Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
1 Mosebok 28 | 1 Mosebok 28 | 1 Mosebok 28 | 1 Mosebok 28 |
1 Mosebok 29 | 1 Mosebok 29 | 1 Mosebok 29 | 1 Mosebok 29 |
1 Mosebok 30 | 1 Mosebok 30 | 1 Mosebok 30 | 1 Mosebok 30 |
1 Mosebok 31 | 1 Mosebok 31 | 1 Mosebok 31 | 1 Mosebok 31 |
Utvalgt kommentar1 Mos 28,1-5Isak har erkjent at det er Jakob som er utsett av Herren til å arve velsignelsen. Selv om Jakob har tilvendt seg den ved list og løgn, har dog Herren latt det skje, og Isak innser at det var hans egenvilje som hadde foretrukket Esau trass i Herrens uttrykkelige ord om at den eldre skulle tjene den yngre. I erkjennelse av dette tilkaller han Jakob og bekrefter velsignelsen. Jakob skal vite at han er den rettmessige arving til Guds løfter som var gitt Abraham. Både "han og hans ætt" skulle få "Abrahams velsignelse" og få det land i eie som Herren ga Abraham og bli til "en hel skare av folkeslag". − Men så er det ham også om å gjøre at ætten bevares ren for hedenskap. Han gir Jakob det samme pålegg som Elieser en gang hadde fått vedrørende hans eget ekteskap (25,29) at han ikke skulle gifte seg med noen av kanaanittenes døtre, men hente seg en hustru av Abrahams slekt i Mesopotamia. "Hent deg en hustru derfra, en av din morbror Labans døtre." Herrens vilje skulle derved fullbyrdes. Og Rebekkas plan om å redde Jakob fra Esaus hat var lykkes (se 27,46).
Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente" Lutherstiftelsens Forlag, 1946 |
|