lørdag 18. juli 2020

Dagens bibellesning: Lukas 21-22

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Lukas 21 Lukas 21 Lukas 21 Lukas 21
Lukas 22 Lukas 22 Lukas 22 Lukas 22

Utvalgt andakt

Han slet seg fra dem så langt som et stenkast. Luk 22,41

Ofte hadde Jesus søkt ensomheten. Det hadde vært godt å få være alene.

Men i Getsemane kostet det å være alene. Han slet seg fra dem. Det er så menneskelig å ville ha de kjære hos seg når smertene er store. Det siste veistykket måtte Jesus gå alene.

Det er tider da vi også må kjempe alene. Selv våre beste venner står maktesløse. De kan sitte et steinkast borte og kjempe og be med, men i smertene er vi alene.

Alene? Nei, ikke alene.

En engel åpenbarte seg for Jesus og styrket ham. Ved offeralteret sto den og ventet. Det hadde Gud sørget for.

Han sørger alltid for at kraften du trenger, skal gis deg fra himmelen. Den skal du ikke ta med deg utenfra, den har du ikke fått på forskudd, den ligger ikke gjemt i din vilje eller i din tro. Den skal gis deg.

Alene − og dog ikke alene.

Frykt derfor ikke for den ensomhet som Gud fører deg inn i. Sliter du deg løs fra "de andre" og søker inn der hvor Gud er, selv om det er kamp som venter deg der, skal du og finne Gud selv.

Men frykt den ensomhet uten Gud som venter alle dem som aldri ville slite seg løs fra de andre for å bli alene med Gud.

H. E. Wisløff
"Stille stunder på veien hjem"
Lutherstiftelsen, 1968

Studiespørsmål

av Phil Layton:
Lukas 21
Lukas 22

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Lukas 21
Lukas 22