361 ♥ Høysangen 7-8

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Høysangen 7	Høysangen 7	Høysangen 7	Høysangen 7
Høysangen 8	Høysangen 8	Høysangen 8	Høysangen 8

---

Utvalgt kommentar KJÆRLIGHETENS SEIER Høysangen 8 Begynnelsesordene uttrykker et ønske om at kjærligheten skal anerkjennes, at bruden kan vise all verden hvem hun er glad i. Det var bare bror av samme mor og en fars brorsønn som hadde rett til å kysse en pike. Om deres kjærlighet kunne bli offentlig anerkjent, skulle hun føre ham til sin mors hus (vers 2). Det er mange spørsmål i Høysangen. De tjener både til å fange oppmerksomheten og til å understreke en viktig sak. I vers 5 gjentas spørsmålet fra 3,6, men nå sies det at den elskede støtter sin brud. Bildet taler også om Kristi brud som vandrer gjennom denne verdens ørken, idet hun støtter seg til ham som har sagt han vil være med alle dager inntil verdens ende (Matt. 28,20). Verset er et vakkert bilde av menighetens vandring mot det himmelske hjemmet. Seglet (vers 6) var en signetring som enten ble båret i en snor på brystet eller på fingeren (Jer. 22,24). I dette verset siktes det til begge deler. Seglet var alltid dyrebart i eierens øyne. Det skulle minne ham om henne også når de var skilt fra hverandre. Verken tiden eller døden kan beseire en kjærlighet som denne. Den brenner enda klarere når livet på jorden ebber ut. Døden og dødsriket er ellers alltid seierherrer, men overfor kjærligheten må de gi tapt. Seglet kan i overført betydning betegne bekjennelsen. Man må ha Kristus i hjertet, men han skal også bekjennes utad. Underlig nok nevnes Herrens navn bare en gang i denne bibelboken. Det er i vers 6, dette sterke vers om kjærlighetens seier, der det understrekes at ingen verdier ellers kan måle seg med den. Kjærligheten er nidkjær (sjalu), sies det i vers 6, mens den nye oversettelsen har "lidenskapen mektig som dødsriket". Den deler ikke med andre det som er dens suverene eiendom, og uansett hva man måtte finne på å by i stedet for den, vil det bare være foraktelig (vers 7). Herren attrår ikke gullet vårt eller andre ting vi regner for verdifullt. Han vil ha vår kjærlighet. En sterkere skildring av kjærligheten enn versene 6 og 7 fins ikke. Versene 8 og 9 behandler brødres ansvar for søsteren. Spørsmålet er om hun vil bli en mur eller en dør, enten stengt eller åpen. I dette tilfelle tjener det henne til ære å være stengt. Blir hun en åpen dør, vil de stenge den til. Bruden presenterer seg som en mur (vers 10). Hun har vunnet brudgommens gunst, og det har gitt henne en fred som ingen annen kan gi. Hun har selv ansvaret for sin vingård (vers 12). Oddvar Nilsen "Daglig Bibelkommentar (Bind IV)" Filadelfiaforlaget, 1988		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Høysangen 7 Høysangen 8

---

354 ♥ Høysangen 5-6

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Høysangen 5	Høysangen 5	Høysangen 5	Høysangen 5
Høysangen 6	Høysangen 6	Høysangen 6	Høysangen 6

---

Utvalgt kommentar BRUDGOMMENS SKJØNNHET Høysangen 5 Foreningen mellom de to som elsker hverandre, omtales i vers 1. Fra vers 2 begynner en ny del av boken. Når brudgommen kommer, har bruden innvendinger. Men det er dårlige unnskyldninger hun kommer med (vers 3). Billedlig sett er vers 2 et uttrykk for det som skjer i menigheten i Laodikea (Åp. 3,20). Også der stod den himmelske brudgommen utenfor en stengt dør og banket på. Han hadde all rett til å være innenfor. De som var der, kalte seg med hans navn, men de hadde stengt ham ute. Det er et tydelig skille mellom versene 1 og 2, fra bryllupsfestens herlighet til kald avvisning av brudgommen. Bruden sover, men ikke fullstendig. Hjertet våker. Han taler til henne med vennlige og milde ord. Den siste delen av kapitlet, fra vers 8, er en beskrivelse av brudgommens skjønnhet. Alt som er vakkert i naturens rike, passer inn på ham. Man kan si at her når Salomos Høysang sitt klimaks. At brudgommen beskrives som hvit og rød (vers 10), taler om helse og skjønnhet. Et lignende uttrykk ble brukt om David da han var ung (1. Sam. 17,42). Det kan også minne om Åpenbaringens framstilling av det rene og hvite Lammet, som gav sitt blod for å vinne seg en brud. Beskrivelsen av brudgommen er for øvrig en parallell til den omtale han tidligere har gitt av bruden (4,1-7). Men ingen kan sidestilles med ham. Han er den vakreste blant menneskenes barn. Slik framstår Kristus for den frelste sjel. "Gull" uttrykker det edleste og fineste. Det kan også symbolisere det guddommelige. Her er det noe langt annet enn Nebukadnesars bildestøtte, som hadde et hode av gull (Dan. 2,32 flg.). Om øynene sies det i vers 11 at de er som duer ved rinnende bekker. Det refererer til tårer, mens opplysningen om at de bader seg i melk, kan tale om det hvite rundt pupillene. Etter hebraisk tankegang var kinnene (vers 13) skjønnhetens sete. Enda skulle de komme til å spytte på ham og slå ham på kinnet (Es. 50,6). Leppene var myke og vennlige (vers 13), og slik ble også hans ord (1. Pet. 2,22-23). Krysolitten (vers 14) hadde gullfarge. Vers 15 taler om fasthet og styrke. Libanon betegner fjellkjeden med dette navnet. Lovprisningen av brudgommens skjønnhet ender i en oppsummering. Alt er skjønt, liflig og tiltrekkende ved ham. Hun kaller ham "min elskede" og "min venn". Det ene kan uttrykke hennes kjærlighet til ham, det andre hans kjærlighet til henne. Oddvar Nilsen "Daglig Bibelkommentar (Bind IV)" Filadelfiaforlaget, 1988		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Høysangen 5 Høysangen 6

