lørdag 19. september 2020

Dagens bibellesning: Johannes 19-21

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Johannes 19 Johannes 19 Johannes 19 Johannes 19
Johannes 20 Johannes 20 Johannes 20 Johannes 20
Johannes 21 Johannes 21 Johannes 21 Johannes 21


Utvalgt andakt

Herre! hvorledes skal det da gå denne? Joh. 21,21

Vi har så lett for å stanse ved de andre. Deres dom, deres feil, deres handlinger opptar oss. Våre øyne er festet på mennesker istedenfor på Jesus.

Dette hensynet til andre kan endog ødelegge en hellig stund for oss. Det gjelder å være på vakt.

Vi husker Peter opplevde det. Etter oppstandelsen møtte Jesus ham. Tre ganger hadde han spurt ham: "Har du meg kjær?" Og Peter hadde svart. Det hadde vært en gripende stund med oppreisning for den disippel som hadde fornektet sin Herre tre ganger.

Men ennå mens Jesus talte med ham, ble Peter oppmerksom på en av de andre. "Hvorledes skal det da gå denne?" spurte han. Legg merke til Jesu irettesettende svar: "Hva kommer det deg ved? Følg du meg!"

De fleste av oss snubler også ofte over de andre. Deres feil stanser oss. Deres uforstand gjør oss såre og bitre.

Hva kommer det deg ved? spurte Jesus. Det er ikke de andre, men Jesus du skal følge. Det er på ham du skal se, ikke på mennesker.

Se ei på andre, hva angår det deg
om de synes vandre en lettere vei.
Se du kun på Jesus igjen og igjen
og gjennomkjemp kampen og striden fullend.

H. E. Wisløff
"Stille stunder på veien hjem"
Lutherstiftelsen, 1968

Studiespørsmål

av Phil Layton:
Johannes 19
Johannes 20
Johannes 21

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Johannes 19
Johannes 20
Johannes 21

fredag 18. september 2020

Dagens bibellesning: Amos 5-9

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Amos 5 Amos 5 Amos 5 Amos 5
Amos 6 Amos 6 Amos 6 Amos 6
Amos 7 Amos 7 Amos 7 Amos 7
Amos 8 Amos 8 Amos 8 Amos 8
Amos 9 Amos 9 Amos 9 Amos 9


Utvalgt kommentar

Da angret Herren på dette. "Det skal ikke skje", sa Herren. Amos 7,3
Da angret Herren på dette: "Heller ikke det skal skje", sa Herren Gud. Amos 7,6

Flere steder i Bibelen står det at Gud angrer. Se 1 Mos 6,7, 2. Mos 32,14, 1. Sam 15,11 + 35, 2. Sam 24,16, 1. Krøn 21,15, Jer 18,8, 26,3, 13, 19, Joel 2,13–14, Jona 3,9–10. Guds anger skaper minst tre vanskeligheter for den som tror på Bibelen.

1. Hvordan kan Gud angre, når han er uforanderlig? Mal 3,6
2. Det ser ut for å være en uoverensstemmelse mellom skriftstedene ovenfor og 4. Mos 23,19 som forteller at Gud ikke angrer.
3. Guds anger må være annerledes enn menneskets, siden den ikke kan inkludere sorg over synd.

Når Bibelen viser oss at Gud angrer, ser vi at Gud faktisk er følsom og ikke bare en hard produsent av lover og paragrafer. Han har følelser, som også kommer til uttrykk i form av vrede, se Hebr 3,11. I boken "Systematic Theology" sier A. H. Strong: "Guds uforanderlige hellighet krever at Han behandler den onde på en annen måte enn den rettferdige. Dersom den rettferdige blir ond, må Hans måte å reagere på endres. Solen er ikke vinglete eller partisk når den smelter voks, men gjør leiren hard. Forskjellene er ikke i solens behandling, men den er å finne i de objekter den skinner på."

Det som er viktig å huske på midt i alt dette er at Gud er uforanderlig i sin evige plan. Følgende skriftsteder viser at Gud, før skapelsen, la en plan som skulle gjelde til alle tider, Ef 1,11, Tit 1,2 og Åp 13,8. Den anger vi leser om flere steder i Bibelen rokker ikke ved Guds evige plan, det som var bestemt helt fra verdens grunnleggelse.

