Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| Job 5 | Job 5 | Job 5 | Job 5 |
| Job 6 | Job 6 | Job 6 | Job 6 |
Utvalgt kommentarJob 6,14-21 Ulykkelig som han er, burde han "møtt kjærlighet av sin venn", − ikke bebreidelser og harde ord. Selv om det hadde vært som Elifas påstår at han hadde "oppgitt frykten for den Allmektige", burde hans venner vært trofaste. V. 14. Men de har sviktet ham. Ved sin tale har Elifas vist sin mangel på kjærlighet og forståelse. Han og de andre er å ligne med bekken som i regntiden strømmer over sine bredder, v. 15, svulmende av isvann i vårflommen, v. 16; men som i sommerheten tørker ganske bort. Så lenge det går ham godt, viser vennene overstrømmende kjærlighet, men i tunge trengsels dager svinner vennesinnet bort. V. 17. Karavanen som er på vei til disse uttørrede bekker bøyer av, kommer ut i ørkenen og omkommer. Slik går det den mann der har venner som svikter ham i nøden. Han kommer til dem og blir skuffet. "Således er I nå blitt til intet." Nettopp nå skulle de vært bekken der strømmet over med vann. Job er stedt i nød og trenger å leskes. Men han kommer til bekken og finner den tom. "I ser ulykken og blir redde." Jobs ulykke har skremt dem bort. Fredrik Wisløff |
|