---

347 ♥ Høysangen 3-4

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Høysangen 3	Høysangen 3	Høysangen 3	Høysangen 3
Høysangen 4	Høysangen 4	Høysangen 4	Høysangen 4

---

Utvalgt kommentar BRUDENS SKJØNNHET Høysangen 4 Gjennom hele kapitlet er det brudens skjønnhet som prises. Brudgommen bruker de fineste sammenligninger. Hun som har vunnet hans hjerte (vers 9), betyr mer for ham enn noe annet. På østerlandsk vis er det et frittalende språk, men samtidig kyskt og rent. Det er mulig at han ytret disse ordene i bryllupstoget (kap. 3). Sett som et bilde på kjærligheten mellom Kristus og hans menighet, kan man si at uansett hva andre mener om Kristi brud, er hun vakker i hans øyne, men all den skjønnhet hun har, har hun fått fra ham. En del av det som sies i de tre første versene, blir gjentatt i 6,5-7. Hver del av kroppen blir sammenlignet med det beste brudgommen kan tenke seg. Han begynner øverst, med øynene. De glitrer bak sløret som et par duer. At hun har slør på seg nå, viser at hun er på reise. Håret var langt og mørkt og lå udekket nedover skuldrene. I senere tider var det vanlig at en brud hadde myrte- eller rosekrans i håret. At håret sammenlignes med en geiteflokk på Gileadfjellet, skyldes at geitene var svarte eller mørkebrune. mens sauene var hvite. Tennene beskrives i vers 2. De er hvite og regelmessige. Jfr. 6,6. Når leppene sammenlignes med en skarlagensnor (vers 3), kommer det av den skinnende, røde fargen. Vers 4 taler om hennes verdige holdning og vers 5 om den perfekte bysten. Det er i det hele syv sammenligninger, der hennes fullkommenhet blir lovprist. Det er noe uklart om brudgommen fortsetter å tale i vers 6. Muligheten er der for at han gjør et kort opphold, og at denne pausen utfylles av bruden. Sammenligningen med 2,17 kan tyde på dette siste. I så fall griper han ordet igjen etter hennes uttalelse, og nå summerer han opp alt det han tidligere har sagt med å understreke at alt er vakkert ved henne (vers 7). Det fins ikke feil. Slik som han i begynnelsen av kapitlet har omtalt hennes ytre fortrinn, er han nå opptatt med de indre egenskaper. Han taler om hennes kjærlighet (vers 10), hennes ord (vers 11) og at hun er en kilde til velsignelse (vers 12 flg.) Tanken om et paradis, eller en hage, er noe vi møter i Skriften fra begynnelse til slutt. Historien begynner i en hage, og Åpenbaringens siste kapittel beskriver den endelige paradistilstanden. Hagen er symbolet på den fullkomne velsignelsen, men på jorden blir aldri dette virkeliggjort. Her er det alltid en slange. I den himmelske herligheten blir paradistilstanden fullkommen. Den lukkede hage (vers 12) forteller at hun er brudgommens absolutte eiendom. Ingen annen har adgang til hennes hjerte. Hun er hans og ingen annens. Oddvar Nilsen "Daglig Bibelkommentar (Bind IV)" Filadelfiaforlaget, 1988		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Høysangen 3 Høysangen 4

---

340 ♥ Høysangen 1-2

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Høysangen 1	Høysangen 1	Høysangen 1	Høysangen 1
Høysangen 2	Høysangen 2	Høysangen 2	Høysangen 2

---

Utvalgt kommentar Salomos høysang Salomos Høysang er en kjærlighetssang skrevet av Salomo. Her møter vi mange forskjellige bilder og skildringer av et forhold mellom to, brud og brudgom. Kjærlighetens smerter og gleder beskrives både fra brudgommens og brudens side. I frelseshistorisk åpenbaringslys skildres Israel som Guds forlovede brud (Hos 2, 19-20) og menigheten som Kristi brud. På samme måte som det menneskelige livet får sin høyeste tilfredsstillelse i kjærligheten mellom mann og kvinne, slik får det åndelige livet sin høyeste tilfredsstillelse i kjærligheten som Gud har til Sitt folk og som Kristus har til Sin menighet. Den hebraiske tittelen "Shir Hashirim" kommer fra 1, 1, "Sangenes sang". Navnet står i superlativ og taler om Salomos mest utsøkte sang. Den greske tittelen "Asma Asmaton" og den latinske "Canticum Canticorum" betyr også "Sangenes sang" eller "Den beste sang". Siden Salomo er nevnt i 1, 1, er boken også kjent som Salomos høysang. Introduksjon til Salomos høysang "Bibelen, Guds Ord" Bibelforlaget, 1997		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Høysangen 1 Høysangen 2