Når 4. Mosebok 23,19 sier at Gud ikke angrer, handler det om Hans plan for Israel. Bileam sier ikke at Gud aldri vil angre noen ting, men at Han ikke angrer på løftene Han har gitt Israel.

I 1. Samuel 15,29 står det også at Herren ikke skulle angre. Denne gangen handler det om Herrens bestemmelse om å fjerne Saul fra troen i Israel (v. 11). Gud angret at Han hadde innsatt Saul, men Han angret ikke på at Han hadde bestemt seg for å avsette ham som konge. Gud angrer ikke på sine løfter.

I Salme 10,4 står det også at Gud ikke angrer. Dette er en Messias-salme hvor Gud sier at Han ikke angrer på sine løfter overfor sin sønn, Jesus Kristus.

Når Bibelen viser oss at Herren angrer eller ombestemmer seg, så er ikke dette problematiske tekster, det viser heller noen verdifulle sannheter:
1) Gud er ikke ufølsom. Han handler etter våre reaksjoner. Han har følelser. Hebr 4,15 sier: "Vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre skrøpeligheter,"
2) Når Bibelen sier at Gud ikke angrer sine løfter, men at Han står ved hvert ord, gir det både håp og trygghet for den troende. Han vil fullføre alle ting i pakt med sin evige plan.

Ulf Magne Løvdahl
"Vanskelige vers i Bibelen"
Frihet Forlag, 2000

 

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Amos 5
Amos 6
Amos 7
Amos 8
Amos 9


torsdag 17. september 2020

Dagens Bibellesning: Ordspråkene 25

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Ordspråkene 25 Ordspråkene 25 Ordspråkene 25 Ordspråkene 25


Utvalgt kommentar

Hvis din fiende er sulten, så gi ham brød å spise! Hvis han er tørst, gi ham vann å drikke! For på den måten skal du samle glødende kull på hans hode, og Herren skal lønne deg. Ordsp 25,21–22

Romerne 12,20 siterer dette verset fra Ordspråkene.

Hva er det som omtales her som "glødende kull"? Det finnes flere mulige forklaringer på det:

1. Det refererer til den Guds kraft som utstråles fra Jesu offer for oss på korset, og som er mektig til å forandre menneskers liv. Første gangen uttrykket "glødende kull" er nevnt i Bibelen er i 3. Mosebok 16,12. Der handler det om kullet fra alteret hvor offeret var gitt til Herren. Disse "glødende kull" knytter bindeledd til Jesu blod, død og oppstandelse. Det er dette som har gitt oss mulighet til frelse og som har vist oss Guds fantastiske godhet mot mennesket, Ef 1,3–7. Ved å vise vennlighet mot våre fiender, bringer den kristne Guds kraft og velsignelse over et annet menneske. Fienden får kontakt med de "glødende kull," offeret som ble gitt for oss, som kan lede ham til frelse.

2. Det refererer til kjærlighetens glød som kan smelte menneskers hjerte, Høys 8,6. Georg Lawson sier: "Som hardt metall smeltes av varmen, vil en hard ånd bli myk og smelte i møte med Guds godhet og mykhet." William Arnot sier: "Her introduseres ideen om en smelteovn som smelter mineraler, og ikke tortur av levende mennesker... En ren kjærlighet som møter hat vil fungere som de brennende kull som smelter mineraler; det blir renset for slagget og fremstår rent."

3. Det refererer til Guds dom som vil komme over enhver som forfølger Hans folk (2. Sam 22,4–13, 2. Tess 1,5–9).

Ulf Magne Løvdahl
"Vanskelige vers i Bibelen"
Frihet Forlag, 2000

 

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Ordspråkene 25


onsdag 16. september 2020

Dagens Bibellesning: Salmenes bok 111-113

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Salme 111 Salme 111 Salme 111 Salme 111
Salme 112 Salme 112 Salme 112 Salme 112
Salme 113 Salme 113 Salme 113 Salme 113


Utvalgt kommentar

HELHJERTET LOVPRISNING

Salme 111

Herrens skaperkraft og hans mektige gjerninger er hovedemnet i salmen. Men han som er så stor og har slik makt, gir også forløsning og nåde. Å frykte ham er det klokeste et menneske kan gjøre. Forfatteren begynner med å avgi et løfte om at han helhjertet skal prise Herren (vers 1), så fortsetter han med å angi grunner for dette (versene 2-9) og avslutter med en oppfordring til å frykte Gud (vers 10).

