Matteus 6,9-13 (2011)

Matteus 6,9-13 (1978/85)

Matteus 6,9-13 (1930)

Matteus 28,18-20

Matteus 24,4-5

Matteus 22,29

Matteus 18,21-22

Matteus 16,15-16

Matteus 11,28-30

Matteus 9,12-13

Matteus 7,12

Matteus 4,4

Matteus 1,20b-21

Bok 40 ♦ Les Evangeliet etter Matteus på 10 dager:

Dag 1:  Matteus 1-2 Dag 2:  Matteus 3-4 Dag 3:  Matteus 5-7 Dag 4:  Matteus 8-10 Dag 5:  Matteus 11-13	Dag 6:  Matteus 14-16 Dag 7:  Matteus 17-19 Dag 8:  Matteus 20-22 Dag 9:  Matteus 23-25 Dag 10:  Matteus 26-28

---

069 ♥ Matteus 26-28

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Matteus 26	Matteus 26	Matteus 26	Matteus 26
Matteus 27	Matteus 27	Matteus 27	Matteus 27
Matteus 28	Matteus 28	Matteus 28	Matteus 28

---

Utvalgt andakt Mitt blod blir utgytt til syndenes forlatelse. (Mat 26,28) Ut fra disse hellige ord er det åpenbart at både synder og gode gjerninger er druknet, døde og forsvunnet i Kristi blods røde hav. At de største synder der har mistet sin kraft til å fordømme oss. At de største fortjenester av kristelighet og gode gjerninger har mistet sin kraft til å rettferdiggjøre oss. For når Guds egen Sønn tross alt ble nødt til å lide døden for å frelse meg, da vil jeg tie om hva jeg måtte kunne ha fortjent innfor Gud. Ja, her er det åpenbart at ingen synder kan hindre, og ingen gode gjerninger kan gjøre at jeg benådes og rettferdiggjøres av Gud. At det innfor Gud ikke er noe som helst som kan hindre den verste synder fra å komme når som helst og motta Guds nåde og rettferdighet i Kristus Jesus; Den nåde og rettferdighet som ble kjøpt til hele verden på den store forsoningsdagen. Og som helt fra den dagen bare har ventet på ham. Fordi han i all sin nød og fortapthet, i sin synd og uverdighet, ikke behøver å bli noe som helst annerledes enn han er, for å få komme til Jesus. Men at alt er ferdig, alt er fullbrakt. Det betyr altså at jeg får komme i samme øyeblikk jeg får bruk for Kristus. Og får komme just slik som jeg er. Så syndig og uverdig jeg er. Med stort eller lite kjennskap til Kristus. Så kald eller varm, så hard eller rørt, så nidkjær eller likegyldig, så ren eller uren jeg er, −. For å få i Kristus, som gave, alt det jeg mangler. For var det ikke slik, − men at jeg isteden selv først måtte ha noen gode egenskaper som skulle gjøre Gud mer tilfreds med meg, − da fikk jeg jo ikke nåden og rettferdigheten bare i Kristus. Da var det ikke "uten gjerninger", ikke "uten loven" jeg ble fullkommen, slik som Skriften påstår. Når det gjelder omvendelse, anger og tro, så kreves aldri noe av dette for å bevege Guds hjerte til å ville gi nåde. Men det er alt sammen nødvendig for synderens eget hjerte, for at han skal få bruk for nåde. Og når det er synderens største nød, hans største behov og hans eneste trøst å få komme til Kristus, da er det allerede nok omvendelse, nok anger og tro til at han alt kan være benådet i Kristus. Men legg godt merke til at vi sier: største nød, største behov og eneste trøst! Måtte ingen bedra seg selv −! Men her er det videre åpenbart at så lenge vi blir i Kristus, d.v.s. så lenge Kristus med sin forsoning, Kristus med sitt fullbrakte verk, Kristus med hans nåde og vennskap, er vårt hjertes behov eller trøst, −. Da er vi hvert øyeblikk i en og samme uforanderlige nåde og rettferdighet innfor Gud. Den samme hvert øyeblikk, − i styrke og svakhet, når vi får nåde til å gjøre noe godt, og når vi kommer til å falle i skrøpelighet og synd. For var det ikke slik, men at vi isteden var mer rettferdige og