Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| 1 Krønikebok 5 | 1 Krønikebok 5 | 1 Krønikebok 5 | 1 Krønikebok 5 |
| 1 Krønikebok 6 | 1 Krønikebok 6 | 1 Krønikebok 6 | 1 Krønikebok 6 |
| 1 Krønikebok 7 | 1 Krønikebok 7 | 1 Krønikebok 7 | 1 Krønikebok 7 |
| 1 Krønikebok 8 | 1 Krønikebok 8 | 1 Krønikebok 8 | 1 Krønikebok 8 |
| 1 Krønikebok 9 | 1 Krønikebok 9 | 1 Krønikebok 9 | 1 Krønikebok 9 |
 Utvalgt kommentarAvsluttende slektsregistre1 Krøn 9,1–3 Fra nå av omtales de første slekter som bosatte seg i Juda etter hjemkomsten fra Babel. I særdeleshet nevnes de som tok bolig i Jerusalem. Ved fordelingen av Kanaan tilfalt Jerusalem Benjamins stamme, men ble etter hvert bebodd også av Judas slekter, særlig etter at David gjorde byen til landets hovedstad. Etter hjemkomsten fra Babel ble Jerusalem befolket av Benjamin, Juda, Efra'im og Manasse. Disse slekter omtales videre i de følgende vers. 1 Krøn 9,4–18 Først omtales tre slekter av Juda: Peres (v. 4), Selas (v. 5) og Serahs (v. 6) etterkommere; tilsammen 690. Deretter fire slekter av Benjamins stamme. Tilsammen 956 familieoverhoder. V. 7–9. Og så prestene. Her nevnes 6 slekter med tilsammen 1.760 familiefedre. V. 10–13. Deretter oppregnes sju levittiske familier. V. 14–16. Og til sist de fire menn som sto som ledere for de levitter som hadde vakttjeneste ved portene. Av disse var Sallum den øverste sjef og hadde tilsyn med vaktmennene ved «Kongeporten mot øst», – som var hovedinngangen. V. 17–18. De slekter av Efra'im og Manasse som bosatte seg i Jerusalem, (se v. 3), omtales ikke nærmere. Antagelig har disse vært i fåtall og spilt en mer uvesentlig rolle. 1 Krøn 9,19–34 Arons sønn Eleasar, (4. Mos. 3, 32), og hans sønn Pinehas, (4. Mos. 25, 7 f.), hadde likeledes tatt vare på vaktholdet ved tabernaklet før de tiltrådte ypperstepresteembetet. V. 20. Den omtalte Saharja, (v. 21), er for oss ukjent. Tempelvokterne bodde i landsbyer utenfor Jerusalem. De hadde vakt sju dager i trekk hvor etter de fikk avløsning. V. 25. Også om natten ble det holdt vakt; og hver morgen låste de opp portene for de tempelbesøkende. V. 27. Levittenes tjeneste var ellers ordnet slik at alle fikk sin spesielle oppgave. Noen skulle tilse templets verdigjenstander og redskaper og passe på at intet kom bort. V. 28. Andre hadde tilsyn med de naturalia som skulle brukes til ofringene. V. 29. Noen laget kryddersalver, v. 30, og Sallums eldste sønn tillaget det bakverk som bruktes ved matofrene, v. 31, mens andre bakte skuebrødene. V. 32. Noen levitter var særlig betrodd sangtjenesten i templet. Disse var bare opptatt med dette og fri all annen tjeneste. V. 33–34. 1 Krøn 9,35–44 For oss virker slektsregistre som disse tørre og uinnteressante. For jødene selv hadde de selvsagt en ganske annen aktualitet. Flere av de her nevnte slekter eksisterte ennå, – på den tid Krønikebøkene ble forfattet, – og alle jøder kjente flere eller færre av dem. Meningen med dem er å påvise hvordan de dalevende slekter stammet fra de hellige patriarker og derfor etter kjødet tilhørte det utvalgte folk. Juda, Levi og Benjamin stamme omtales mest utførlig. Juda var den betydeligste av dem alle; fra ham skulle den forjettede fyrste komme. Levi stamme var den hellige prestetjeneste betrodd. Og Benjamin kom til å utgjøre en viktig del av det folk som vendte tilbake fra Babel, og dannet kjernen i det folk som ble Frelserens moderhjem. Fredrik Wisløff |
|
