Bibel 2011 bokmål | Norsk Bibel 88/07 | Bibelen, Guds Ord | Bibel 2011 nynorsk |
| 1 Kongebok 10 | 1 Kongebok 10 | 1 Kongebok 10 | 1 Kongebok 10 |
| 1 Kongebok 11 | 1 Kongebok 11 | 1 Kongebok 11 | 1 Kongebok 11 |
| 1 Kongebok 12 | 1 Kongebok 12 | 1 Kongebok 12 | 1 Kongebok 12 |
| 1 Kongebok 13 | 1 Kongebok 13 | 1 Kongebok 13 | 1 Kongebok 13 |
Utvalgt kommentarRiket blir delt − 1 Kongebok 12vers 1I Sikem hadde "hele Israel", dvs. representanter for de 10 stammer samlet seg for å drøfte det nye kongevalg. Det var deres hensikt å gjøre Salomos sønn Rehabeam til konge; men ikke uten videre. De ville først forhandle med ham og høre hvilke kår han bød dem. Rehabeam ble da nødt til å innfinne seg i Sikem. vers 2-4 Om Jeroboams opphold i Egypt se 11, 40. Han blir nå tilkalt til Sikem for å være Israels ordfører og leder. Efra'im er den ledende av de 10 stammer. Det de klager over er det tunge pliktarbeid Salomo hadde pålagt dem (se 11, 27 f.). Visstnok er denne klage uberettiget. Det var intet tungt trellearbeid Salomo hadde pålagt dem (se 9, 22). Men Efra'im var i det hele misnøyd med å måtte gjøre arbeid for Salomo som var av Juda stamme, og ville nå nytte denne sak som et høve til å hevde seg overfor Juda. Hvis Rehabeam vil love å lette deres kår og ikke legge på dem slike forpliktelser, vil de gjøre ham til konge. Allerede det at folket stiller den unge kongesønn betingelser, viser at hans posisjon ikke er sterk. vers 5-7 Rehabeam ber om tre dagers frist. V. 5. Han ønsker først å rådføre seg med sin fars gamle rådgivere. V. 6. Og de råder ham til å føye folket og by dem gode kår. Det er den eneste måte hvorpå han kan vinne kongedømmet over hele Israel. Rådgiverne forsto bedre enn Rehabeam den spente situasjon i folket. vers 8-11 Rehabeam er for maktsyk til å lyde et slikt råd. Han rådfører seg i stedet med sine jevnaldrende venner, og disse råder ham til å sette hardt mot hardt. De tenker derved å sette skrekk i det oppsetsige, fordringsfulle folk. Ved å fire og vise seg ettergivende vil han kun miste respekten blant dem. Han skal tvert om vise seg sterk og bruke harde ord. "Min lillefinger er tykkere enn min fars hender", − et ungdommelig uttrykk for hvor sterk han føler seg. Salomos makt var liten sammenliknet med hans. Følte de hans fars åk hardt, skulle hans bli enda hardere. Han pisket dem med svøper; Rehabeam vil "tukte dem med skorpioner", svøper som har pigger som skorpiontunger. Derfor har de kun å underkaste seg og lyde, − og ikke i hovmod stille sine betingelser. vers 12-15 Rehabeam fulgte de unges råd. Det tiltalte mest hans æresyke og maktsyke. Bak det harde svar står dog Herren. Han rammer det inn i sin plan, for å fullbyrde den straff som han har besluttet skal ramme Salomos hus, − det som profeten Akia hadde forkynt Jeroboam. vers 16 De ti stammer forkaster Rehabeam. De sier seg løs fra Davids kongehus. "Hva skal vi med David?" De kaller ham foraktelig "Isais sønn". De bryter alle videre forhandlinger med Rehabeam og drar hver til sitt. "Se nå selv til ditt hus, David." De ønsker med dette brudd å tilføye Davids kongehus et alvorlig slag. Men fraskriver seg et hvert ansvar. Davids hus får sørge for seg selv. Derved røper de ti stammene sin manglende sans for Guds høye kalt til Israel, – det kall som var knyttet til Juda og Davids hus. vers 17 Kun de to stammer som var bosatt i Juda, holdt fast ved Rehabeam. Deriblant var Simeons stamme som hadde fått sitt område innenfor Judas landområde og som etter hvert var gått opp i Juda. vers 18-19 Det brygger opp til krig. Rehabeam skikker en utsending til Israel. Adoram er en av oppsynsmennene over pliktarbeiderne (se 4, 6). Men da nettopp spørsmålet om pliktarbeidet hadde vært den ytre foranledning til bruddet, tok Israel dette som en ny utfordring og steinet Adoram. vers 20 "Hele Israel", − de ti stammer tilkaller Jeroboam og gjør ham til konge. vers 21-24 Benjamins stamme slutter seg til Juda. Jerusalem tilhørte opprinnelig Benjamin, − og Benjamin hørte derfor naturlig til Judas landområde. Rehabeam samler en hær på 180.000 mann. Etter Davids folketelling hadde hele Israel 800.000 våpenføre menn og Juda 50.000. Rehabeam rykker således ikke ut med hele sin hær. Ingen har hittil spurt etter Herrens vilje, − slik som David alltid gjorde før han dro ut i krig. Da kommer en Herrens profet, Semaja, og byr Rehabeam og hans menn å legge våpnene ned. "Det som har hendt, er kommet fra meg." Herren har hatt sin hånd med i det. Derfor nytter det ikke å trosse hans vilje. Da bøyer Rehabeam seg, oppløser hæren og drar hjem. Så megen gudsfrykt fantes enda i Juda, at man lød Herrens profet. Juda har i det hele vist mer respekt for Herrens ord og hans høye bestemmelse med sitt folk enn Israel. De har holdt fast ved Davids kongehus, – og bøyer seg nå under Guds straffende vilje, idet de gir avkall på de 10 frafalne stammer.
Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente" Lutherstiftelsens Forlag, 1946 |
|
