1. Kongebok 22,5

1. Kongebok 17,15-16

1. Kongebok 10,24

1. Kongebok 8,23a og 39b

1. Kongebok 3,5 og 6a og 9a

Bok 11 ♦ Les Første Kongebok på 5 dager:

Dag 1:  1 Kongebok 1-4 Dag 2:  1 Kongebok 5-9 Dag 3:  1 Kongebok 10-13	Dag 4:  1 Kongebok 14-18 Dag 5:  1 Kongebok 19-22

---

177 ♥ 1 Kongebok 19-22

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
1 Kongebok 19	1 Kongebok 19	1 Kongebok 19	1 Kongebok 19
1 Kongebok 20	1 Kongebok 20	1 Kongebok 20	1 Kongebok 20
1 Kongebok 21	1 Kongebok 21	1 Kongebok 21	1 Kongebok 21
1 Kongebok 22	1 Kongebok 22	1 Kongebok 22	1 Kongebok 22

---

Utvalgt andakt Stå opp og et! Ellers blir veien for lang for deg. (1 Kong 19,7) Profeten Elias var en av dem som fikk oppleve store ting i tjenesten for Herren. På Karmel-fjellet sto han alene som Herrens vitne, og fikk vise Guds makt over hundrevis av avgudsprester. Men bare kort tid etter satt han i ødemarken i den dypeste anfektelse. Han følte det nytteløst med hele sitt liv og sin tjeneste, og hadde det så vondt at han ønsket at Gud måtte la hans liv bli slutt. Bibelen forteller slike eksempler for å vise oss at det ikke er unormalt for et Guds barn å komme inn i åndelig mørke og anfektelser. Men også dette kjenner Herren til, og han har en hensikt med det og hjelp å gi − selv om vi ikke føler det slik. Typisk er det at da Herrens engel første gangen kom med mat til Elias, tok han imot den, men la seg ned tilsynelatende like fortvilet. Gud sørget for ham, men det ser ikke ut som han oppfattet det til å begynne med. I åndelig mørke tider kan det være slik for en troende at en føler at en ikke får noe ved bibellesing og bønn. En kjenner seg kald og uimottagelig overfor forkynnelse og vitnesbyrd. Likevel er en kristen inkludert i Guds ord og omsorg også i en slik situasjon. "Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må vente på ham" (Job 35,14). Gud vil føre oss ut av trengselen i sin tid. Og det er tross alt han som vet hva som er best for oss. Selv om vi føler at det ikke gjelder oss, er det hans ord vi har å holde oss til. Det skal bevare og føre oss fram til målet. Guttorm Raen "I lys av Ordet" Stiftelsen På Bibelens Grunn, 2000		Minikommentarer av Peter Baronowsky: 1 Kongebok 19 1 Kongebok 20 1 Kongebok 21 1 Kongebok 22

---

170 ♥ 1 Kongebok 14-18

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
1 Kongebok 14	1 Kongebok 14	1 Kongebok 14	1 Kongebok 14
1 Kongebok 15	1 Kongebok 15	1 Kongebok 15	1 Kongebok 15
1 Kongebok 16	1 Kongebok 16	1 Kongebok 16	1 Kongebok 16
1 Kongebok 17	1 Kongebok 17	1 Kongebok 17	1 Kongebok 17
1 Kongebok 18	1 Kongebok 18	1 Kongebok 18	1 Kongebok 18

