Markus 16,15-16

Markus 13,31

Markus 11,22

Markus 9,8

Markus 7,20-23

Markus 5,36b

Markus 4,30-32

Markus 2,16b-17

Bok 41 ♦ Les Evangeliet etter Markus på 8 dager:

Dag 1:  Markus 1-2 Dag 2:  Markus 3-4 Dag 3:  Markus 5-6 Dag 4:  Markus 7-8	Dag 5:  Markus 9-10 Dag 6:  Markus 11-12 Dag 7:  Markus 13-14 Dag 8:  Markus 15-16

---

125 ♥ Markus 15-16

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Markus 15	Markus 15	Markus 15	Markus 15
Markus 16	Markus 16	Markus 16	Markus 16

---

Utvalgt kommentar Markus 16,15–16 Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for hele skapningen. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli fordømt. En del kristne bruker dette avsnittet fra Skriften for å begrunne barnedåpspraksisen, eller rettere sagt at dåpen er nødvendig for frelsen. Men det er på ingen måte det som står i denne teksten. Når vi lar Bibelen selv belyse dette skriftstedet, vet vi at det er troen som frelser, og at dåpen er et bevis på troen. Dette bekreftes også av Markus 16,16 som sier at den som ikke tror skal bli fordømt − altså ikke den som ikke er døpt. Dåpen er nødvendig og naturlig for en som har mottatt Kristus, men den frelser ikke fra fordømmelsen, det er det troen på Jesus Kristus som gjøre. Når fangevokteren i Filippi spør "hva må jeg gjøre for å bli frelst?" Ap. gj. 16,30. Da svarer ikke Paulus at han måtte bli døpt, men: "Tro på Herren Jesus Kristus, og du skal bli frelst, du og ditt husfolk" v. 31. Men når de ved troen hadde tatt imot Jesus Kristus så var det også naturlig at de ble døpt, v. 33. Hvis dåpen var nødvendig for frelse ville ikke Paulus ha sagt i 1. Kor 1,17 "For Kristus sendte meg ikke ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet..." Paulus' budskap oppsummeres kort i Ap. gj. 20,21 "... omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus." Dåpen er første steg i lydighet etter frelsen. Frelsens vei er beskrevet av Paulus i Rom 10,9–13: "For dersom du bekjenner Herren Jesus med din munn og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. Skriften sier jo: "Hver den som tror på ham, skal ikke bli gjort til skamme." For det er ingen forskjell på jøde og greker, for han er den samme Herre over alle, han er rik nok for alle som kaller på ham. For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst." Jeg tror avsnittet i Mark 16,15–16 understreker viktigheten av at troen følges av dåpen, men samtidig understrekes det at det er troen som frelser oss fra fordømmelsen på dommens dag. Den som ikke følger opp dette med dåpen etter at han er kommet til tro, viser ulydighet mot Guds ord. For å lese flere kommentarer omkring dette med dåp, kan du slå opp følgende avsnitt; Luk 18,15–17, Joh 3,5, Ap. gj. 2,38, 10,24–48, 16,14–15, 16,30–34, 18,8, 19,1–7, 22,16, Rom 6,3–4, 1 Kor 1,16, Tit 3,5, 1 Pet 3,21. Ulf Magne Løvdahl "Vanskelige vers i Bibelen" Frihet Forlag, 2000		Studiespørsmål av Phil Layton: Markus 15 Markus 16 Minikommentarer av Peter Baronowsky: Markus 15 Markus 16

---

118 ♥ Markus 13-14

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Markus 13	Markus 13	Markus 13	Markus 13
Markus 14	Markus 14	Markus 14	Markus 14

