mandag 5. januar 2015

081 ♥ Job 23-24

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

Job 23 Job 23 Job 23 Job 23
Job 24 Job 24 Job 24 Job 24

Utvalgt kommentar

BARE JEG KUNNE FINNE GUD!

Job 23

Om noen har hatt grunn til å beklage seg, må det ha vært Job, og så gjaldt hans klage for å være gjenstridighet. Han som ikke til fulle klarte å gi uttrykk for det han følte, fikk ikke engang lov til å komme med de uttrykk han fikk fram. Det verste i alt dette var at veien til Gud syntes stengt for ham (vers 3). Overfor den store dommer følte han seg fri, men hvordan skulle han finne fram til ham? Den som er uskyldig, frykter ikke for noen (vers 6).

Også i 13,3 uttrykte han sitt ønske om å få tale direkte til Gud. Den gangen mente han at om så skjedde, ville vennene bli refset av Gud. Nå er han ikke lenger opptatt med dem og nevner dem derfor ikke i denne forbindelsen. Det er hans eget behov av Gud som er det presserende. Problemet er ikke om det fins en Gud. Det har aldri vært noe problem for Job. Heller ikke hvor han fins er det spørsmål om, men hvordan et slikt møte skal komme i stand. Om det skal finne sted i himmelen eller på jorden, i dette livet eller etter døden, vedkommer ikke saken. Lenge nok har han måttet lytte til tolkninger om denne Guds vilje. Nå vil han møte ham personlig.

Men uansett i hvilken retning Job vender seg (vers 8), finner han ikke Gud. Det motsatte av det Job opplever her, kan vi lese om David i Salme 139,8 flg., og selv om Jobs situasjon var virkelig nok, er det Davids opplevelse som markerer det riktige. Gud var der, også for Job, for han er overalt, men foreløpig så han ham ikke. Likevel visste han at han engang skulle få se ham (19,26-27).

En trøst i alt dette er likevel å vite at selv om Job ikke finner fram til Gud, er saken for hans åsyn, og i sin tid vil det hele falle godt ut (vers 10). Tross all leting og famling er Job kommet på sporet. Han skjønner noe av det som skjer med ham, at det hele dreier seg om en prøve. Jfr. Salme 17,3. Bildet av gullet som kommer fram av prøven taler om at det skinnende, fine metallet renses ved smelting.

Versene 11 og 12 er en oppsummering av hva denne "vei" og "prøvev har gått ut på. Job har holdt seg på Guds vei ved å leve etter hans ord. Han satte ikke sine egne ønsker og sin egen vilje foran Guds. Til tross for vennenes anklager, mener han seg uskyldig. Han forstår også at ennå står det noe igjen av prøven, men Herren skal fullbyrde alt det han har fastsatt for ham (vers 14). De store lidelsene hadde ikke knekket hans tro, men det har ikke vært til å unngå at de har tatt motet fra ham (vers 15).

Oddvar Nilsen
"Daglig Bibelkommentar (Bind III)"
Filadelfiaforlaget, 1987

 

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
Job 23
Job 24