044 ♥ Dommerne 7-11

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Dommerne 7 Dommerne 7 Dommerne 7 Dommerne 7
Dommerne 8 Dommerne 8 Dommerne 8 Dommerne 8
Dommerne 9 Dommerne 9 Dommerne 9 Dommerne 9
Dommerne 10 Dommerne 10 Dommerne 10 Dommerne 10
Dommerne 11 Dommerne 11 Dommerne 11 Dommerne 11

Utvalgt kommentar

Jefta avla et løfte for Herren og sa:  "Hvis du virkelig vil overgi folket fra Ammon i min hånd, da skal det være slik at den som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender hjem i fred fra folket fra Ammon, skal tilhøre Herren.  Jeg skal ofre ham som brennoffer." … Da Jefta kom tilbake til sitt hus i Mispa, kom datteren hans ut for å møte ham med tamburiner og dans.  Hun var det eneste barnet hans.  Foruten henne hadde han verken noen sønn eller datter.  Da han fikk øye på henne, skjedde det at han flerret klærne og sa:  "Ve, min datter!  Du har ført meg ned i dyp sorg!  Du har blitt min smerte!  For jeg åpnet min munn overfor Herren, og jeg kan ikke tilbakekalle det." … og han gjorde med henne etter løftet han hadde avgitt. Dom 11,30-31 + 34-40

Jefta avla et tåpelig og forhastet løfte.  Han måtte nå ofre sin datter som brennoffer, dersom han skulle holde sin del av løftet.  Dette var ikke Guds ønske, Han hadde forbudt slik ofring.  Men dommertiden var en gudløs tid, hvor Israelsfolket fulgte sine egne tanker, Dom 21,25.  Jefta hadde kommet under dårlig innflytelse da han flyttet til landet Tob, Dom 11,3.  Det er ingen tegn som tyder på at han var en gudfryktig mann som levde etter Guds lov.  Det var ikke uvanlig for avgudsdyrkerne på denne tiden å ofre sine barn som brennoffer, 2. Kong 23,10 m. fl.

Det er litt tvil blant bibelforskere om offeret innebar at Jeftas datter ble drept.  Man mener at datteren kunne bli ofret uten at det nødvendigvis innebar døden.  Dette ville i så tilfelle ikke være den vanlige bibelske oppfatningen av et brennoffer.  Også Hanna gav sin førstefødte til Herren.  Samuel ble gitt til Herren på den måten at han vokste opp i templet hos gudsmannen Eli.  Men i beretningen om Hanna og Samuel er det ikke snakk om et brennoffer.

Bakgrunnen for spekulasjonen om Jeftas datter kanskje ikke ble drept er det fokus teksten har på hennes jomfrustand.  Hun gråter ikke over at hun skal dø, men over sin jomfrustand, jfr vers 37.  Videre står det i forbindelse med oppfyllelsen av løftet i vers 39, at hun ikke hadde kjent noen mann.  Dette kan være en antydning om at datteren fikk leve videre, men at hun aldri ble gift.  Dette ville også være et stort offer for Jefta, siden dette var hans eneste barn.  Å få etterkommere var meget viktig på denne tiden.

Ulf Magne Løvdahl
"Vanskelige vers i Bibelen"
Frihet Forlag, 2000

 

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Dommerne 7
Dommerne 8
Dommerne 9
Dommerne 10
Dommerne 11