002 ♥ Josva 1-5

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Josva 1 Josva 1 Josva 1 Josva 1
Josva 2 Josva 2 Josva 2 Josva 2
Josva 3 Josva 3 Josva 3 Josva 3
Josva 4 Josva 4 Josva 4 Josva 4
Josva 5 Josva 5 Josva 5 Josva 5

Utvalgt kommentar

Jos 1,1−5

Moses, Herrens tjener, er død.  De 30 sørgedager er til ende. (5 Mos 34,8.)  En ny tid holder på å bryte fram.  Man har nådd til grensen av Kanaan; nå skal landet tas i eie.

Moses' arvtaker og etterfølger er Josva, Nuns sønn, av Efra'ims stamme.  Hans opprinnelige navn var Hoseas, men Moses forandret hans navn til Josva den gang Moses sendte ham ut for å utspeide landet.  Josva betyr:  Herren frelser, (det samme navn som det greske Jesus).  Allerede under ørkenvandringen hadde Josva inntatt en ledende stilling i Israel.  Han hadde vært folkets hærfører i kampen mot amalekittene (2 Mos 17,8−16).  Han sto trofast ved Moses side med råd og dåd, (se 2 Mos 32,17 og 33,11).  Etter at landet var utspeidet og mismot og tvil holdt på å bre seg i folket, viste Josva sin ubetingede tro på Gud ved å oppmuntre dem til i Herrens kraft å ta landet i eie, (4 Mos 14,7−9).  Kaleb og Josva var de eneste av de menn som var over 20 år ved utgangen av Egypt, som nå fikk komme inn i Kanaan.  Ved håndspålegging hadde Moses høytidelig innviet ham til sin ettermann. (4 Mos 27,18−21 og 5 Mos 34, 9.)  På sistnevnte sted sies at Josva var "fylt med visdoms ånd".

Josva var altså tidligere innviet til sin gjerning.  Nå kaller Herren ham til å overta det nye embete.

Josva betegnes her som "Moses' tjener".  Om dette sier Luther at han nettopp derved ble en type på Kristus.  Også Kristus var en "Moses' tjener" idet han gikk inn under loven i vårt sted, og førte oss derved inn i evangeliets herlige land.

Det land Herren har lovet sitt folk ligger nå foran dem, kun Jordan ligger imellom.  Josva skal nå "gjøre seg rede" og dra inn i landet. V. 2.

"Hvert sted I setter eders fot på, gir jeg eder."  Landet er en gave fra Gud.  Riktignok vil det koste dem harde kamper å ta landet i eie, men i virkeligheten er det Herren selv som beseirer fienden for dem og i hans kraft de rykker videre fram.  Derfor skal de vite at hver fotsbredd jord er en gave fra Gud. V. 3.

Grensene for det lovede land blir nøyaktig angitt.  I syd grenser landet til ørkenen Sin, i nord til Libanon, i øst til elven Frat (Eufrat) og i vest til det store hav (Middelhavet).  Landet betegnes som "hetittenes land".  Hetittene var den betydeligste av de stammer som bodde i landet.  Senere nevnes navn på en rekke andre folkestammer som befolket Kanaan, (se 3,10). V. 4.

Når Josva rykker fram, "skal ingen kunne stå seg imot ham alle hans livs dager. "  Grunnen til at han således er uimotståelig og uovervinnelig er ikke hans egen store kraft eller dyktighet som hærfører, men dette at "Herren er med ham".  Herren gir ham derfor et løfte om aldri å forlate ham.   "Jeg vil ikke slippe deg og ikke forlate deg. "  Med troens hånd om dette Herrens løfte skal Josva ta landet i eie. V. 5.

Jos 1,6−9

Tre ganger i disse vers formanes Josva til å være frimodig og sterk, v. 6, v. 7, v. 9.  For hver gang understrekes ordene sterkere.  Første gang, v. 6: "Vær frimodig og sterk".  Annen gang, v. 7: "Vær du bare riktig frimodig og sterk! "  Tredje gang, v. 9: "Har jeg ikke befalt deg: vær frimodig og sterk!  Frykt ikke og reddes ikke! "  Til sist tilskynder endog folket ham til det samme, idet de forsikrer ham lydighet og troskap: "Vær bare frimodig og sterk! " V. 18.

Josva var ingen fryktsom natur.  Hans tro på Gud hadde allerede tidligere gjort ham til en frimodig og sterk mann.  Det hadde han vist i sin kamp mot amalekittene. (2 Mos 17,8 flg.)  Heller ikke tanken på Kanaans sterke innbyggere hadde gjort ham fryktsom.  Etter utspeidingen av landet hadde han tross de andre speideres advarsler oppmuntret folket til i tro å dra inn i landet. (4 Mos 14,7−9.)

Likevel trenger Josva nå en ny formaning til frimodighet og styrke.  I sitt 40-årige samliv med Moses hadde han lært folkets gjenstridighet og vantro å kjenne.  Og samtidig visste han hvor godt befestet Kanaans byer var, og hvor sterke og tallrike innbyggerne var.  Det eneste som kan hjelpe ham og hans folk til seier, er en ubetinget tro på Gud.  Derfor forsikrer Herren ham om at han vil gå med.   "Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore. "

Den annen formaning Josva får, er å gi nøye akt på Herrens lov.  Ikke på noe punkt må han "vike fra denne".  Bare derved "går han viselig fram".   "Lovens bok skal ikke vike fra hans munn" − derved at han selv leser den og "grunner på den dag og natt" og derved at han formaner sitt folk til å følge den.  I lovens bok vil han finne rettesnoren for sitt eget og for folkets liv.  Hvis Josva følger denne formaning, skal han ha "lykke på sine veger".

Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente"
Lutherstiftelsens Forlag, 1946

 

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Josva 1
Josva 2
Josva 3
Josva 4
Josva 5