Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| 2 Mosebok 5 | 2 Mosebok 5 | 2 Mosebok 5 | 2 Mosebok 5 |
| 2 Mosebok 6 | 2 Mosebok 6 | 2 Mosebok 6 | 2 Mosebok 6 |
| 2 Mosebok 7 | 2 Mosebok 7 | 2 Mosebok 7 | 2 Mosebok 7 |
| 2 Mosebok 8 | 2 Mosebok 8 | 2 Mosebok 8 | 2 Mosebok 8 |
 Utvalgt kommentar2 Mos 7, 11–13Farao jager ikke Moses og Aron bort. De har talt til ham i sin Guds navn. Nå svarer han ved å tilkalle sine religiøse førere: vismennene og trollmennene. Kampen føres således inn på det religiøse område. Det er himmelens Gud som trer i kamp med hedenskapets representanter. Faraos trollmenn svarer Arons under, med å gjøre det samme. Bak den hedenske magi står onde åndskrefter. Vi behøver ikke her å anta at det trollmennene gjør er taskenspillerkunster. Deres staver blir virkelig til slanger. Fyrsten over ondskapens åndehær har også undergjørende makt. Og det er denne fyrste Faraos trollmenn står i kontakt med. "Men Arons stav slukte deres staver." Himmelens Gud er sterkere enn de onde åndsmakter. Det godtgjør han ved å la Arons under overgå trollmennenes. Dermed har Moses og Aron tilfulle vist at de står for Farao som den høyeste Guds representanter. Men Farao vil ikke bøye seg. "Hans hjerte ble forherdet og han hørte ikke på dem." Derfor må straffedommene komme. 2 Mos 7,14 – 11,10. De ni landeplager I Egypt var store landeplager ikke ukjente. Til sine tider kunne ulykker, naturkatastrofer og uår ramme landet. De landeplager som her omtales, atskiller seg dog fra disse vanlige ikke bare derved at de er voldsommere og mere omfattende enn disse, men særlig derved at de på forhånd forutsies av Moses og altså uttrykkelig angis å være sendt over egypterne som straff fra Gud for Faraos og hans folks gjenstridighet. At de forutsies er samtidig et uttrykk for Guds nåde: Farao får tid til å betenke seg om han likevel vil bøye seg for Gud og la folket fare. Den tredje, sjette og niende plage sendes dog uten forutgående varsel. Plagene kan deles i tre grupper, hver på tre. De tre første plager rammer hele Egypt, også Gosen hvor Israel bodde. I de seks neste blir israelittene skånet, idet plagene kun rammer egypterne. Også deri viser plagene sin særegne karakter som noe der direkte er sendt fra Gud i et bestemt øyemed. Den første, fjerde og sjuende plage – altså den første i hver av de tre grupper – forkynnes for Farao "tidlig om morgenen". (7, 15, 8, 20 og 9, 13.) For de øvrige gis det ingen tidsbestemmelse. De ni plager tok sammenlagt ikke mer enn et år. Ikke før var den ene landsulykke over, før det kom en ny. Den korte pause mellom dem, skulle gi egypterne tid til å tenke over Guds tale til dem gjennom trengslene. Før hadde de plaget israelittene; nå plaget Israels Gud dem. Han våket over sitt folk og var nidkjær for det. Men da egypterne og særlig da Farao stadig lukket sitt hjerte for Guds tale, kom en ny og verre plage over dem. Den siste av dem rammet dem hardest. De ni plager munner så ut i Israels frelse og egypterhærens undergang.
Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente" Lutherstiftelsens Forlag, 1946 |
|
