267 ♥ 4 Mosebok 25-28

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

4 Mosebok 25 4 Mosebok 25 4 Mosebok 25 4 Mosebok 25
4 Mosebok 26 4 Mosebok 26 4 Mosebok 26 4 Mosebok 26
4 Mosebok 27 4 Mosebok 27 4 Mosebok 27 4 Mosebok 27
4 Mosebok 28 4 Mosebok 28 4 Mosebok 28 4 Mosebok 28

Utvalgt kommentar

Moses' ettermann utpekes

4 Mos 27,12-14
Moses og Aron skulle ikke få komme inn i Kanaan for den synds skyld som de gjorde ved Meribas vann. (Se 20,12 f.) Aron er allerede død. (20,28.) Og heller ikke Moses skal få komme inn i landet. Herrens ord står fast. Men før han dør, skal han få et blikk inn i løftets land. Det vil Herren forunne sin tjener. Han skal nå gå opp på Pisgas topp på Abarimfjellet og derfra se inn over Kanaan. Og så skal han "samles til sine fedre", og få hvile ut. – Det som her forutsies, blir oppfylt: 5. Mos. 32,48 f.
4 Mos 27,15-17
Moses bøyer seg under Herrens vilje. Han kommer ikke fram med noen bønn om å få leve ennå en tid og få den lykke å se sitt folk fast bosatt i løftets land. Døden står ikke som noe skremsel for ham. Herren har jo sagt at han "skal samles til sine fedre", – og deri ligger ingen uhygge.
Det er dog ett som gjør at Moses ennå ikke føler seg helt ferdig til å dra bort; til sin siste stund er han besjelet av en inderlig omsorg for sitt folk. Hvem skal bli Israels leder når han er borte? Hvem skal ta seg av folket, hvem skal "gå ut og inn foran dem?" Moses vender seg til Herren, han "som råder over livsens ånde i alt kjøtt", han som bestemmer over et menneskes levedager og som derfor har rett og makt til nå å klippe Moses' livstråd over, – og ber ham: "Vil du ikke sette en mann over menigheten, så den ikke skal være som får uten hyrde?" Om Herren det vil gjøre, kan Moses gå trygg og glad til sine fedre.
4 Mos 27,18-23
Den mann Herren har utpekt til å bli Israels fører etter Moses er Josva, Nuns sønn. Josva har allerede tidligere spilt en betydningsfull rolle under Israels vandring. Det var han som kjempet mot amalekittene og seiret over dem, mens Moses sto på fjellet og ba. Han viste seg da som en modig og dyktig hærfører. (2. Mos. 17,1 f.) Seinere hadde han vært Moses' tjener og som sådan fått følge ham et stykke opp på Sinai. (2. Mos. 24,13.) Under alle forhold hadde han stått ved Moses' side. Han "hadde tjent Moses fra sin ungdom av" (4. Mos. 11,28) og derved fått et førstehånds inntrykk av denne folkeførers liv og arbeide. Videre hadde Josva vært med blant de speidere som var blitt sendt inn i Kanaan og hadde dengang ved selvsyn skaffet seg kjennskap til det land som det senere skulle bli hans oppgave å erobre. (4. Mos. 13,8.) Og da de andre speidere ved synet av de sterkt befestede byer og de vel utrustede kanaanittiske folk ble fylt av mismot og vantro, viste atter Josva sammen med Kaleb sitt mot, – et mot som hadde sin rot i en fast tro på Israels Gud. (14,6 f.)
Josva har således allerede lenge vært i Guds skole. Han har der vunnet:
1. En fast tro på Gud og en forståelse av Israels særstilling blant folkene.
2. Et innblikk i en folkeførers arbeide og liv.
3. Øvelse og dyktighet som hærfører.
4. Kjennskap til det land som nå skal inntas.
Denne mann skal Moses nå innsette som sin ettermann. Herren karakteriserer ham som "en mann der er ånd i", og som sådan vel skikket for den gjerning som venter ham. Nå skal Josva føres fram for ypperstepresten Eleasar og hele menigheten. I alles påsyn skal så Moses "legge sin hånd på ham" og derved "innsette ham i hans tjeneste". Ved håndspåleggelsen overdras embedet. "Legg noe av din verdighet på ham." "Noe" står det, ikke det hele. En så mektig og gudbenådet fører som Moses ble Josva aldri. Moses stilling var i flere henseender enestående. Med ham talte Herren ansikt til ansikt, munn til munn. I et slikt forhold til Gud kom ingen siden til å stå. Josva skulle få vite Herrens vilje ikke ved direkte meddelelser, men ved å adspørre ypperstepresten som ville søke Herrens vilje gjennom urim og tummim. Og Moses ga Israel Herrens lov. Det skulle heller ikke Josva gjøre. Men noe av hans verdighet skulle Josva få. Også han skulle bli en sterk, rett-tenkende og dyktig fører. Og han skulle få gjøre sin gjerning under Guds velsignelse: "Ingen skal stå seg mot deg alle ditt livs dager; som jeg var med Moses, vil jeg være med deg." (Josva 1,5.)
Moses utfører straks hva Herren her pålegger ham og innsetter Josva som sin ettermann.
Det er blitt påpekt at det ligger en dyp symbolsk betydning i det som her skjer. Moses var lovens mann. Han førte folket til grensen av Guds rike, men ikke derinn. Josvas navn betyr "frelser"; det samme navn som: Jesus. Ham var det gitt å føre Herrens folk inn i løftets land.
Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente"
Lutherstiftelsens Forlag, 1946

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
4 Mosebok 25
4 Mosebok 26
4 Mosebok 27
4 Mosebok 28