1. Krønikebok 29,13

1. Krønikebok 21,13

1. Krønikebok 16,8a og 10a

1. Krønikebok 14,10a og 14a og 16a

1. Krønikebok 5,19-20

1. Krønikebok 4,10

Bok 13 ♦ Les Første Krønikebok på 6 dager:

Dag 1:  1 Krønikebok 1-4 Dag 2:  1 Krønikebok 5-9 Dag 3:  1 Krønikebok 10-14	Dag 4:  1 Krønikebok 15-19 Dag 5:  1 Krønikebok 20-24 Dag 6:  1 Krønikebok 25-29

---

254 ♥ 1 Krønikebok 25-29

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
1 Krønikebok 25	1 Krønikebok 25	1 Krønikebok 25	1 Krønikebok 25
1 Krønikebok 26	1 Krønikebok 26	1 Krønikebok 26	1 Krønikebok 26
1 Krønikebok 27	1 Krønikebok 27	1 Krønikebok 27	1 Krønikebok 27
1 Krønikebok 28	1 Krønikebok 28	1 Krønikebok 28	1 Krønikebok 28
1 Krønikebok 29	1 Krønikebok 29	1 Krønikebok 29	1 Krønikebok 29

---

Utvalgt kommentar De levittiske sangere 1 Krøn 25,1–8 Det var David maktpåliggende å utsmykke gudstjenesten med rikelig og stemningsfull sang og musikk. Hans tre sangmestere: Asaf, Heman og Jedutun (samme som Etan) skulle stå som ledere av denne gren av det gudstjenestlige liv. Om disse står det at "de spilte i profetisk begeistring", d. v. s. særlig grepet og beåndet. Ved deres side sto: Asafs 4 sønner, Jedutuns 6 sønner (Sime'i v. 17 er falt ut i v. 3) og Hemans store flokk på 14 sønner. Tilsammen 24 som ble inndelt på samme måte som prestene. Den øverste leder var kongen selv, Israels store sangmester og salmedikter. (V. 6) – Hver av de 24 hadde 11 sangere til å assistere seg, således at det samlede antall ble 288. 1 Krøn 25,9–31 Tilsammen utgjorde disse sangere ikke mindre enn 4.000 levitter. Av disse er altså 288 satt til den høyeste sangtjeneste, mens de øvrige 3.722 var sangere av en ringere rang. De kaltes "lærlinger." V. 8. Hver av disse fikk sin tildelte plass i gudstjenesten. De ble oppdelt i 24 kor under ledelse av en av de tre sangmesteres sønner. Fredrik Wisløff "Det Gamle Testamente" Lutherstiftelsens Forlag, 1946		Minikommentarer av Peter Baronowsky: 1 Krønikebok 25 1 Krønikebok 26 1 Krønikebok 27 1 Krønikebok 28 1 Krønikebok 29

---

247 ♥ 1 Krønikebok 20-24

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
1 Krønikebok 20	1 Krønikebok 20	1 Krønikebok 20	1 Krønikebok 20
1 Krønikebok 21	1 Krønikebok 21	1 Krønikebok 21	1 Krønikebok 21
1 Krønikebok 22	1 Krønikebok 22	1 Krønikebok 22	1 Krønikebok 22
1 Krønikebok 23	1 Krønikebok 23	1 Krønikebok 23	1 Krønikebok 23
1 Krønikebok 24	1 Krønikebok 24	1 Krønikebok 24	1 Krønikebok 24

---

Utvalgt kommentar Davids folketelling 1 Krøn 21,1–3 Her sies direkte at det var Satan som lokket David til å foreta denne folketelling. Se derom bemerkn. til 2. Sam. 24, 1. Smlgn. videre til dette avsnitt: 2. Sam. 24, 2–9. 1 Krøn 21,4–27 Se 2. Sam. 24, 10–25. At "Herren slo Israel," v. 7 vil, som det beskrives i det følgende, si at han sendte dem pest. At engelen "stakk sitt sverd i skjeden igjen" v. 27, vil si at pesten opphørte. I tillegg til beretningen i 2. Sam. 24, fortelles her at Herren lot ild falle og fortære Davids offer som et tegn på at hans bønn var hørt. Det samme fortelles i 3. Mos. 9, 24 da Aron hadde brakt sitt første offer i templet, og i 1. Kong. 18, 38 f. – Elias på Karmel. 1 Krøn 21,28–30 Det tabernakel Moses hadde bygget, sto den gang i Gibeon. Selv om Herrens ark for lang tid siden var fjernet derfra og tabernaklet derfor nærmest var et skall uten kjerne, fortsatte ofringene der. David hadde satt Sadok som yppersteprest i Gibeon. (se 16, 39.) Men fordi Herren på en så åpenbar måte hadde godkjent Davids offer på Ornans treskeplass ved å la ild falle ned og fortære det, vågde ikke David selv å dra opp til tabernaklet i Gibeon for å ofre. (se 22, 1.) Han var engstelig for å gjøre noe som var Herrens vilje imot, således at Herren atter skulle løfte sitt sverd mot dem og sende dem ny pest. – På Ornans treskeplass ble senere Salomos tempel bygget. Derom taler neste kapitel. Fredrik Wisløff "Det Gamle Testamente" Lutherstiftelsens Forlag, 1946		Minikommentarer av Peter Baronowsky: 1 Krønikebok 20 1 Krønikebok 21 1 Krønikebok 22 1 Krønikebok 23 1 Krønikebok 24