Det ligger en sterk oppfordring til andre om å prise Gud i beskrivelsen av Guds makt og herlighet. Den beste måten å oppfordre andre på, er å gjøre det selv, og det er det som skjer her. Det egne eksemplet smitter over på andre. At lovprisningen skjer "av hele hjertet", vil si at det er ikke bare munnens tale. Hjertet er med. Oppriktigheten er ekte. Derfor vil han også lovprise nettopp i de oppriktiges råd og i menigheten. Det første kan være et mer privat møte av tilbedere, eller familiekretsen, mens det andre er den offentlige samlingen.

Herrens gjerninger karakteriseres som store. Gadol betegner en storhet som er omfattende i variasjon. Det kan tale om karakter, rikdom, skjønnhet eller å være stor i tall. Herrens gjerninger er i sannhet store på alle områder. Først og fremst er de det fordi han som utfører dem er stor. Alt han gjør må få denne betegnelsen. Det er da også slik paktsfolket synger om ham: "Store ting har Herren gjort imot oss" (126,3).

En gjerning er imidlertid større enn alle (vers 3). Det er hans frelsesgjerning overfor sitt folk og med enkeltmennesket som tror på ham. Både denne og hans øvrige gjerninger skal huskes. Ved stadig å gjøre nye velgjerninger og ved å minne sitt folk om den nåde og barmhjertighet han har vist dem, sørger Herren for at undergjerningene ikke går i glemmeboken (vers 4).

Herren kunngjør eller lar sitt folk få kjenne hans gjerninger (vers 6). De bør da også være kjent av hans folk, slik at de kan gi seg praktiske utslag, blant annet i lovprisning av ham. Hensikten er altså å vekke alle mennesker til denne lovprisning. Hver setning eller hvert halve vers begynner med en av det hebraiske alfabetets bokstaver i rekkefølge. Det er en såkalt akrostisk salme. Herrens pris kan gjerne følge hele alfabetet! Hele tiden sørger forfatteren for at det er gode grunner til å prise Herren.

Ordet "føde" eller "mat" i vers 5 kan også uttrykke "bytte", lik det Israel fikk av egypterne da de drog ut av deres land (2. Mos. 12,36).

Oddvar Nilsen
"Daglig Bibelkommentar (Bind IV)"
Filadelfiaforlaget, 1988

 

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Salme 111
Salme 112
Salme 113


tirsdag 15. september 2020

Dagens bibellesning: 1 Krønikebok 25-29

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

1 Krønikebok 25 1 Krønikebok 25 1 Krønikebok 25 1 Krønikebok 25
1 Krønikebok 26 1 Krønikebok 26 1 Krønikebok 26 1 Krønikebok 26
1 Krønikebok 27 1 Krønikebok 27 1 Krønikebok 27 1 Krønikebok 27
1 Krønikebok 28 1 Krønikebok 28 1 Krønikebok 28 1 Krønikebok 28
1 Krønikebok 29 1 Krønikebok 29 1 Krønikebok 29 1 Krønikebok 29


Utvalgt kommentar

De levittiske sangere

1 Krøn 25,1–8
Det var David maktpåliggende å utsmykke gudstjenesten med rikelig og stemningsfull sang og musikk. Hans tre sangmestere: Asaf, Heman og Jedutun (samme som Etan) skulle stå som ledere av denne gren av det gudstjenestlige liv. Om disse står det at "de spilte i profetisk begeistring", d. v. s. særlig grepet og beåndet. Ved deres side sto: Asafs 4 sønner, Jedutuns 6 sønner (Sime'i v. 17 er falt ut i v. 3) og Hemans store flokk på 14 sønner. Tilsammen 24 som ble inndelt på samme måte som prestene. Den øverste leder var kongen selv, Israels store sangmester og salmedikter. (V. 6) – Hver av de 24 hadde 11 sangere til å assistere seg, således at det samlede antall ble 288.