---

Utvalgt kommentar LYSPUNKT I MØRKET 1 Kongebok 15 De fire kongene i Juda som omtales i kapitlet, er meget forskjellige − Rehabeam, Abiam, Asa og Josafat. Rehabeam var en dårlig far, og sønnen Abiam var en dårlig sønn. Abiam var en dårlig far, men han fikk en god sønn, Asa. Asa var en god far, og han fikk en god sønn, Josafat. Vi kan ytterligere ta med at den gode Josafat fikk en dårlig sønn, Joram. Alle muligheter er faktisk til stede. Det sier noe om at gudsfrykt ikke kan arves. Fars godhet kan ikke overføres på sønnen, og kanskje det er dårlig nytt for noen. Men på den annen side er heller ikke ugudelighet arvelig. Det er dårlige fedre som har fått utmerkete sønner. Dette betyr ikke at atmosfæren i hjemmet ikke har noe å si. Det betyr mye for barnet hvordan det blir formet og dannet i hjemmet, men når tiden kommer, må man selv foreta sine valg, og da er det dem som velger stikk i strid med foreldrenes vei, noen til det bedre, andre til det verre. Av versene 4 og 5 går det fram at David tross sine svakheter var det store eksemplet for ettertiden. Han var aldri noen avgudsdyrker, og han tillot heller ikke dette. Selv om det er unntak i hans liv (vers 5), blir han mannen som gjorde hva rett var i Herrens øyne. For hans skyld lot også Gud en lampe brenne i Jerusalem (vers 4). Det indikerer en fortsettelse av den kongelige slekt. De gode eksempler er aldri nok. I Abiams tilfelle ble de ikke fulgt (vers 3). Asa derimot ble den første kongen som gjorde et alvorlig forsøk på å bekjempe avguderiet. Synden hadde på denne tiden antatt kolossale dimensjoner. Den religiøse reformen han satte i verk, var inspirert av et ønske om å gjøre det som var rett i Herrens øyne (vers 11), selv om han ikke klarte å legge ned offerhaugene (vers 14). Josafat ble en av de beste kongene i Israel, men hans historie hører ikke hjemme i dette kapittel. Det "gruelige" avgudsbildet som Asas mor Maaka hadde latt reise for Astarte (vers 13), var muligens et fallos-symbol. Ordet som er oversatt "gruelig", kommer av en rot som betyr å skjelve eller bli skremt, sjokkert. Bildet var av tre og ble senere brent av Josias i Kedrondalen, der byens avfallshaug lå (2. Kong. 23,6). Rama (vers 17) var antakelig den nordlige grensen for Juda på denne tiden. At ikke denne byen ble forsvart, viser hvor svake Juda var. Byen lå to timers reise nord for Jerusalem. Oddvar Nilsen "Daglig Bibelkommentar (Bind II)" Filadelfiaforlaget, 1987		Minikommentarer av Peter Baronowsky: 1 Kongebok 14 1 Kongebok 15 1 Kongebok 16 1 Kongebok 17 1 Kongebok 18

---

163 ♥ 1 Kongebok 10-13

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
1 Kongebok 10	1 Kongebok 10	1 Kongebok 10	1 Kongebok 10
1 Kongebok 11	1 Kongebok 11	1 Kongebok 11	1 Kongebok 11
1 Kongebok 12	1 Kongebok 12	1 Kongebok 12	1 Kongebok 12
1 Kongebok 13	1 Kongebok 13	1 Kongebok 13	1 Kongebok 13