---

240 ♥ 1 Krønikebok 15-19

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
1 Krønikebok 15	1 Krønikebok 15	1 Krønikebok 15	1 Krønikebok 15
1 Krønikebok 16	1 Krønikebok 16	1 Krønikebok 16	1 Krønikebok 16
1 Krønikebok 17	1 Krønikebok 17	1 Krønikebok 17	1 Krønikebok 17
1 Krønikebok 18	1 Krønikebok 18	1 Krønikebok 18	1 Krønikebok 18
1 Krønikebok 19	1 Krønikebok 19	1 Krønikebok 19	1 Krønikebok 19

---

Utvalgt andakt Ros eder av hans hellige navn! 1 Krøn 16,10 Å rose seg av Herrens navn er det samme som å rose seg av Herren selv. Navn og person er ett og det samme i Guds ord. Da Guds Sønn trådte inn i verden, ble det bestemt i himmelen hva han skulle hete som menneske. "Du skal kalle ham Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder." Matt 1,21. "Og da åtte dager var til ende, og han skulle omskjæres, ble han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han ble unnfanget i mors liv." Luk 2,21. Navnet Jesus er egentlig sammensatt av to ord: Gud og frelse. Nøyaktig betyr det: Den som Gud bruker til å frelse. Han skulle altså hete Jesus, fordi han er Jesus. Han er det som han heter. Dette navnet har Gud gitt oss. I dette navnet forkynnes omvendelse og syndenes forlatelse for alle folkeslag, fra Jerusalem av. Luk 24,47. I dette navnet ligger en guddommelig fullmakt til oss. Fullmakt betyr, som kjent, å få benytte seg av det som en annen har rett til. Jesu navn betyr at vi får gjøre bruk av alt det som Guds egen Sønn har rett til. "Alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn." Joh 1,12. I dette ordet ser du at det å tro på Jesu navn er ett og det samme som å ta imot Jesus. Og den som tror på hans navn, eier Jesu, Guds Sønns, barnerett hos Gud med alt som følger med den. Og det er ikke småting! Vi blir Guds arvinger og Guds Sønns medarvinger. Jesu hellighet blir vår hellighet; Jesu rettferdighet blir vår rettferdighet; Jesu adgang til Faderen blir vår adgang til Faderen. Og slik kunne vi fortsette. Dette har vi fått å rose oss av! La oss da gjøre det, og flittig bruke Jesu navn til å tre frem for vår himmelske Far i bønn! Øivind Andersen "Ved kilden" Lunde Forlag, 1977		Minikommentarer av Peter Baronowsky: 1 Krønikebok 15 1 Krønikebok 16 1 Krønikebok 17 1 Krønikebok 18 1 Krønikebok 19

---

233 ♥ 1 Krønikebok 10-14

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
1 Krønikebok 10	1 Krønikebok 10	1 Krønikebok 10	1 Krønikebok 10
1 Krønikebok 11	1 Krønikebok 11	1 Krønikebok 11	1 Krønikebok 11
1 Krønikebok 12	1 Krønikebok 12	1 Krønikebok 12	1 Krønikebok 12
1 Krønikebok 13	1 Krønikebok 13	1 Krønikebok 13	1 Krønikebok 13
1 Krønikebok 14	1 Krønikebok 14	1 Krønikebok 14	1 Krønikebok 14