---

Utvalgt kommentar Markus 14,3–6 Og da Han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, og mens Han satt til bords, kom en kvinne som hadde en alabastkrukke med ekte, meget kostbar nardussalve. Hun knuste krukken og helte salven over hodet Hans. Men det var noen der som ble forarget og sa til hverandre: "Hvorfor ble denne velduftende oljen sløst bort? Den kunne jo vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige." De refset henne strengt. Men Jesus sa: "La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot Meg." Matt 26, 6–13 sier: Og da Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske, kom en kvinne til ham. Hun hadde en alabastkrukke med meget kostbar, velduftende olje, og hun helte den ut over hodet Hans mens Han satt til bords. Men da disiplene Hans så det, ble de harme og sa: "Hva skal denne sløsingen være godt for? For denne velduftende oljen kunne vært solgt for mange penger og gitt til de fattige." Men siden Jesus visste dette, sa Han til dem: "Hvorfor gjør dere det vanskelig for kvinnen? For hun har gjort en god gjerning mot Meg. For de fattige har dere alltid hos dere, men Meg har dere ikke alltid. For da hun helte denne velduftende oljen ut over Mitt legeme, gjorde hun det som forberedelse til Min begravelse. Sannelig sier Jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal det som denne kvinnen har gjort, bli fortalt som et minne om henne." Lukas 7: 37–38 sier: Og se det var en kvinne i byen, en synderinne. Da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabastkrukke med velduftende olje, og hun stilte seg bak Ham ved føttene Hans og gråt. Og hun begynte å vaske føttene Hans med tårene sine, og tørket dem med håret sitt. Og hun kysset føttene Hans og salvet dem med den velduftende oljen. Johannes 12: 1–5 sier: Seks dager før påske kom Jesus til Betania, der Lasarus bodde, han som hadde vært død, og som Han hadde vekket opp fra de døde ... Da tok Maria et pund meget kostbar olje av nardus, salvet Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Huset ble fylt av duften av salveoljen. Men en av disiplene Hans, Judas Iskariot, Simons sønn, han som skulle forråde Ham sa: Hvorfor ble ikke denne velduftende salveoljen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige? I disse fire sitatene fra Matteus, Markus, Lukas og Johannes beskrives to forskjellige hendelser i Jesu liv. Beretningen fra Lukas 7 forteller om en kvinne som i takknemlighet og kjærlighet til Kristus for hans tilgivelse og nåde, salver Jesu føtter. Dette skjedde i fariseerens hus. Den andre hendelsen som er omtalt i Matteus, Markus og Johannes omhandler Maria, søsteren til Lasarus, som salver Jesus innfor det som skulle komme, hans død og begravelse. Det er likevel noen vanskeligheter disse tre avsnittene imellom. 1. Matteus og Markus sier at huset tilhørte Simon, den spedalske. Johannes antyder at dette skjedde hjemme hos Maria og Marta. 2. Matteus og Markus sier at kvinnen salvet Jesu hode, mens Johannes forteller at det var hans føtter som ble salvet. 3. Matteus og Markus forteller at disiplene klaget på sløsingen, mens Johannes bare nevner Judas. La oss se litt nærmere på disse punktene. For å ta punkt en først: Må det være noen motsetning mellom disse utsagnene. Kan det hende at det var den spedalske Simon som eide huset hvor Marta og Maria bodde? Man kunne også tenke seg at Marta var Simons hustru eller enke for den saks skyld. Vi vet ikke, men det er ikke nødvendigvis noen motsetninger mellom opplysningene vi får om stedet for denne hendelsen. Det andre punktet løses veldig enkelt ved å se på evangeliene som utfyllende. Man får flere opplysninger ved å sammenholde de forskjellige gjengivelsene vi finner. Dermed ser vi at Maria salvet både Jesu føtter og hans hode. Og til slutt; punkt tre: Johannes sier ikke at det bare var Judas som klaget. Når vi sammenholder evangeliene er det grunnlag for å tro at Judas var den som tok opp dette spørsmålet og at de andre ble med i anklagene. Ulf Magne Løvdahl "Vanskelige vers i Bibelen" Frihet Forlag, 2000		Studiespørsmål av Phil Layton: Markus 13 Markus 14 Minikommentarer av Peter Baronowsky: Markus 13 Markus 14

---

111 ♥ Markus 11-12

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Markus 11	Markus 11	Markus 11	Markus 11
Markus 12	Markus 12	Markus 12	Markus 12

