Utvalgt kommentar
Straffene for avgudsdyrkelse
5 Mos 13,1–3
Herren har på det strengeste påbudt at alle avgudsbilder og altere i Kanaan skal ødelegges. (Se t. eks. 12,2–3.) Men også alle andre former for hedenskap må Israel ta avstand fra. De skal være på vakt mot alle falske profeter. Om således en mann gir seg ut for å være profet og forteller om drømmer og syner han har hatt, da skal de prøve om det han sier er fra Gud. Hvis mannen forleder folk til å dyrke fremmede guder, skal de ikke tro på ham, selv om de ting han har varslet virkelig inntreffer. Da har Herren tillatt at denne falske profet står fram for derved å prøve om Israel virkelig "elsker Herren av hele sitt hjerte", – eller om de lar seg lokke til avgudsdyrkelse på denne forføreriske måte. Han vil se om de har evnen til å dømme åndene. Derfor har han latt det inntreffe som denne profet har forutsagt. Det at han tjener fremmede guder skal være nok til at Israel intet vil ha med ham å gjøre.
5 Mos 13,4–5
Det er bare Guds røst Israel skal høre. Alle hedenske sannsigere og spåmenn skal de avvise. Ja de skal gi dem den straff som tilkommer dem fordi de har prøvet å lede Herrens folk bort fra den rette veg: de skal dø.
5 Mos 13,6–11
Hver enkelt israelitt må være med i kampen mot avgudsdyrkelsen. Om det så er en nær slektning, ens egen hustru eller barn eller en kjær venn som i hemmelighet vil lokke en til å søke hen til en av de hedenske folks guder, – skal man ikke vise noen skånsel og ettergivenhet, men gripe tak i synderen og utlevere ham til den straff han har gjort seg fortjent til: døden. Den som prøver å forføre en annen til avgudsdyrkelse skal steines. En så hard, brå og forsmedelig død skal han få. Det at man ikke en gang sparer sine egne vil virke vekkende og avskrekkende på hele folket. Av det vil hver enkelt få et mektig inntrykk av hvor alvorlig denne synd er.
5 Mos 13,12–18
I det foregående er det talt om hvordan enkeltpersoner i hemmelighet kan forledes til avgudsdyrkelse. I v. 12–18 tales det om hele byer som faller i den samme synd. Når det går rykter om at ugudelige menn har forledet innbyggerne i en by til avgudsdyrkelse, skal man først nøye "granske og ransake" om ryktene medfører riktighet. Og viser det seg å være tilfelle, er hele byen hjemfallen til ødeleggelse. Alle dens innbyggere skal dø. Alt som finnes i byen, – om det er aldri så verdifullt – skal brennes. Guds forbannelse hviler over det alt sammen. Ingen må ta noe av det bannlyste gods, for da nedkaller han Guds vrede over seg. Byen med alt det som er i den skal bli til ruiner og aske. Og den skal aldri mere bygges.
Vi har her et nytt eksempel på hvor strenge påbud Herren ga for å bevare sitt folk fra avgudsdyrkelse. Hvis Israel mistet sin tro på den ene sanne Gud og vendte seg til andre guder, var hele Guds frelsesplan gjort til intet.
Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente"
Lutherstiftelsens Forlag, 1946
|
|
|
