias, tok han imot den, men la seg ned tilsynelatende like fortvilet. Gud sørget for ham, men det ser ikke ut som han oppfattet det til å begynne med.

I åndelig mørke tider kan det være slik for en troende at en føler at en ikke får noe ved bibellesing og bønn. En kjenner seg kald og uimottagelig overfor forkynnelse og vitnesbyrd.

Likevel er en kristen inkludert i Guds ord og omsorg også i en slik situasjon.

"Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må vente på ham" (Job 35,14).

Gud vil føre oss ut av trengselen i sin tid. Og det er tross alt han som vet hva som er best for oss.

Selv om vi føler at det ikke gjelder oss, er det hans ord vi har å holde oss til. Det skal bevare og føre oss fram til målet.

Guttorm Raen
"I lys av Ordet"
Stiftelsen På Bibelens Grunn, 2000

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
1 Kongebok 19
1 Kongebok 20
1 Kongebok 21
1 Kongebok 22