---

Utvalgt andakt Den store gåva Då kalla han læresveinane til seg og sa «Sanneleg, det seier eg dykk: Denne fattige enkja har gjeve meir enn nokon av dei andre som la pengar i tempelkista. For dei gav alle av si overflod, men ho gav av si fattige råd, alt det ho åtte, alt det ho skulle leva av.» Mark 12, 43–44 Kor ulike er ikkje meiningane om kva som er stort her i verda. Kven la vel merke til denne enkja og dei to småmyntane hennar. Ho kunne vel heller ha halde seg borte frå denne heilage staden og frå dei heilage menneska. Det var nok heilt andre personar som trekte til seg interesse og fagning frå mengda. Jesus såg annleis på det. Han lèt seg ikkje blenda av dei fine kleda eller av dei gudlege faktene eller av dei store gåvene. Han såg djupare − han såg innom huda. Han såg det bankande, varme hjarta attom den ringe gåva. Ho gav meir enn alle dei andre. Men korleis då? Ho gav meir fordi ho gav seg sjølv. Pengar er bra; men om vi hadde alle pengane i verda, kom vi ingen veg med å byggja Guds rike − dersom det ikkje fanst menneske som ville gje seg sjølve. Det er den store gåva − den verkeleg verdifulle. Og alt det vi kan yta av ytre ting, av materielle gåver, det får sin verdi etter kor mykje av oss sjølve som ligg i gåva. Slik dømer Jesus. Og slik er det rettvist å døma. Edin Holme "For kvar dag" Lunde Forlag, 2000		Studiespørsmål av Phil Layton: Markus 11 Markus 12 Minikommentarer av Peter Baronowsky: Markus 11 Markus 12

---

104 ♥ Markus 9-10

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Markus 9	Markus 9	Markus 9	Markus 9
Markus 10	Markus 10	Markus 10	Markus 10

---

Utvalgt andakt Og med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene. (Mark 9, 8) Der på fjellet ville de bo sammen med Jesus, Elias og Moses. For noe mektigere hadde de ikke opplevd. Visst hadde de sett store under som hadde skjedd der Jesus gikk fram. Men her måtte være som himmelriket. Jesus var blitt forklaret for deres øyne. Klærne strålte, ansiktet var som solen (Matt 17, 2). Hele atmosfæren var fortettet av en hellig og mektig glans. Mens Peter snakker, skjer det noe. En sky kommer og overskygger dem, og en røst lyder fra skyen. Det var den samme røst som talte da Jesus ble døpt i Jordan. Det lød: "Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!" I møte med denne hellighet og herlighet bøyes mennesket i støvet. Så ser de opp og rundt seg. Elias og Moses var borte. De så ingen andre der enn Jesus alene. Vi blir så fort betatt og fascinert av det ekstraordinære. På store stevner rives vi lett med av lovsang og sterke effekter. Når det skjer under, helbredelser, trekkes man med i en slags ekstatisk sfære. Det er stort å se at mennesker blir hjulpet både åndelig og legemlig. Jesus har fortsatt omsorg for hele mennesket. Men det er ikke feststundene og det ekstraordinære som er det egentlige kristenliv. Hva når hverdagen kommer? Har da lovsangen forstummet? "Jesus alene mitt hjerte skal eie, Jesus alene der inne skal bo", synger vi. I dag vil Jesus være hos deg alene. La han få tale med deg, gjennom sitt ord. Han alene kjempet og vant en evig frelse på Golgata, på korset. Han stod opp og lever i dag. Det er han alene du må stole på. Frelse i Jesus alene nå alle syndere får. Sjeler med Gud å forene Jesus alene formår. Han blir din tilflukt i fare, trofast fra år og til år. Frelse, velsigne, bevare Jesus alene formår. Willy M. Nilsen "I lys av Ordet" Stiftelsen På Bibelens Grunn, 2000		Studiespørsmål av Phil Layton: Markus 9 Markus 10 Minikommentarer av Peter Baronowsky: Markus 9 Markus 10

