253 ♥ 4 Mosebok 17-20

Bibel 2011 bokmål

Norsk Bibel 88/07

Bibelen, Guds Ord

Bibel 2011 nynorsk

4 Mosebok 17 4 Mosebok 17 4 Mosebok 17 4 Mosebok 17
4 Mosebok 18 4 Mosebok 18 4 Mosebok 18 4 Mosebok 18
4 Mosebok 19 4 Mosebok 19 4 Mosebok 19 4 Mosebok 19
4 Mosebok 20 4 Mosebok 20 4 Mosebok 20 4 Mosebok 20

Utvalgt kommentar

Arons stav blomstrer

4 Mos 17,1–5
Den alvorlige oppstand hvorom det fortelles i kap. 16, gjorde det nødvendig at Arons kall til prestembetet ble bekreftet. Korah og hans menn hadde benektet at Aron hadde noen rett framfor alle andre til å tre fram for Herren. Hele folket var hellig, derfor skulle alle ha den samme adgang framfor Gud. – Guds veldige dom hadde kraftig vist at opprørerne hadde tatt skammelig feil. Men etter det som var skjedd blir det like fullt nødvendig at Arons prestekall blir bekreftet også rent positivt.
Herren pålegger derfor Moses å "ta tolv staver", en for hver av stammene, og skrive stammehøvdingenes navn på hver av disse. På Levis stav skal han skrive Arons navn. Hver av stammene skal selv utvelge seg en stav og gi den til Moses. Disse skal så legges inn i Det allerhelligste foran vitnesbyrdets ark, og så vil Herren gi dem et synlig tegn på hvem av disse stammer han har utvalgt seg til prestetjenesten. Dette vil han gjøre ved et under. Han vil la en av disse staver skyte skudd og blomstre. "Så får jeg vel fred for Israels barns knurr, som de plager eder med." Et så synbart tegn måtte vel bringe enhver tvil og klage til opphør.
4 Mos 17,6–9
Stammehøvdingene utvelger seg så hver sin stav, skriver sitt navn på den og gir den til Moses. "Og Arons stav var mellom deres staver." Den var i alle deler lik de øvrige, og hadde Arons navn som innskrift, v. 6.
Stavene blir så lagt inn foran paktens ark i Det allerhelligste, v. 7. Da Moses den neste dag kommer inn i helligdommen, finner han at Arons stav ikke bare har begynt å spire, den har også blomstret, ja, endog båret moden frukt. Dette var skjedd i løpet av en natt, og det trass i at jo en avskåret stav ingen naturlige vekstmuligheter har. De andre 11 staver var uforandret. Mandeltreet kalles "det våkne tre" (se t. eks. Jer. 1, 11), idet det blomstret tidligere enn alle andre trær. Som sådan var en stav av et mandeltre et godt bilde på Arons prestedømme, v. 8.
Moses tar så alle stavene og bærer dem ut til menigheten, som spent venter utenfor for å se utfallet av prøven. Enhver av stammehøvdingene tar så stille og skamfulle sin stav. Nå hadde de med egne øyne sett hvordan Herren ved et under tydelig har vedkjent seg Aron og Levis stamme framfor alle de øvrige stammer.
4 Mos 17,10–11
Israel hadde lett for å glemme. Selv de alvorligste hendelser og lærdommer formådde ikke å gjøre noe varig inntrykk på dem. Det hadde de gang på gang vist. Herren pålegger derfor Moses å oppbevare Arons blomstrende stav i Det allerhelligste foran arken, og derved bli "et tegn for de gjenstridige". Hvis ikke nå Israels knurr og opprørsånd opphører, skal de alle dø. Vil de ikke bøye seg for et så utvetydig tegn dette, er det intet håp for dem.
4 Mos 17,12–13
Underet med Arons stav gjør dypt inntrykk på folket. De erkjenner nå hvor ille de har handlet da de gjorde opprør mot Moses og Aron (kap. 16). De har ved det forbrutt seg mot den hellige Gud. Og nå venter de Guds fortsatte straff. De gripes av den største frykt: "Se vi omkommer, vi er fortapt, vi er fortapt alle sammen." Ingen tør nå "komme nær til Herrens tabernakel". Hvis de det gjør, må de dø. – De opphopede og gjentatte uttrykk i v. 12–13 maler levende folkets angst. Vel drev heller ikke denne angst Israel til noen dyp erkjennelse og omvendelse, men den brakte dog for en tid framover deres knurr og opprør til taushet.
Fredrik Wisløff
"Det Gamle Testamente"
Lutherstiftelsens Forlag, 1946

Minikommentarer

av Peter Baronowsky:
4 Mosebok 17
4 Mosebok 18
4 Mosebok 19
4 Mosebok 20