---

Utvalgt andakt Saul spurte ikke Herren. 1 Krøn 10,14 Det var en løfterik ung mann Samuel salvet til konge. Han skulle frelse Guds folk av filistrenes hånd. Og Gud var med Saul og velsignet ham. Men Saul var troløs mot Herren. Utkledd ved nattetid søkte han råd hos trollkvinnen i En-Dor. "Jeg er i stor trengsel og Gud er veket fra meg og hører meg ikke mer," sa han. I sin nød flyktet han bort fra Gud istedenfor å flykte til ham. Da Saul derfor ble forkastet, satte Guds ord den gravskrift over hans liv: Saul spurte ikke Herren. Gjør nå ikke du som Saul gjorde, men spør Herren. Gå til ham med det som tynger deg. Verdens vise og jordens trollmenn kan ikke hjelpe deg. Men Gud kan. Du spør: Hvordan skal jeg få fred med Gud? − og han svarer: Den som kommer til meg, støter jeg ikke ut. Du spør: Hvordan skal jeg bli en frigjort og glad kristen? − og han svarer: Se, her på klippen er en plass tett inne hos meg. Still deg der. Du spør: Jeg er i stor trengsel og Gud hører meg ikke? − og han svarer: Jeg vil skynde meg og hjelpe mine utvalgte til deres rett. Den som spør Herren, får svar. Vent du derfor tålmodig. Svaret er underveis. H. E. Wisløff "Stille stunder på veien hjem" Lutherstiftelsen, 1968		Minikommentarer av Peter Baronowsky: 1 Krønikebok 10 1 Krønikebok 11 1 Krønikebok 12 1 Krønikebok 13 1 Krønikebok 14

---

226 ♥ 1 Krønikebok 5-9

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
1 Krønikebok 5	1 Krønikebok 5	1 Krønikebok 5	1 Krønikebok 5
1 Krønikebok 6	1 Krønikebok 6	1 Krønikebok 6	1 Krønikebok 6
1 Krønikebok 7	1 Krønikebok 7	1 Krønikebok 7	1 Krønikebok 7
1 Krønikebok 8	1 Krønikebok 8	1 Krønikebok 8	1 Krønikebok 8
1 Krønikebok 9	1 Krønikebok 9	1 Krønikebok 9	1 Krønikebok 9

---

Utvalgt kommentar Avsluttende slektsregistre 1 Krøn 9,1–3 Kilden for de slektsregistre som er opptegnet i kap. 1 – 8, er «Israels kongers bok». Det er dog bare bruddstykker av disse som er gjengitt her i Krønikeboken. Dan og Sebulons stamme er således her utelatt. Fra nå av omtales de første slekter som bosatte seg i Juda etter hjemkomsten fra Babel. I særdeleshet nevnes de som tok bolig i Jerusalem. Ved fordelingen av Kanaan tilfalt Jerusalem Benjamins stamme, men ble etter hvert bebodd også av Judas slekter, særlig etter at David gjorde byen til landets hovedstad. Etter hjemkomsten fra Babel ble Jerusalem befolket av Benjamin, Juda, Efra'im og Manasse. Disse slekter omtales videre i de følgende vers. 1 Krøn 9,4–18 En liknende fortegnelse finnes i Neh. 11, 3 f., som skriver seg fra en noe senere tid. En rekke av navnene gjenfinnes dog på begge steder. Først omtales tre slekter av Juda: Peres (v. 4), Selas (v. 5) og Serahs (v. 6) etterkommere; tilsammen 690. Deretter fire slekter av Benjamins stamme. Tilsammen 956 familieoverhoder. V. 7–9. Og så prestene. Her nevnes 6 slekter med tilsammen 1.760 familiefedre. V. 10–13. Deretter oppregnes sju levittiske familier. V. 14–16. Og til sist de fire menn som sto som ledere for de levitter som hadde vakttjeneste ved portene. Av disse var Sallum den øverste sjef og hadde tilsyn med vaktmennene ved «Kongeporten mot øst», – som var hovedinngangen. V. 17–18. De slekter av Efra'im og Manasse som bosatte seg i Jerusalem, (se v. 3), omtales ikke nærmere. Antagelig har disse vært i fåtall og spilt en mer uvesentlig rolle. 1 Krøn 9,19–34 Det var 212 voktere ved tempelportene. Allerede under ørkenvandringen hadde det vært levittenes oppgave. Men på Davids og Salomos tid var disse voktere inndelt i vaktskift. (1. Krøn. 26, 1 f.) Sallum, som var deres sjef, var av Korahs ætt. (Se 6, 22.) Arons sønn Eleasar, (4. Mos. 3, 32), og hans sønn Pinehas, (4. Mos. 25, 7 f.), hadde likeledes tatt vare på vaktholdet ved tabernaklet før de tiltrådte ypperstepresteembetet. V. 20. Den omtalte Saharja, (v. 21), er for oss ukjent. Tempelvokterne bodde i landsbyer utenfor Jerusalem. De hadde vakt sju dager i trekk hvor etter de fikk avløsning. V. 25. Også om natten ble det holdt vakt; og hver morgen låste de opp portene for de tempelbesøkende. V. 27. Levittenes tjeneste var ellers ordnet slik at alle fikk sin spesielle oppgave. Noen skulle tilse templets verdigjenstander og redskaper og passe på at intet kom bort. V. 28. Andre hadde tilsyn med de naturalia som skulle brukes til ofringene. V. 29. Noen laget kryddersalver, v. 30, og Sallums eldste sønn tillaget det bakverk som bruktes ved matofrene, v. 31, mens andre bakte skuebrødene. V. 32. Noen levitter var særlig betrodd sangtjenesten i templet. Disse var bare opptatt med dette og fri all annen tjeneste. V. 33–34. 1 Krøn 9,35–44 Som en overgang fra slektsregistrene til det fortellende stoff som følger fra kap. 10, gjentas Sauls slektsregister. For oss virker slektsregistre som disse tørre og uinnteressante. For jødene selv hadde de selvsagt en ganske annen aktualitet. Flere av de her nevnte slekter eksisterte ennå, – på den tid Krønikebøkene ble forfattet, – og alle jøder kjente flere eller færre av dem. Meningen med dem er å påvise hvordan de dalevende slekter stammet fra de hellige patriarker og derfor etter kjødet tilhørte det utvalgte folk. Juda, Levi og Benjamin stamme omtales mest utførlig. Juda var den betydeligste av dem alle; fra ham skulle den forjettede fyrste komme. Levi stamme var den hellige prestetjeneste betrodd. Og Benjamin kom til å utgjøre en viktig del av det folk som vendte tilbake fra Babel, og dannet kjernen i det folk som ble Frelserens moderhjem. Fredrik Wisløff "Det Gamle Testamente" Lutherstiftelsens Forlag, 1946		Minikommentarer av Peter Baronowsky: 1 Krønikebok 5 1 Krønikebok 6 1 Krønikebok 7 1 Krønikebok 8 1 Krønikebok 9