---

097 ♥ Markus 7-8

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Markus 7	Markus 7	Markus 7	Markus 7
Markus 8	Markus 8	Markus 8	Markus 8

---

Utvalgt kommentar Markus 7, 11–13 Men dere sier: Hvis en mann sier til sin far eller mor: Det du har til gode av meg, er korban – det vil si: en gave til Gud –, da tillater dere ham ikke lenger å gjøre noe for sin far eller sin mor. Og dere setter Guds ord ut av kraft ved de forskriftene dere har gitt videre. Og mange lignende skikker følger dere. Korban var en gave eller et løfte som var gitt til Herren. Robert Tuck kommenterer dette på følgende måte: "Så stort og høytidelig var et slikt løfte, enten det var gjort på rett måte eller ikke, at rabbinerne var beredt til å argumentere for at det var viktigere at løftet ikke ble brutt enn å ære sin far og sin mor." Ordningen med å gi en gave eller et løfte til Herren ble også misbrukt. Det var ikke uvanlig at dersom en person kom i så stor gjeld at han ikke kunne beholde eiendommen sin, så gav han den som en gave til Herren (dvs Templet). En gave som var gitt til templet kunne han selv benytte så lenge han levde, samtidig hadde ikke kreditorene noen mulighet til å ta fra ham eiendommen. Det var nok for han da å si noe slik som: "La dette være som Templet for meg ..." eller "som alteret" eller "som mitt offer til Herren." Men dette medførte også at han ikke lengre hadde noe ansvar for å forsørge sine gamle foreldre, fordi eiendommen ikke lengre var hans. Han kunne da si: "Alt jeg har fått fra dere er nå Korban – gitt til Herren." Fariseerne, som Jesus her anklager, var villig til å forsvare en slik ordning, selv om det klart var et brudd på Guds bud; Du skal hedre din far og din mor. Ulf Magne Løvdahl "Vanskelige vers i Bibelen" Frihet Forlag, 2000		Studiespørsmål av Phil Layton: Markus 7 Markus 8 Minikommentarer av Peter Baronowsky: Markus 7 Markus 8

---

090 ♥ Markus 5-6

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Markus 5	Markus 5	Markus 5	Markus 5
Markus 6	Markus 6	Markus 6	Markus 6

---

Utvalgt andakt Og da han hadde tatt avskjed med dem, gikk han opp i fjellet for å be. (Markus 6,46) Det finnes mennesker som sier at de ikke behøver bestemte tider for bønn fordi de ber hele tiden. Det høres jo fint ut, men når vi leser om Jesus så forstår vi at selv om Jesus stadig var i kontakt med sin Far, så var det allikevel viktig for ham å sette av tid til fokusert bønn. Stanley Jones, den kristne forfatteren som var misjonær i India i mange år, forsto dette. Han sa: ”Om du skal kunne finne Gud alltid, så må du finne ham en bestemt tid. Om du skal finne ham overalt, så må du finne ham et bestemt sted.” Martin Luther forsto også denne sannheten. Han sa: ”Den som ikke ber til faste tider, ber heller ikke ellers.” Noen har sammenlignet bønnelivet med en bro. Brospennet er stadig bønn. Brospennet kan ikke henge i løse luften. Det må holdes oppe av pilarer. Pilarene er de faste bønnetidene. Bønn Herre, i dag vil jeg komme til Deg i bønn regelmessig. Gjennom disse bønnepilarene kan jeg opprettholde det stadige bønnelivet og huske at jeg alltid får henvende meg til Deg. Rut Baronowsky "Dagboken" rupeba hb, Stockholm		Studiespørsmål av Phil Layton: Markus 5 Markus 6 Minikommentarer av Peter Baronowsky: Markus 5 Markus 6

---

083 ♥ Markus 3-4

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Markus 3	Markus 3	Markus 3	Markus 3
Markus 4	Markus 4	Markus 4	Markus 4

