185 ♥ Salmenes bok 78-80

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Salme 78 Salme 78 Salme 78 Salme 78
Salme 79 Salme 79 Salme 79 Salme 79
Salme 80 Salme 80 Salme 80 Salme 80

Utvalgt kommentar

BØNN OM FRELSE

Salme 80

"Israels hyrde" (vers 2) er en tittel på Gud som en ellers ikke finner i Bibelen, men selve tanken er alminnelig. At han troner over kjerubene, kan sikte til disses plassering på lokket av paktsarken i Det aller helligste, men selvsagt troner han over kjerubene i den evige verden også. Josef står i vers 2 som et uttrykk for hele Israel, mens Efraim, Manasse og Benjamin (vers 3) hørte hjemme i Nordriket.

Bakgrunnen for salmen, som later til å være en fortsettelse av foregående (jfr. overgangen fra 79,13 til 80,1-2), er sosial og åndelig nød. Folket holder på å bukke under når fienden herjer som ville dyr i vingården (versene 13-15). I denne nød vender de seg til hyrden i en inntrengende bønn om frelse. Han som tidligere har mettet fedrene og gitt dem englebrød å spise (78,25), kan ikke gi dem tårebrød (vers 6)! Dette siste sikter til at de hadde stadig sorg og smerte, det var ingen fred, ingen trøst å få.

Bildet av vintreet (vers 9) forekommer også andre steder i Bibelen. Jfr. Es. 5,1 fig. og Jer. 2,21. I NT bruker Jesus dette bilde i forbindelse med dem som tror på ham (Joh. 15,1). Her tales det om at Herren tok vintreet sitt for å plante det i bedre jord. Folket skulle etableres i Kanaan. Med bedre muligheter skulle det også naturlig sett bli mer frukt. Slik ble det imidlertid ikke.

Villsvinet nevnes i vers 14, for øvrig eneste gang i Bibelen. Vanlige svin var urene (5. Mos. 14,8), og det må man regne med at villsvinet også var. Det kunne stå som en passende betegnelse på folkets fiender.

I den nødsituasjon som folket befant seg i, var det to forhold som var sikre og som de kunne regne med. Det ene var at Gud hadde utvalgt dem som sitt folk, det andre at han hadde lovt å være deres hyrde. På den annen side lot det seg ikke nekte at Guds vrede var over dem. Denne disharmoni kunne bare la seg forklare ved at de hadde forlatt ham. De hadde forbrutt seg mot hans lov, og nå høstet de bitre frukter av denne gjenstridighet.

Den eneste som vers 18 kan passe på, er Menneskesønnen Jesus Kristus. Han er mannen ved Guds høyre hånd (1. Tim. 2,5. Hebr. 1,3). Han er den sanne befrier og frelser.

Avslutningsordene er et løfte fra de bedendes side om at de aldri vil vike fra Herren, og de vil påkalle hans navn (vers 19). Forholdene er så forferdelige i øyeblikket at de betrakter seg som døde (vers 19), og de trenger ikke bare en bedring av situasjonen, men en gjennomgripende frelse (vers 20). I åndelig forstand er dette en situasjon som mennesket i alminnelighet befinner seg i. Derfor tales det om den som har tatt imot Kristus som sin frelser, at en slik var død, men er ved troen på ham blitt levende (Ef. 2,1).

Oddvar Nilsen
"Daglig Bibelkommentar (Bind IV)"
Filadelfiaforlaget, 1988

 

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Salme 78
Salme 79
Salme 80