---

333 ♥ Forkynneren 11-12

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Forkynneren 11	Forkynneren 11	Forkynneren 11	Forkynneren 11
Forkynneren 12	Forkynneren 12	Forkynneren 12	Forkynneren 12

---

Utvalgt andakt ... før sølvsnoren tas bort, og gullskålen slåes i stykker. Pred. 12,6 Det er døden det er tale om i disse ordene. Tenker du av og til på den? Det burde du gjøre. Den dag brister sølvsnoren – livstråden og gullskålen – legemet – slås i stykker. Men det lille ordet Gud gjerne ville sette strek under i dag, er det første ordet: før. Det er noe viktig som må skje før sølvsnoren brister. Hva er det? Før det skjer skal livet leves. Det leves bare den ene gang. Aldri kan du få kjøpt de sekunder tilbake som er gått. Men hvordan fyller vi så sekundene før sølvsnoren brister? For som livet er – slik blir evigheten. Valget skjer her. Avgjørelsen treffer du nå – før sølvsnoren brister og gullskålen slås i stykker. Og før det skjer skal du så hva du en gang skal høste. Du kan jo ikke høste der hvor du ikke sådde. Før sølvsnoren brister må du vinne en sjel for Gud, hjelpe dine, be for dem og vitne for dem om livets vei. Siden blir det for sent. Hvor viktig det er å ha det lille ordet "før" for øyet. Den lever lykkelig og rikt som har lært det. H. E. Wisløff "Stille stunder på veien hjem" Lutherstiftelsen, 1968		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Forkynneren 11 Forkynneren 12

---

326 ♥ Forkynneren 9-10

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Forkynneren 9	Forkynneren 9	Forkynneren 9	Forkynneren 9
Forkynneren 10	Forkynneren 10	Forkynneren 10	Forkynneren 10

---

Utvalgt andakt Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft. Forkynneren 10,10 Jeg hadde bare tre setninger igjen å skrive før jeg skulle avslutte og gå for å lage middag. Plutselig gikk datamaskinen i hvilemodus og sluttet å fungere. Jeg startet den igjen og forsøkte å fullføre det jeg skulle skrive, men etter to-tre ord så skjedde det samme igjen. Dette skjedde flere ganger før jeg tok meg tid til å lese det som stod i dialogboksen som viste seg når datamaskinen gikk i hvilemodus. Det stod at Windows har kanskje en løsning på dette problemet. Jeg klikket videre og forstod at det fantes en stor mengde oppdateringer til Word-programmet som jeg ikke hadde lastet ned og installert. Nå hadde det blitt bråstopp og det skulle vise seg at det tok flere timer å oppdatere datamaskinen slik at den ble funksjonsdyktig igjen. Noen ganger blir det bråstopp også i vårt kristenliv. Dersom vi i lang tid unnlater å utføre de regelmessige oppdateringene – det den hellige Benedikt kalte "tilbakekomsten" – å stadig vende tilbake til Kristus, så vil vårt kristenliv snart slutte å fungere. La oss lytte til Den Hellige Ånds stille påminnelse, hvor han daglig kaller oss til å komme tilbake til felleskapet med Jesus. BØNN Jesus, hjelp meg å lytte oppmerksomt til Din stemme og ikke overse Ditt kall til fellesskap. Hjelp meg å være en "oppdatert" kristen, med aktuell kunnskap om Din vilje for meg akkurat nå. Rut Baronowsky "Dagboken" rupeba hb, Stockholm		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Forkynneren 9 Forkynneren 10

---

319 ♥ Forkynneren 7-8

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Forkynneren 7	Forkynneren 7	Forkynneren 7	Forkynneren 7
Forkynneren 8	Forkynneren 8	Forkynneren 8	Forkynneren 8

---

Utvalgt andakt På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den òg, like så vel som den andre. Pred. 7,14 Det er ikke så vanskelig å være ved godt mot på en god dag, men å ta en ond dag på rett måte er ikke lett. I dag vil Gud hjelpe oss litt med det. På en ond dag tomler tankene hit og dit. Snart stanser de ved et "hvorfor?", snart ved det urettferdige en er kommet opp i. Av og til stanser de ved det bitre og har selv lett for å bli trassige og fulle av hevn, og av og til blir de selvopptatte og fulle av mismot. Ikke noe av dette er rett. På en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den like så vel som han har gjort den gode dagen. Du skal altså ta den onde dagen av Guds hånd. Bak alt det du ikke forstår og som du står maktesløs overfor, står Gud. Han vet hva han gjør, også når du ikke forstår det. Å få ta alle dagene i livet – også de du kaller onde – av Guds hånd, gjør deg trygg og sterk. Han har en evig plan også med den onde dagen. Selv på din tyngste dag i ditt liv er Gud deg nær. Selv på den dag da du synes du mister alt, har Gud en fylde av nåde å gi. Prøv derfor å si ham takk også for den onde dagen. H. E. Wisløff "Stille stunder på veien hjem" Lutherstiftelsen, 1968		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Forkynneren 7 Forkynneren 8

---

312 ♥ Forkynneren 5-6

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Forkynneren 5	Forkynneren 5	Forkynneren 5	Forkynneren 5
Forkynneren 6	Forkynneren 6	Forkynneren 6	Forkynneren 6

