Utvalgt kommentar
Job 16,1-5
Job er trett av sine venners bebreidelser og utredninger. "I er plagsomme trøstere alle sammen." Deres ord er mer til plage enn til trøst. I virkeligheten gjør jo vennene ved sine anklager ulykken enda tyngre for Job. Istedenfor å lette opp under byrden legger de stein til byrden. V. 2. Job bebreider sine venner hva disse før har bebreidet ham, at deres ord er tomme som "vind" (se 8,2). Hvorfor gir de seg ikke? Hva er det i Jobs taler som stadig "egger dem til å svare"? V. 3. Hvis Job hadde vært i deres sted og de i hans, da skulle også han kunne "satt ord sammen mot dem" og rystet hånlig på hodet over dem. Å tale tomme ord er ingen vanskelig sak og hån er billig. V. 5. Så skulle de få kjenne hvor meget styrke det er i slike intetsigende ord, og hvor meget medynk og kjærlighet det er i en slik trøst som den de bringer. V. 5.
Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente"
Lutherstiftelsens Forlag, 1946
|
|
|