---

Utvalgt kommentar Riket blir delt − 1 Kongebok 12 vers 1 I Sikem hadde "hele Israel", dvs. representanter for de 10 stammer samlet seg for å drøfte det nye kongevalg. Det var deres hensikt å gjøre Salomos sønn Rehabeam til konge; men ikke uten videre. De ville først forhandle med ham og høre hvilke kår han bød dem. Rehabeam ble da nødt til å innfinne seg i Sikem. vers 2-4 Om Jeroboams opphold i Egypt se 11, 40. Han blir nå tilkalt til Sikem for å være Israels ordfører og leder. Efra'im er den ledende av de 10 stammer. Det de klager over er det tunge pliktarbeid Salomo hadde pålagt dem (se 11, 27 f.). Visstnok er denne klage uberettiget. Det var intet tungt trellearbeid Salomo hadde pålagt dem (se 9, 22). Men Efra'im var i det hele misnøyd med å måtte gjøre arbeid for Salomo som var av Juda stamme, og ville nå nytte denne sak som et høve til å hevde seg overfor Juda. Hvis Rehabeam vil love å lette deres kår og ikke legge på dem slike forpliktelser, vil de gjøre ham til konge. Allerede det at folket stiller den unge kongesønn betingelser, viser at hans posisjon ikke er sterk. vers 5-7 Rehabeam ber om tre dagers frist. V. 5. Han ønsker først å rådføre seg med sin fars gamle rådgivere. V. 6. Og de råder ham til å føye folket og by dem gode kår. Det er den eneste måte hvorpå han kan vinne kongedømmet over hele Israel. Rådgiverne forsto bedre enn Rehabeam den spente situasjon i folket. vers 8-11 Rehabeam er for maktsyk til å lyde et slikt råd. Han rådfører seg i stedet med sine jevnaldrende venner, og disse råder ham til å sette hardt mot hardt. De tenker derved å sette skrekk i det oppsetsige, fordringsfulle folk. Ved å fire og vise seg ettergivende vil han kun miste respekten blant dem. Han skal tvert om vise seg sterk og bruke harde ord. "Min lillefinger er tykkere enn min fars hender", − et ungdommelig uttrykk for hvor sterk han føler seg. Salomos makt var liten sammenliknet med hans. Følte de hans fars åk hardt, skulle hans bli enda hardere. Han pisket dem med svøper; Rehabeam vil "tukte dem med skorpioner", svøper som har pigger som skorpiontunger. Derfor har de kun å underkaste seg og lyde, − og ikke i hovmod stille sine betingelser. vers 12-15 Rehabeam fulgte de unges råd. Det tiltalte mest hans æresyke og maktsyke. Bak det harde svar står dog Herren. Han rammer det inn i sin plan, for å fullbyrde den straff som han har besluttet skal ramme Salomos hus, − det som profeten Akia hadde forkynt Jeroboam. vers 16 De ti stammer forkaster Rehabeam. De sier seg løs fra Davids kongehus. "Hva skal vi med David?" De kaller ham foraktelig "Isais sønn". De bryter alle videre forhandlinger med Rehabeam og drar hver til sitt. "Se nå selv til ditt hus, David." De ønsker med dette brudd å tilføye Davids kongehus et alvorlig slag. Men fraskriver seg et hvert ansvar. Davids hus får sørge for seg selv. Derved røper de ti stammene sin manglende sans for Guds høye kalt til Israel, – det kall som var knyttet til Juda og Davids hus. vers 17 Kun de to stammer som var bosatt i Juda, holdt fast ved Rehabeam. Deriblant var Simeons stamme som hadde fått sitt område innenfor Judas landområde og som etter hvert var gått opp i Juda. vers 18-19 Det brygger opp til krig. Rehabeam skikker en utsending til Israel. Adoram er en av oppsynsmennene over pliktarbeiderne (se 4, 6). Men da nettopp spørsmålet om pliktarbeidet hadde vært den ytre foranledning til bruddet, tok Israel dette som en ny utfordring og steinet Adoram. vers 20 "Hele Israel", − de ti stammer tilkaller Jeroboam og gjør ham til konge. vers 21-24 Benjamins stamme slutter seg til Juda. Jerusalem tilhørte opprinnelig Benjamin, − og Benjamin hørte derfor naturlig til Judas landområde. Rehabeam samler en hær på 180.000 mann. Etter Davids folketelling hadde hele Israel 800.000 våpenføre menn og Juda 50.000. Rehabeam rykker således ikke ut med hele sin hær. Ingen har hittil spurt etter Herrens vilje, − slik som David alltid gjorde før han dro ut i krig. Da kommer en Herrens profet, Semaja, og byr Rehabeam og hans menn å legge våpnene ned. "Det som har hendt, er kommet fra meg." Herren har hatt sin hånd med i det. Derfor nytter det ikke å trosse hans vilje. Da bøyer Rehabeam seg, oppløser hæren og drar hjem. Så megen gudsfrykt fantes enda i Juda, at man lød Herrens profet. Juda har i det hele vist mer respekt for Herrens ord og hans høye bestemmelse med sitt folk enn Israel. De har holdt fast ved Davids kongehus, – og bøyer seg nå under Guds straffende vilje, idet de gir avkall på de 10 frafalne stammer. Fredrik Wisløff "Det Gamle Testamente" Lutherstiftelsens Forlag, 1946		Minikommentarer av Peter Baronowsky: 1 Kongebok 10 1 Kongebok 11 1 Kongebok 12 1 Kongebok 13