---

Utvalgt kommentar I Herrens hus I det foregående har predikeren talt ut fra sine erfaringer og refleksjoner. I det følgende, derimot, kommer han med en rekke formaninger. Forkynneren 4,17 Ingen må gå tankeløs i Guds hus. Guds hus er en helligdom, et sted hvor man skal møte den Hellige. Derfor skal man gå dit med et andektig sinn. Framfor alt skal man "komme dit for å høre". Visstnok var det i den israelittiske gudstjeneste ingen preken, men på predikerens tid (etter hjemkomsten fra Babel) var det opplesning av de hellige skrifter. Og til alle tider var det bønner, velsignelser og salmesang. Den rette innstilling for den der gikk til Herrens hus var derfor villigheten til å høre Guds røst, for deretter å gå hjem og lyde hans tale. Dette var viktigere enn å bringe offer. Dårene var ivrige til å ofre, idet de dermed trodde de kunne avvende Guds vrede. Så liten forstand hadde de på de åndelige ting, at de ikke dermed forsto at de gjorde noe galt. Bedre enn slike meningsløse ofringer er da et lydhørt øre. Lydighet er bedre enn offer. Forkynneren 5,1–2 Det annet predikeren behandler er bønnene. Disse må ikke bli en tankeløs fremplapring. Fristelsen kunne ligge så nær til straks man kom i templet å ramse opp en masse ord uten å legge sitt hjerte i det. Man må tenke over hvem man selv er, og for hvis ansikt man står. "Gud er i himmelen og du på jorden." Den bedende er et usselt, lite jordisk vesen mens Gud er den høyt opphøyde der troner i himmelen. Derfor skal man nøye tenke over hva man taler til Gud. "La dine ord være få." Bedre er en kort bønn som stiger opp fra et oppriktig hjerte enn en lang ramse av ord. V. 1. Det er med dette som med drømmene. "Av meget strev og kav kommer drømmer." Det oppkavede sinn gjør søvnen urolig og kaller fram drømmer. Og likeså visst som et sådant strevsomt liv fører til drømmer, vil mange ord medføre synd. "Med for mange ord følger dårlig tale." V. 2. Forkynneren 5,3–6 Den tredje ting som behandles, er de hellige løfter. I vanskelige situasjoner eller i håp om å oppnå bønnhørelse ga man undertiden Gud større eller mindre løfter. Har man gjort det, er man hellig forpliktet og må ikke dryge med å holde dem. Å bryte et løfte er dårskap. V. 3. Da er det bedre i det hele ikke å love noe. V. 4. Ved ikke å holde sitt løfte "fører man synd over sitt legeme". Det nytter ikke overfor "Guds sendebud" (presten) å unnskylde seg med at man ga løftet "i vanvare". Et hvert løftebrudd nedkaller Guds straff over den troløse. V. 5. Likeså visst som der i "mange drømmer" er "megen tomhet", mye tøv og meningsløse hendelser, er det mye tomhet "hvor det er mange ord". Derfor skal man heller "frykte Gud" og vel overveie de løfter man gir ham. V. 6. Fredrik Wisløff "Det Gamle Testamente" Lutherstiftelsens Forlag, 1946		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Forkynneren 5 Forkynneren 6

---

305 ♥ Forkynneren 3-4

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Forkynneren 3	Forkynneren 3	Forkynneren 3	Forkynneren 3
Forkynneren 4	Forkynneren 4	Forkynneren 4	Forkynneren 4

---

Utvalgt andakt Intet er bedre for mennesket enn at han gleder seg ved sitt arbeid, for det er det gode som blir ham til del. Pred. 3,22 Arbeidet er en velsignelse. I hedningeland er arbeidet noe som hører trellen til, ikke den fri mann. Det er noen også mellom oss som ser på det på samme måten. Blant reformasjonens mange fortjenester er også den at den løftet arbeidet opp i det bibelske lys igjen, og Hans Nielsen Hauge understreket sterkt velsignelsen ved det jordiske kallsarbeid. Vi trenger visst nå å få tørret litt støv av denne gamle sannhet så den kunne stråle klart i Guds lys. Takker vi Gud for at vi får være friske og har vårt arbeid å gå til? Vel kan det slite og en kan føle seg trett, men tenk om ingen hadde bruk for oss, tenk om ingen spurte etter vår innsats? Arbeidet er en nåde. Gjennom det skal vi ære Gud. Ved flid og troskap skal vi vitne om ham. Det er ikke hinsides hverdagens oppgaver vi skal tjene Gud, men nettopp midt i dem. Vi er begynt et nytt år. Skal vi begynne det med å takke ham for arbeidets nåde? Men alle goder Gud gir, rommer også sine farer. Arbeidet har også sine. Vi har så lett for å bli slukt av det så vi glemmer Gud. Vi blir arbeidstreller, jordbundne mennesker som har mistet fotfeste. Det sjelløse arbeid står under Guds dom. Skal det bli til velsignelse, må det være en frelst og frigjort sjel som lever i det. H. E. Wisløff "Stille stunder på veien hjem" Lutherstiftelsen, 1968		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Forkynneren 3 Forkynneren 4

---

298 ♥ Forkynneren 1-2

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Forkynneren 1	Forkynneren 1	Forkynneren 1	Forkynneren 1
Forkynneren 2	Forkynneren 2	Forkynneren 2	Forkynneren 2

