354 ♥ Høysangen 5-6

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Høysangen 5 Høysangen 5 Høysangen 5 Høysangen 5
Høysangen 6 Høysangen 6 Høysangen 6 Høysangen 6

Utvalgt kommentar

BRUDGOMMENS SKJØNNHET

Høysangen 5
Foreningen mellom de to som elsker hverandre, omtales i vers 1. Fra vers 2 begynner en ny del av boken. Når brudgommen kommer, har bruden innvendinger. Men det er dårlige unnskyldninger hun kommer med (vers 3). Billedlig sett er vers 2 et uttrykk for det som skjer i menigheten i Laodikea (Åp. 3,20). Også der stod den himmelske brudgommen utenfor en stengt dør og banket på. Han hadde all rett til å være innenfor. De som var der, kalte seg med hans navn, men de hadde stengt ham ute. Det er et tydelig skille mellom versene 1 og 2, fra bryllupsfestens herlighet til kald avvisning av brudgommen. Bruden sover, men ikke fullstendig. Hjertet våker. Han taler til henne med vennlige og milde ord.
Den siste delen av kapitlet, fra vers 8, er en beskrivelse av brudgommens skjønnhet. Alt som er vakkert i naturens rike, passer inn på ham. Man kan si at her når Salomos Høysang sitt klimaks. At brudgommen beskrives som hvit og rød (vers 10), taler om helse og skjønnhet. Et lignende uttrykk ble brukt om David da han var ung (1. Sam. 17,42). Det kan også minne om Åpenbaringens framstilling av det rene og hvite Lammet, som gav sitt blod for å vinne seg en brud. Beskrivelsen av brudgommen er for øvrig en parallell til den omtale han tidligere har gitt av bruden (4,1-7). Men ingen kan sidestilles med ham. Han er den vakreste blant menneskenes barn. Slik framstår Kristus for den frelste sjel.
"Gull" uttrykker det edleste og fineste. Det kan også symbolisere det guddommelige. Her er det noe langt annet enn Nebukadnesars bildestøtte, som hadde et hode av gull (Dan. 2,32 flg.). Om øynene sies det i vers 11 at de er som duer ved rinnende bekker. Det refererer til tårer, mens opplysningen om at de bader seg i melk, kan tale om det hvite rundt pupillene. Etter hebraisk tankegang var kinnene (vers 13) skjønnhetens sete. Enda skulle de komme til å spytte på ham og slå ham på kinnet (Es. 50,6). Leppene var myke og vennlige (vers 13), og slik ble også hans ord (1. Pet. 2,22-23). Krysolitten (vers 14) hadde gullfarge. Vers 15 taler om fasthet og styrke. Libanon betegner fjellkjeden med dette navnet.
Lovprisningen av brudgommens skjønnhet ender i en oppsummering. Alt er skjønt, liflig og tiltrekkende ved ham. Hun kaller ham "min elskede" og "min venn". Det ene kan uttrykke hennes kjærlighet til ham, det andre hans kjærlighet til henne.
Oddvar Nilsen
"Daglig Bibelkommentar (Bind IV)"
Filadelfiaforlaget, 1988

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Høysangen 5
Høysangen 6