---

156 ♥ 1 Kongebok 5-9

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
1 Kongebok 5	1 Kongebok 5	1 Kongebok 5	1 Kongebok 5
1 Kongebok 6	1 Kongebok 6	1 Kongebok 6	1 Kongebok 6
1 Kongebok 7	1 Kongebok 7	1 Kongebok 7	1 Kongebok 7
1 Kongebok 8	1 Kongebok 8	1 Kongebok 8	1 Kongebok 8
1 Kongebok 9	1 Kongebok 9	1 Kongebok 9	1 Kongebok 9

---

Utvalgt kommentar 1 Kongebok 8,41–43 Templet var en helligdom for Israel. Men Salomo forutsetter at Herrens store gjerninger vil bli kjent også blant hedningene, og at det derfor vil komme folk "fra fjerne land for Herrens navns skyld". Må da også disse få lov til å tilbe i Herrens hus, og Herren høre deres bønn. "Så alle Jordens folk må lære å kjenne ditt navn og frykte deg". Herren var for stor til å kunne bo i et jordisk hus; han ville heller ikke begrense seg til et enkelt folk. Fredrik Wisløff "Det Gamle Testamente" Lutherstiftelsens Forlag, 1946		Minikommentarer av Peter Baronowsky: 1 Kongebok 5 1 Kongebok 6 1 Kongebok 7 1 Kongebok 8 1 Kongebok 9

---

149 ♥ 1 Kongebok 1-4

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
1 Kongebok 1	1 Kongebok 1	1 Kongebok 1	1 Kongebok 1
1 Kongebok 2	1 Kongebok 2	1 Kongebok 2	1 Kongebok 2
1 Kongebok 3	1 Kongebok 3	1 Kongebok 3	1 Kongebok 3
1 Kongebok 4	1 Kongebok 4	1 Kongebok 4	1 Kongebok 4

---

Utvalgt kommentar Første Kongebok Den første halvdelen av Første Kongebok beskriver Salomos liv. Under hans lederskap når Israel sin storhetstid, både når det gjelder størrelse og herlighet. Salomos store bragder, blant annet den uforlignelige prakten ved templet han bygger i Jerusalem, gjør ham berømt og aktet over hele verden. Men Salomos nidkjærhet for Gud blir mindre i hans senere år, og hedenske hustruer vender hjertet hans bort fra tilbedelsen i Guds tempel. Resultatet blir at kongen med et delt hjerte etterlater seg et delt kongedømme. De neste hundre årene følger Første Kongebok de parallelle historiene til to riker med hver sine konger. De to folkene er ulydige og forholder seg likegyldige til Guds ord ved profetene og i Guds lov. I likhet med de to Samuelsbøkene var de to Kongebøkene opprinnelig en bok i den hebraiske Bibelen. Den opprinnelige tittelen var "Melekim": "Konger", hentet fra begynnelsen av 1, 1: "Veham-elek": "Og kongen...". Septuaginta har delt Kongeboken midt i historien om Akasja, og gjort den til to bøker. Den kalte de to Samuelsbøkene "Første og Andre Kongeriker" og Kongebøkene "Tredje og Fjerde Kongeriker". Det er mulig at Septuaginta delte inn Samuels-bøkene, Kongebøkene og Krønike-bøkene i to bøker hver fordi gresk krevde større plass enn hebraisk på bokrullene. Den latinske tittelen på disse bøkene er "Liber Regum Tertius et Quartus": "Tredje og Fjerde Kongebok". Introduksjon til 1 Kongebok "Bibelen, Guds Ord" Bibelforlaget, 1997		Minikommentarer av Peter Baronowsky: 1 Kongebok 1 1 Kongebok 2 1 Kongebok 3 1 Kongebok 4

---