---

Utvalgt kommentar Forkynneren Forkynnerens bok åpenbarer at alt her i livet bare er tomhet. Uten Gud er det ingen trygg framtid. Forkynneren, som trolig er Salomo (1, 1. 12), er den viseste, rikeste og mest innflytelsesrike kongen i Israels historie. Han søker visdom om livet "under solen" (1, 9). Fra et menneskelig synspunkt må han si at alt er tomhet. Makt, popularitet, prestisje, nytelse – ingenting av alt dette kan hjelpe det syndige menneske i livets forgjengelighet. Hjelpen kommer bare fra Gud selv. Straks en får se livet i Guds åpenbaringslys, får det mål og mening. Salomo kan da tale om å spise, drikke, glede seg, gjøre godt, leve lykkelig, frykte Gud og holde Hans bud. Smerten og fortvilelsen blir en del av livet, når dette ses i lys av Guds ledelse av hvert menneske. Den hebraiske tittelen "Qoheleth" er et sjeldent uttrykk, og det finnes bare i Forkynneren (1, 1 - 2, 12; 7, 27; 12, 8-10). Det kommer av ordet "qahal" ("å sammenkalle en forsamling, å samle"). Slik kan en forstå det om "en som henvender seg til en forsamling", "en forkynner". Septuaginta bruker det greske ordet "Ekklesiastes" som tittel på denne boken. Det er avledet fra ordet "ekklesia" ("sammenkomst", "forsamling", "menighet"), og det kan oversettes med "Forkynner". Det latinske "Ecclesiastes" betyr "Taler foran en forsamling". Introduksjon til Forkynneren "Bibelen, Guds Ord" Bibelforlaget, 1997		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Forkynneren 1 Forkynneren 2

---

291 ♥ Ordspråkene 31

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Ordspråkene 31	Ordspråkene 31	Ordspråkene 31	Ordspråkene 31

---

Utvalgt kommentar Det er ikke for konger, Lemuel, det er ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å ha lyst på sterk drikk, så de ikke skal drikke og glemme loven og fordreie retten for alle undertrykte. Gi sterk drikk til den som holder på å gå under, og vin til dem som er bitre i sjelen. La ham drikke og glemme sin fattigdom og ikke lenger huske på sin elendighet. Ordsp 31,4-7 Dette avsnittet viser oss at å drikke vin eller sterk drikk kan ha alvorlig virkning for oss. Derfor er det ekstra viktig for den som innehar en lederstilling å ikke drikker alkohol. Det står om Johannes i Luk 1,15 "For han skal være stor for Herren, og han skal verken drikke vin eller sterk drikk." Ordspr. 20,1 sier: "Vinene er en spotter, sterk drikk er en bråkmaker. Hver den som føres vill av den, er ikke vis." Men hvorfor sier Bibelen at den som går fortapt og er bitre i sjelen kan drikke? Det er to vanlige forklaringer til vers 6–7. 1. For det første er det dem som hevder at det i disse versene er tale om alkoholens egentlige hensikt, som medisin. Dem som omtales med uttrykket "holder på å gå under" eller "er bitre i sjelen" er mennesker som er syke. Da er det tillatt å benytte alkohol som medisinsk behandling, jfr 1. Tim 5,23. 2. Den andre tolkningen er at Bibelen ofte gir uttrykk for at Herren tillater dem som ikke følger Hans ord å fortsette i sin synd. Utsagnet blir da å forstå på følgende måte: "Gi dette til dem som allerede er fortapt, men vil du være vis så hold deg borte fra vinen." Selv om en del av de bibelvers som omtaler bruk av alkohol, omtaler mennesker som drikker mye og blir beruset, skiller ikke Bibelen mellom det som i dag blir kalt "måtehold" og dem som drikker seg beruset. Her konstateres det enkelt og greit; "det er ikke for konger å drikke vin," Og når det gjelder Johannes, handler det heller ikke om at "måtehold" er greit, mens å drikke seg beruset er galt. Om Johannes stod det: "han skal verken drikke vin eller sterk drikk." En annen oversettelse sier det slik: "Vin og sterk drikk skal han ikke smake." Ulf Magne Løvdahl "Vanskelige vers i Bibelen" Frihet Forlag, 2000		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Ordspråkene 31

---

284 ♥ Ordspråkene 29-30

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Ordspråkene 29	Ordspråkene 29	Ordspråkene 29	Ordspråkene 29
Ordspråkene 30	Ordspråkene 30	Ordspråkene 30	Ordspråkene 30

---

Utvalgt andakt Gi meg ikke armod og heller ikke rikdom! Ordspr. 30,8 Penger er farlig, meget farligere enn vi vil være ved. De har en forunderlig makt over tanker og sinn. Ingen har stjålet så manges sjelefred som pengene. Nå er penger nødvendige. Ingen av oss kan klare oss dem foruten. Men vi skal herske over dem, ikke de over oss. Vi skal eie dem, og ikke de oss. Rikdommen er en fare, men det er fattigdommen òg. Det å ha mange penger og det ingen å ha er like farlig. Noen dyrker de penger de har. Andre dyrker de penger de ikke har, men som de søker å få tak i. Det er ikke lett å leve et friskt liv med Gud når en kjemper med økonomiske bekymringer, men det er like vanskelig når rikdommen vokser. Gi meg ikke armod og heller ikke rikdom! La meg ete mitt tilmålte brød forat jeg ikke når jeg blir mett skal fornekte deg og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn, sier vismannen. Av et oppriktig hjerte å overlate pengene til Gud er hemmeligheten. Å være en tro husholder, er vanskelig. Vi trenger megen nåde for å leve slik at Gud alltid blir den første – og den største. H. E. Wisløff "Stille stunder på veien hjem" Lutherstiftelsen, 1968		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Ordspråkene 29 Ordspråkene 30

