Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| 1 Krønikebok 1 | 1 Krønikebok 1 | 1 Krønikebok 1 | 1 Krønikebok 1 |
| 1 Krønikebok 2 | 1 Krønikebok 2 | 1 Krønikebok 2 | 1 Krønikebok 2 |
| 1 Krønikebok 3 | 1 Krønikebok 3 | 1 Krønikebok 3 | 1 Krønikebok 3 |
| 1 Krønikebok 4 | 1 Krønikebok 4 | 1 Krønikebok 4 | 1 Krønikebok 4 |
Utvalgt kommentar Første KrønikebokFørste og Andre Krønikebok dekker den samme delen av frelseshistorien som er beskrevet fra Andre Samuelsbok til Andre Kongebok. Her bli perspektivet utvidet. Disse bøkene er ikke bare en gjentagelse av de samme begivenhetene. De formidler enda et avsnitt av den guddommelige kommentar til Guds folks historie. Andre Samuelsbok og Første og Andre Kongebok åpenbarer ikke minst den politiske historien til Israel og Juda. Første og Andre Krønikebok gir mer frelseshistorie om Davids kongedømme i Juda. De førstnevnte bøkene åpenbarer ikke minst den profetiske og moralske tilstanden. De sistnevnte bøkene kaster enda mer lys over den åndelige utviklingen i folket. Første Krønikebok begynner med Davids kongeætt og utleder den åndelige betydningen av Davids rettferdige kongedømme. Første og Andre Krønikebok var opprinnelig ett sammenhengende verk på hebraisk. Tittelen var "Dibere Hayyamim": som betyr "Dagenes ord (beretninger, begivenheter)". Den tilsvarende betydningen i dag ville vært "Tidens begivenheter". Krønikebøkene ble delt i to deler i den greske oversettelsen av den hebraiske Bibelen. Oversettelsen (Septuaginta) skriver seg fra det tredje århundre f. Kr. På den tiden fikk boken navnet "Paraleipomenon": "Om ting som er utelatt". Tittelen henspeiler på begivenheter som ikke er tatt med i Samuelsbøkene og Kongebøkene. I noen utgaver er også uttrykket "Basileon Iouda", lagt til ("Om kongene i Juda"). Navnet "Krønikene" er brukt av Hieronymus i hans latinske Vulgata-bibel (385–405 e. Kr.): "Chronicorum Liber". Betydningen av tittelen hans var: "Krønikene om hele den hellige historien". Introduksjon til Første Krønikebok |
|