1 Krøn 25,9–31
Tilsammen utgjorde disse sangere ikke mindre enn 4.000 levitter. Av disse er altså 288 satt til den høyeste sangtjeneste, mens de øvrige 3.722 var sangere av en ringere rang. De kaltes "lærlinger." V. 8. Hver av disse fikk sin tildelte plass i gudstjenesten. De ble oppdelt i 24 kor under ledelse av en av de tre sangmesteres sønner.

Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente"
Lutherstiftelsens Forlag, 1946

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
1 Krønikebok 25
1 Krønikebok 26
1 Krønikebok 27
1 Krønikebok 28
1 Krønikebok 29


mandag 14. september 2020

Dagens bibellesning: 4 Mosebok 17-20

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

4 Mosebok 17 4 Mosebok 17 4 Mosebok 17 4 Mosebok 17
4 Mosebok 18 4 Mosebok 18 4 Mosebok 18 4 Mosebok 18
4 Mosebok 19 4 Mosebok 19 4 Mosebok 19 4 Mosebok 19
4 Mosebok 20 4 Mosebok 20 4 Mosebok 20 4 Mosebok 20


Utvalgt kommentar

Arons stav blomstrer

4 Mos 17,1–5
Den alvorlige oppstand hvorom det fortelles i kap. 16, gjorde det nødvendig at Arons kall til prestembetet ble bekreftet. Korah og hans menn hadde benektet at Aron hadde noen rett framfor alle andre til å tre fram for Herren. Hele folket var hellig, derfor skulle alle ha den samme adgang framfor Gud. – Guds veldige dom hadde kraftig vist at opprørerne hadde tatt skammelig feil. Men etter det som var skjedd blir det like fullt nødvendig at Arons prestekall blir bekreftet også rent positivt.
Herren pålegger derfor Moses å "ta tolv staver", en for hver av stammene, og skrive stammehøvdingenes navn på hver av disse. På Levis stav skal han skrive Arons navn. Hver av stammene skal selv utvelge seg en stav og gi den til Moses. Disse skal så legges inn i Det allerhelligste foran vitnesbyrdets ark, og så vil Herren gi dem et synlig tegn på hvem av disse stammer han har utvalgt seg til prestetjenesten. Dette vil han gjøre ved et under. Han vil la en av disse staver skyte skudd og blomstre. "Så får jeg vel fred for Israels barns knurr, som de plager eder med." Et så synbart tegn måtte vel bringe enhver tvil og klage til opphør.
4 Mos 17,6–9
Stammehøvdingene utvelger seg så hver sin stav, skriver sitt navn på den og gir den til Moses. "Og Arons stav var mellom deres staver." Den var i alle deler lik de øvrige, og hadde Arons navn som innskrift, v. 6.
Stavene blir så lagt inn foran paktens ark i Det allerhelligste, v. 7. Da Moses den neste dag kommer inn i helligdommen, finner han at Arons stav ikke bare har begynt å spire, den har også blomstret, ja, endog båret moden frukt. Dette var skjedd i løpet av en natt, og det trass i at jo en avskåret stav ingen naturlige vekstmuligheter har. De andre 11 staver var uforandret. Mandeltreet kalles "det våkne tre" (se t. eks. Jer. 1, 11), idet det blomstret tidligere enn alle andre trær. Som sådan var en stav av et mandeltre et godt bilde på Arons prestedømme, v. 8.
Moses tar så alle stavene og bærer dem ut til menigheten, som spent venter utenfor for å se utfallet av prøven. Enhver av stammehøvdingene tar så stille og skamfulle sin stav. Nå hadde de med egne øyne sett hvordan Herren ved et under tydelig har vedkjent seg Aron og Levis stamme framfor alle de øvrige stammer.
4 Mos 17,10–11
Israel hadde lett for å glemme. Selv de alvorligste hendelser og lærdommer formådde ikke å gjøre noe varig inntrykk på dem. Det hadde de gang på gang vist. Herren pålegger derfor Moses å oppbevare Arons blomstrende stav i Det allerhelligste foran arken, og derved bli "et tegn for de gjenstridige". Hvis ikke nå Israels knurr og opprørsånd opphører, skal de alle dø. Vil de ikke bøye seg for et så utvetydig tegn dette, er det intet håp for dem.
4 Mos 17,12–13
Underet med Arons stav gjør dypt inntrykk på folket. De erkjenner nå hvor ille de har handlet da de gjorde opprør mot Moses og Aron (kap. 16). De har ved det forbrutt seg mot den hellige Gud. Og nå venter de Guds fortsatte straff. De gripes av den største frykt: "Se vi omkommer, vi er fortapt, vi er fortapt alle sammen." Ingen tør nå "komme nær til Herrens tabernakel". Hvis de det gjør, må de dø. – De opphopede og gjentatte uttrykk i v. 12–13 maler levende folkets angst. Vel drev heller ikke denne angst Israel til noen dyp erkjennelse og omvendelse, men den brakte dog for en tid framover deres knurr og opprør til taushet.
Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente"
Lutherstiftelsens Forlag, 1946