---

277 ♥ Ordspråkene 28

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Ordspråkene 28	Ordspråkene 28	Ordspråkene 28	Ordspråkene 28

---

Utvalgt andakt Sæl er den som alltid ottast Gud, men den som gjer seg hard, fell i ulukke. Ordt 28,14 Ein kristen skal ikkje berre vera trygg og glad, han skal òg ottast og vera varsam. Bibelen prisar ikkje sæle berre dei som alltid er glade, men òg dei som alltid ottast. Når det er spørsmål om Gud som frelsar og far, då har me alltid grunn til å vera trygge og rolege. Det han har lova i ordet sitt, kan ikkje slå feil; difor kan me i full visse og med sæl ro leggja alt i handa hans. Men når det gjeld oss sjølv, både som menneske og som kristne, har me alltid grunn til mistru og otte. Vår natur ber i seg sterke og løynde krefter som i samarbeid med Satan alltid søkjer å føra oss på ville vegar. Det er ikkje berre slik at me blir freista til det som i kvar manns augo er synd, men òg slik at me vil føra over på vår konto det som Gud i nåde gav oss og slik gjera oss sjølv store på Herrens velgjerningar. Ein kristen må aldri lita på seg sjølv, heller ikkje på vekkinga, omvendinga og trua si, nei, ikkje eingong på nåden i hjarta sitt. Det er ei lov i Guds rike som aldri kan brytast, at den som har minst tillit til si eiga kraft, finn styrke i Herren. Berre den som i mistru til seg sjølv lit på Herren, skal aldri komma til skam. "Ottast Herren, de hans heilage folk! Dei som ottast han, lid inga naud." Salme 34, 10. Åleine nåde gjelda kan når synd du skal forlata. Mi gjerning ikkje gjeld eit grand og kan meg inkje bata. For deg er ingen funnen rein, so deg må ottast kvar og ein og taka trøyst av nåden. Ludvig Hope "Eit Ord i Dag" Lunde Forlag		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Ordspråkene 28

---

270 ♥ Ordspråkene 26-27

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Ordspråkene 26	Ordspråkene 26	Ordspråkene 26	Ordspråkene 26
Ordspråkene 27	Ordspråkene 27	Ordspråkene 27	Ordspråkene 27

---

Utvalgt andakt Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre. Ordspr. 27,17 De mennesker vi omgås om dagen, er meget forskjellige. Noen er lette å være sammen med, mens andre sliter både på tålmodigheten og humøret. En mann slipes ved å omgås andre, sier vismannen. Det er noen kanter både hos deg og meg som trenges å slipes bort. En er ikke alltid oppmerksom på de kantene selv, men andre ser dem og støter seg på dem. Gud bruker andre til å slipe de kantene vekk. Det er ofte en hard slipestein. Det er ikke en tilfeldighet at du er satt blant de mennesker du lever mellom. De har noe å lære deg, selv om du synes de er aldri så kantete. Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre. Men overfor andre har også du en oppgave. Ditt kall er et vitnes kall. Se derfor til at du ikke ved ditt vesen støter dem fra deg, men at du er slik at du kan være dem til nytte. Ingen er så umulig at han ikke kan vinnes, og ingen så hard at han ikke kan slipes. H. E. Wisløff "Stille stunder på veien hjem" Lutherstiftelsen, 1968		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Ordspråkene 26 Ordspråkene 27

---

263 ♥ Ordspråkene 25

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Ordspråkene 25	Ordspråkene 25	Ordspråkene 25	Ordspråkene 25

---

Utvalgt kommentar Hvis din fiende er sulten, så gi ham brød å spise! Hvis han er tørst, gi ham vann å drikke! For på den måten skal du samle glødende kull på hans hode, og Herren skal lønne deg. Ordsp 25,21–22 Romerne 12,20 siterer dette verset fra Ordspråkene. Hva er det som omtales her som "glødende kull"? Det finnes flere mulige forklaringer på det: 1. Det refererer til den Guds kraft som utstråles fra Jesu offer for oss på korset, og som er mektig til å forandre menneskers liv. Første gangen uttrykket "glødende kull" er nevnt i Bibelen er i 3. Mosebok 16,12. Der handler det om kullet fra alteret hvor offeret var gitt til Herren. Disse "glødende kull" knytter bindeledd til Jesu blod, død og oppstandelse. Det er dette som har gitt oss mulighet til frelse og som har vist oss Guds fantastiske godhet mot mennesket, Ef 1,3–7. Ved å vise vennlighet mot våre fiender, bringer den kristne Guds kraft og velsignelse over et annet menneske. Fienden får kontakt med de "glødende kull," offeret som ble gitt for oss, som kan lede ham til frelse. 2. Det refererer til kjærlighetens glød som kan smelte menneskers hjerte, Høys 8,6. Georg Lawson sier: "Som hardt metall smeltes av varmen, vil en hard ånd bli myk og smelte i møte med Guds godhet og mykhet." William Arnot sier: "Her introduseres ideen om en smelteovn som smelter mineraler, og ikke tortur av levende mennesker... En ren kjærlighet som møter hat vil fungere som de brennende kull som smelter mineraler; det blir renset for slagget og fremstår rent." 3. Det refererer til Guds dom som vil komme over enhver som forfølger Hans folk (2. Sam 22,4–13, 2. Tess 1,5–9). Ulf Magne Løvdahl "Vanskelige vers i Bibelen" Frihet Forlag, 2000		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Ordspråkene 25