---

Utvalgt andakt "Da reiste han seg, og han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær still! Og vinden la seg, og det ble blikk stille." Mark 4,39 Uværet kom plutselig over dem – som kastet ut av en sekk. Bølgene tårnet seg opp og slo over båten. De som var med ombord, ble bleke av skrekk og kanskje også av sjøsyke. Den lille båten ble kastet opp og ned av bølgenes raseri, som et lite nøtteskall. Mesteren lå og sov bak i båten. Etter en lang og strevsom dag med helbredelser av syke og tale til tusener, var det godt å få hvile ut. Også han trengte det. Men hvilen ble ikke lang, for de redde disiplene kom og vekket ham. "Bryr du deg ikke om at vi går under!" ropte de til ham. Rolig reiste han seg. Han rakte ut sine hender og truet vinden og bølgene. "Hold fred, vær stille!" Igjen fikk de være vitne til hans makt. Han som alt er skapt ved, har også vind og bølger i sin hånd. Vi opplever uvær i våre liv. Noen ganger kommer det brått over oss, andre ganger bygger det seg opp over tid. Det kan være så mye: Synder i våre liv, sykdom som kommer på, eller sorg over å ha mistet en av våre kjære og nære. Da er det godt at vi har en som vi kan gå til. Stormstilleren på Genesaretsjøen har makt til å stille stormen i våre liv. På livets hav prøver Satan og denne verdens krefter å kaste vår livsbåt i dypet, eller knuse det mot fallgarden. Men når vi har Jesus med oss i båten, er vi trygge. Hvor godt å få fly til din åpnede favn, du lindrer hver smerte og mildner hvert savn, du byder som fordum ditt: "Ti og vær still!" Og stormer og bølger deg lyder. Willy M. Nilsen "I lys av Ordet" Stiftelsen På Bibelens Grunn, 2000		Studiespørsmål av Phil Layton: Markus 3 Markus 4 Minikommentarer av Peter Baronowsky: Markus 3 Markus 4

---

076 ♥ Markus 1-2

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Markus 1	Markus 1	Markus 1	Markus 1
Markus 2	Markus 2	Markus 2	Markus 2

---

Utvalgt andakt "Morgonen etter, med det endå var mørkt, stod han opp og gjekk til ein øydestad; der bad han." Mark 1, 35 Guds dør og Guds hjarta står alltid ope for dei som ber. Vår himmelske far blir aldri trøytt av å høyra på klaginga vår og på sukka og bønnene våre. Likevel er der tider som passar særskilt til bønn. Morgonen er den beste tida på dagen for den som vil be. Somme blomar bretter seg i hop om kvelden, når natta og kulden kjem, men opnar seg att så fort det ljosnar av dag. Slik opnar òg sjela vår seg i den første morgontimen. Den som då før alt anna møter Gud i bønn, får rikeleg av den krafta ein kristen treng til å gå gjennom dagen slik det sømmer seg for han. Gud vil nok alltid gi oss det me treng, hjå han er det ikkje natt eller kulde, men me er ikkje alltid like viljuge til å ta imot det han vil gi. Difor skal me bruka den laglege tida. David visste at morgontimen skulle vera bønnetimen hans. Han seier: «Om morgonen høyrer du mi røyst, tidleg vender eg meg til deg og ventar.» Han som tok på seg å frelsa oss og som gjekk gjennom verda som eit sant, syndefritt menneske, han visste òg at morgontimen i bønn gav den største krafta i dagsens strid. Me vil prøva å vinna over alt som vil hindra oss i òg på denne måten å søkja Guds rike først. Ta tid til å be, så ei døgnlivets støv seg legger på sinnet og ånden blir sløv. Søk tidlig Guds åsyn, og du skal gå ut så glad til ditt virke, velsignet av Gud! (Salmebok for kirke, hjem og skole 535, 2.) Ludvig Hope "Eit Ord i Dag" Lunde Forlag		Studiespørsmål av Phil Layton: Markus 1 Markus 2 Minikommentarer av Peter Baronowsky: Markus 1 Markus 2

---