---

219 ♥ 1 Krønikebok 1-4

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
1 Krønikebok 1	1 Krønikebok 1	1 Krønikebok 1	1 Krønikebok 1
1 Krønikebok 2	1 Krønikebok 2	1 Krønikebok 2	1 Krønikebok 2
1 Krønikebok 3	1 Krønikebok 3	1 Krønikebok 3	1 Krønikebok 3
1 Krønikebok 4	1 Krønikebok 4	1 Krønikebok 4	1 Krønikebok 4

---

Utvalgt kommentar Første Krønikebok Første og Andre Krønikebok dekker den samme delen av frelseshistorien som er beskrevet fra Andre Samuelsbok til Andre Kongebok. Her bli perspektivet utvidet. Disse bøkene er ikke bare en gjentagelse av de samme begivenhetene. De formidler enda et avsnitt av den guddommelige kommentar til Guds folks historie. Andre Samuelsbok og Første og Andre Kongebok åpenbarer ikke minst den politiske historien til Israel og Juda. Første og Andre Krønikebok gir mer frelseshistorie om Davids kongedømme i Juda. De førstnevnte bøkene åpenbarer ikke minst den profetiske og moralske tilstanden. De sistnevnte bøkene kaster enda mer lys over den åndelige utviklingen i folket. Første Krønikebok begynner med Davids kongeætt og utleder den åndelige betydningen av Davids rettferdige kongedømme. Første og Andre Krønikebok var opprinnelig ett sammenhengende verk på hebraisk. Tittelen var "Dibere Hayyamim": som betyr "Dagenes ord (beretninger, begivenheter)". Den tilsvarende betydningen i dag ville vært "Tidens begivenheter". Krønikebøkene ble delt i to deler i den greske oversettelsen av den hebraiske Bibelen. Oversettelsen (Septuaginta) skriver seg fra det tredje århundre f. Kr. På den tiden fikk boken navnet "Paraleipomenon": "Om ting som er utelatt". Tittelen henspeiler på begivenheter som ikke er tatt med i Samuelsbøkene og Kongebøkene. I noen utgaver er også uttrykket "Basileon Iouda", lagt til ("Om kongene i Juda"). Navnet "Krønikene" er brukt av Hieronymus i hans latinske Vulgata-bibel (385–405 e. Kr.): "Chronicorum Liber". Betydningen av tittelen hans var: "Krønikene om hele den hellige historien". Introduksjon til Første Krønikebok "Bibelen, Guds Ord" Bibelforlaget, 1997		Minikommentarer av Peter Baronowsky: 1 Krønikebok 1 1 Krønikebok 2 1 Krønikebok 3 1 Krønikebok 4

---