---

256 ♥ Ordspråkene 23-24

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Ordspråkene 23	Ordspråkene 23	Ordspråkene 23	Ordspråkene 23
Ordspråkene 24	Ordspråkene 24	Ordspråkene 24	Ordspråkene 24

---

Utvalgt andakt Sannelig, det er en fremtid for deg. Ordsp 23,18 Det er tider da en føler seg så fullstendig ferdig med alt. Ingen har bruk for en, intet synes å ville lykkes. En synes ikke en har noen fremtid mer. Det er til et slikt menneske dette Guds ord kommer: Sannelig, det er en fremtid for deg. Men din fremtid har du i Gud. Uten ham går du bare mot den store håpløshet. Det er i Guds tanker med ditt liv du har fremtid og håp. Kanskje alt er stengt for deg forat du nå skal se ham, han som du aldri har hatt tid til å se. Ordet om fremtid er et ord til alle sanne Guds barn. Det er for dem der er en fremtid. Du går og kjenner deg anklaget og dømt om dagen. Din ulydighet og gjenstridighet, din sløvhet og treghet har tatt motet fra deg. Din fremtid er i hans fredstanker med ditt liv. Vend om fra ulydighetens sti og gå inn under hans tanker! Der gir han deg mot til å leve og kraft til å dø. H. E. Wisløff "Stille stunder på veien hjem" Lutherstiftelsen, 1968		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Ordspråkene 23 Ordspråkene 24

---

249 ♥ Ordspråkene 22

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Ordspråkene 22	Ordspråkene 22	Ordspråkene 22	Ordspråkene 22

---

Utvalgt andakt HØR VISDOMMENS ORD Ordspråkene 22 Oppfordringen til å lytte til vise mennesker og ta imot kunnskap (vers 17), blir understreket av hvor godt det er både for en selv og for andre at det gjøres. Visdommen må aldri bli teoretisk. Den skal gi seg praktiske utslag, ikke minst i forhold til dem som er mindre lykkelig stilt i denne verden, f. eks. de fattige. Den som er virkelig klok, vil vise sin klokskap på denne medmenneskelige måten. Hvor gagnlig visdommen er, tas opp i versene 17-21, mens 6 og 15 spesielt understreker nødvendigheten av å undervise de unge. Prinsippet for all utdannelse hviler på at opplæringen av barna skal ha et forebyggende sikte, at de som får opplæringen skal bruke denne på en praktisk måte senere i livet (vers 6). Men den som har tenkt å lære andre, må først være i stand til å lære seg selv. Det personlige eksempel er av langt større verdi og har mye større virkning enn all verdens formaningsord eller irettesettelser. Meningen med ordspråkene er at den som hører dem og lærer dem, skal begynne å tro på Gud, sette sin lit til ham (vers 19). Dette er hovedhensikten med alt Guds ord. Videre forteller vers 19 at disse Guds ord er spesielle. De gjelder det enkelte menneske – deg, og de har fremdeles aktualitet. De gjelder i dag. Klokskap (vers 3), saktmodighet (4), sannhet (5), godhjertethet (9) og dugelighet (29) blir lovprist, og samtidig blir det motsatte av disse dyder fordømt. Rike og fattige (versene 2, 7 og 16) er også et tema som går igjen. Selv om de kan synes å stå langt fra hverandre, møtes de (vers 2). Dette gjelder på så mange områder. I grunnen har de alt annet felles enn det som direkte går på verdslig rikdom. De har samme status som mennesker overfor Gud, og en gang vil all forskjell være slettet ut. Derfor må også den rike ta seg i vare så han ikke misbruker den makt han rent naturlig har i kraft av sin rikdom (vers 7). Gud ser til den fattige (vers 16 og 22-23). Betydningen av å ha et godt navn understrekes (vers 1). Men det å være godt likt må aldri gå på bekostning av det som er sant og rett, slik at man slår av på sannhetskravene for å oppnå fordeler hos andre. Det gode navnet har med karakteregenskaper å gjøre. Her er det ikke tale om, som tårnbyggerne i Babel (1. Mos. 11,4), å skape seg et stort og berømt navn. Heller ikke er det snakk om å reise seg minnestøtter som Absalom (2. Sam. 18,18). Det gode navnet er knyttet til et menneske som lever opp til de idealer han ser i Guds ord. Oddvar Nilsen "Daglig Bibelkommentar (Bind IV)" Filadelfiaforlaget, 1988		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Ordspråkene 22

---

242 ♥ Ordspråkene 20-21

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Ordspråkene 20	Ordspråkene 20	Ordspråkene 20	Ordspråkene 20
Ordspråkene 21	Ordspråkene 21	Ordspråkene 21	Ordspråkene 21

