tirsdag 31. mars 2020

Dagens bibellesning: 1 Samuelsbok 11-15

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

1 Samuelsbok 11 1 Samuelsbok 11 1 Samuelsbok 11 1 Samuelsbok 11
1 Samuelsbok 12 1 Samuelsbok 12 1 Samuelsbok 12 1 Samuelsbok 12
1 Samuelsbok 13 1 Samuelsbok 13 1 Samuelsbok 13 1 Samuelsbok 13
1 Samuelsbok 14 1 Samuelsbok 14 1 Samuelsbok 14 1 Samuelsbok 14
1 Samuelsbok 15 1 Samuelsbok 15 1 Samuelsbok 15 1 Samuelsbok 15

Utvalgt kommentar

SAULS UNNFALLENHET

1 Samuelsbok 15
Kapitlet åpner med befaling om krig mot amalekittene. Den befaling som Gud allerede hadde gitt ved Moses (2. Mos. 17, 14-16), skulle nå settes ut i livet av kong Saul. Denne krigen er nevnt allerede i 14,48, men tas nå spesielt opp igjen, ikke fordi den i og for seg var viktigere enn de andre krigene Israel førte, men fordi den endte i stadfestelsen av Sauls forkastelse. Dette skulle også bli en endelig forkastelse. Krigen ble et hardt ørkenslag som resulterte i en veldig seier for Israel, og det later til at Sau! ble overmodig av denne framgangen.
Versene 9 til 25 inneholder straffetalen som Samuel holdt til Saul. Dette var for øvrig siste gang Samuel talte til Saul (vers 35). Forkastelsen var endelig. Det var ingen tilbakevending for kongen. Derfor ble heller ikke profeten sendt til ham mer. Han fikk ikke flere budskap til ham. Da Saul senere profeterte overfor Samuel (19,24), fikk han intet gjensvar på det.
Når Gud her taler gjennom profeten Samuel, bruker han ord som er helt menneskelige om seg selv (vers 11). Men samtidig understrekes det at han er ikke et menneske som lyver eller angrer (vers 29). At det likevel heter i vers 11 at han angrer, betyr ingen endring i Guds sinn, men det taler om endring i handlemåte. Grunnen til det er menneskets endrede innstilling til hans løfter eller hans trusler. Se for øvrig 1. Mos. 6,6 om Guds anger.
Ingen ytre seremoni, selv om det dreier seg om ofringer (vers 22) kan erstatte lydigheten. Her er det ikke snakk om hva man kan gjøre, men hva man er. Det gjelder hjertets fullstendige underkastelse av Guds vilje. Her sviktet Israels første konge kapitalt. I slike tilfeller er det ikke uvanlig å skylde på andre når unnskyldninger skal skaffes fram. Så også med Sau!. Han sky!dte på folket. Selv om han kommer med en slags syndsbekjennelse, virker den på dette grunnlag ikke ekte (vers 24). Den som frykter Gud, behøver som kjent ikke å frykte noen. Sauls mangel på gudsfrykt gjorde ham til en ynkelig stakkar, uansett om han i folkets øyne på dette tidspunkt må ha vært en stor krigshelt.
Det er også å merke seg at Sauls bekjennelse lyder: "Jeg har syndet." Da David senere fikk anledning til å bekjenne synder, sa han: "Jeg har syndet mot Herren" (2. Sam. 12,13). Det er en god del forskjell på de to formuleringene.
Stedet Telaim som er nevnt i vers 4, forekommer ikke andre steder i Skriften, om det da ikke skulle være det som er nevnt under navnet Telem i Josva 15,24.
Oddvar Nilsen
"Daglig Bibelkommentar (Bind II)"
Filadelfiaforlaget, 1987

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
1 Samuelsbok 11
1 Samuelsbok 12
1 Samuelsbok 13
1 Samuelsbok 14
1 Samuelsbok 15