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
4 Mosebok 17
4 Mosebok 18
4 Mosebok 19
4 Mosebok 20


søndag 13. september 2020

Dagens bibellesning: Titus 1-3

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Titus 1 Titus 1 Titus 1 Titus 1
Titus 2 Titus 2 Titus 2 Titus 2
Titus 3 Titus 3 Titus 3 Titus 3


Utvalgt kommentar

Brevet til Titus

Forfatter: Paulus

Datering: ca 64-66 e. Kr.

Innhold
Mellom Paulus to fengselsopphold tidlig i 60-årene e. Kr. reiste han rundt omkring i Middelhavsområdet. Han var i hvert fall minst en gang på den viktige øya Kreta. Det han fant her, forskrekket ham. Menigheten var svak, uorganisert, korrupt og preget av samfunnet omkring. Da han drog herfra, ville Paulus gjerne holde forbindelsen. Brevet er kort, personlig og fylt av praktiske råd.

Teologiske emner
Et av de fundamentale problemene som menigheten stod overfor, hadde med autoritet å gjøre. Det fungerte ikke uten en viss orden. Resultatet var at Titus måtte forklare menighetene hvordan man valgte eldste og hvordan disse skulle fungere. Men det var ikke bare menighetens eldste som trengte opplæring. Alle som hadde innflytelse i menigheten, trengte rettledning, fra gamle folk til ungdommer. Å være en kristen betyr at Kristus har forvandlet livet. Denne forvandlingen bør komme til uttrykk i våre handlinger og vår innstilling.

Paulus fortsatte sine formaninger ved å understreke at kristne skal være gode samfunnsborgere. Vi skal ikke gi etter for onde herskere, men vi skal være villige til å leve etter landets lover. Hvis man ikke gjør det, er man til vanære for evangeliet.

Paulus konkluderte med en rekke etiske formaninger i lys av Jesu gjenkomst. Han kom en gang for å sørge for verdens frelse, og han kommer igjen for å velsigne sitt folk og dømme verden, I lys av dette må vi være rene og nidkjære til gode gjerninger (2,11-14). Vi er blitt freist ved Guds nåde, ikke av egne gjerninger, men for at vi skal gjøre gode gjerninger. Det er viktig med den rette rekkefølgen her. Vi lever ikke kristenlivet for å bli frelst, men når vi er frelst, skal vi leve et liv som svarer til det.

Presentasjon
1. Hilsen 1,1-4
2. Hva som kreves av en eldste 1,5-9
3. Hva som kreves av andre 1,10-2,15
4. Alminnelig veiledning til alle troende 3,1-15

Walter A. Elwell
"Bibelguiden"
REX Forlag, 1997

Studiespørsmål

av Phil Layton:
Titus 1
Titus 2
Titus 3

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Titus 1
Titus 2
Titus 3