---

Utvalgt andakt Stolte øyne og overmodig hjerte – de ugudeliges lampe (svensk: lykt) blir dem til synd. Salomos ordspråk 21,4 En lykts oppgave er å lyse opp et lite område. Den lyser ikke så sterkt, bare nok til at man kan forflytte seg noen få steg. Bibelen omtaler lykter på to steder. Det ene er dagens bibelvers, hvor det er snakk om den lykten som lyser opp veien for de ugudelige – stolthet og hovmod. Det er dette Jesus advarer mot i Matteus 6,23: "Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket!" Se til at lykten din ikke er mørke! I Salme 119 er det tale om en annen lykt – Guds ord, som lyser opp vegen for de som vil følge Herren. Den som lar seg lede av sin stolthet og sitt hovmod havner i synd, men den som følger Guds ord ledes rett. Vi må spørre oss selv hvilket lys det er som leder oss i livet. I Jesaja 35,8 står det om en ryddet vei, en hellig vei der ingen uren skal gå. Guds ord kaster sitt lys over denne veien. I "En levende bok" står det om denne veien at ingen ugudelige skal gå på den, kun de som Herren har befridd skal gå der. I den engelske utgaven står det til og med at "selv ikke den dummeste av oss" skal gå seg vill når de først har begynt på den veien. BØNN Herre, jeg vil vandre i Ditt lys i dag. Hjelp meg slik at jeg ikke styres av stolthet og hovmod, men av et ønske om at Din vilje skal skje. Rut Baronowsky "Dagboken" rupeba hb, Stockholm		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Ordspråkene 20 Ordspråkene 21

---

235 ♥ Ordspråkene 19

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Ordspråkene 19	Ordspråkene 19	Ordspråkene 19	Ordspråkene 19

---

Utvalgt kommentar HOLD FAST VED VISDOMMEN Ordspråkene 19 Det er enkelte emner som går igjen i Ordspråksboken, nesten i hvert kapittel. Hele tiden er man opptatt med kontrasten mellom onde og gode, dårskap og visdom. I dette kapittel vies forholdet til falske vitner ganske stor plass. I vers 5 står det at slike skal straffes, og det samme gjentas i vers 9, mens et slikt vitne karakteriseres ved sin ugudelighet og spott i vers 28. Vers 1 er så å si identisk med 28,6, men i sistnevnte vers er dåren en rikmann. Rikdom i seg selv er ikke noe galt, men kombinert med ondskap kan det føre til mye vondt. Rikdommens innflytelse blir også nevnt i dette kapittel. Ved hjelp av den kan man skaffe seg venner (vers 4), men om dette er et vennskap som er noe verd, er en annen sak. Venner som vinnes ved rikdom, er ofte bare venner så lenge det som vant dem varer ved. Om rikdommens innflytelse blir nevnt, er det ikke dermed sagt at den hylles av forfatteren. Slike "godværsvenner" blir også nevnt i vers 6 og 7. Den som ikke bruker omtanke, er ute på farlige veier. Bildet i vers 2 er av en som løper raskt av sted, men han ser seg ikke for og tar derfor feil av veien. Det kan være bra å være snar på foten, men å være for snar er ikke av det gode. Mange har tendenser til å legge skylden på Gud når noe går vrangt for dem, og den egentlige årsaken til dette kan være at de har oppført seg dumt. De lider for egen dumhets skyld, eller fordi de har blandet seg opp i andres saker (1. Pet. 4,15). Gud kan ikke lastes for virkningene av våre egne holdninger og gjerninger (vers 3). Om noen vil gjøre velgjerninger mot seg selv − og hvem vil ikke det! − skal de gjøre hva de kan for å vinne forstand (vers 8). Dette er en vei til lykke. De flate takene av planker som ofte ikke var tett sammenføyet og som var dekket med leire eller lignende, utgjorde alltid en fare for takdrypp under sterkt regnvær. Dette vet enhver er meget irriterende. En trettesyk kvinne blir betraktet som et slikt takdrypp (vers 13). Man gjør nok ingen vold på teksten om man utvider begrepet, for det fins også trettesyke menn! Den gode hustru er kontrasten til henne i vers 13, og hun forekommer i vers 14. Senere skal hun få det meste av et kapittel (31,10-31). Vers 16 er en god konklusjon på alle levereglene som forekommer i kapitlet. Holder vi Guds ord, vil Guds ord også holde oss oppe og bevare oss. Oddvar Nilsen "Daglig Bibelkommentar (Bind IV)" Filadelfiaforlaget, 1988		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Ordspråkene 19

---

228 ♥ Ordspråkene 17-18

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Ordspråkene 17	Ordspråkene 17	Ordspråkene 17	Ordspråkene 17
Ordspråkene 18	Ordspråkene 18	Ordspråkene 18	Ordspråkene 18

---

Utvalgt andakt Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget. Ordspr. 18,10 Jesu navn er vår største rikdom. I det har Gud selv lagt ned hele frelsens hemmelighet. Det er ikke noe annet navn gitt under himmelen ved hvilket vi skal bli freist. Derfor heter det også at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli freist. Jesu navn er den åpne frelserfavn for urolige sjeler. I det er fred for den fredløse og kraft for den som ingen krefter har. I det navn får vi komme til Gud med alt vårt og finne hjelp og råd. "Ditt navn er meg den stille borg, hvor jeg går inn med all min sorg." Bønnen i Jesu navn har forjettelsen over seg. "Alt hva I ber om i mitt navn, det skal I få." Et herlig løfte for den som fattes alt. Bruk den nåderett. Gå inn i ditt lønnkamnmner i Jesu navn med frimnodighet! Jesu navn er vår trygghet. Det er pantet på Guds omsorg for oss. vDet er et fast tårn, til det løper den rettferdige og blir berget." Vi trenger det tårnet å løpe til i dag. H. E. Wisløff "Stille stunder på veien hjem" Lutherstiftelsen, 1968		Minikommentarer av Peter Baronowsky: Ordspråkene 17 Ordspråkene 18

---