benådet innfor Gud når vi selv var mer kristelige og pene, men mindre rettferdige når vi var mindre kristelige, −. Da kom jo virkelig rettferdigheten av gjerninger, − eller i det minste delvis av gjerninger, og da også bare delvis av Kristus. Og det ville i sannhet være en fryktelig holdning mot ham som har kjøpt oss til Gud med sitt blod, og mot hele Skriften som så sterkt imøtegår dette. Som stadig gjentar "av nåde", "ved Jesus Kristus", "i hans blod", "ved troen", "ikke av dere selv", "ikke av gjerninger", "uten loven" o.s.v. Kort sagt: Er det sant at vi blir og er rettferdiggjort i Kristus alene, uten noen hjelp fra loven, uten gjerninger, −. Da er jo naturligvis også følgen av det at dette er vi også like mye hver dag og hvert øyeblikk, så lenge vi er i Kristus ved troen. For det er ikke noe annet som forandres etter som tiden går, − som det ene øyeblikket er bedre, og det andre verre −, enn oss selv og våre gjerninger, i tanker ord og gjerning. Kristi rettferdighet forandres jo ikke. Og når Kristi rettferdighet er vår rettferdighet innfor Gud, da kan den rettferdighet som vi har innfor Gud ikke forandres. Men når vi så taler om disse våre gjerninger, så gjelder det naturligvis ikke bare håndens og tungens gjerninger, men hele menneskets, med legem og sjel. Og da ikke minst disse vesentligste gjerningene som det første budet i loven handler om; sjelens, hjertets, tankenes gjerninger og tilbøyeligheter. Det gjelder kjærlighet, likegyldighet, anger, hardhet, bønn, gode tanker, onde tanker o.s.v. Alt hører inn under overskriften: våre gjerninger. Men skulle vår rettferdighet bygge på disse, da var den ikke Kristi rettferdighet. Er vår rettferdighet derimot utelukkende Kristi rettferdighet, da bygger den jo ikke på disse. Slik apostelen også sier det: "Er det av nåde, da er det ikke av gjerninger. Ellers er ikke nåden lenger nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde. Ellers er heller ikke gjerningen lenger noen gjerning". Men dette siste forkaster han helt klart, og sier: "Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis rettferdighet kommer ved loven, så døde altså Kristus forgjeves". C. O. Rosenius "Husandaktsboka" Arven Forlag		Studiespørsmål av Phil Layton: Matteus 26 Matteus 27 Matteus 28 Minikommentarer av Peter Baronowsky: Matteus 26 Matteus 27 Matteus 28

---

062 ♥ Matteus 23-25

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Matteus 23	Matteus 23	Matteus 23	Matteus 23
Matteus 24	Matteus 24	Matteus 24	Matteus 24
Matteus 25	Matteus 25	Matteus 25	Matteus 25

---

Utvalgt andakt "Derfor vær også I rede!  For Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker." Matt 24,44 Det gjelder å være rede til å ta imot Jesus til enhver tid! Jesus har sagt at han kommer i en time vi ikke tenker.  Det er et underlig ord på bakgrunn av alt det Jesus har sagt om tidenes tegn og alt som forbereder hans gjenkomst. Disse tegn er ikke til å ta feil av.  Hvordan kan det da ha seg at hans komme blir så overraskende for Guds folk? Hovedgrunnen er at vi mennesker venner oss til alle ting.  Guds folk venner seg til tingenes tilstand ettersom de utvikler seg, og innser derfor ikke hva det er som går for seg omkring dem. Folk som bor i nærheten av en foss, hører ikke fosseduren.  De som bor like ved en jernbanelinje, hører ikke toget.  De venner seg til lyd og inntrykk med det resultat at disse ikke lenger blir lagt merke til. Slik kommer menneskene etter hvert til å sløves og bli likegyldig overfor det som skjer.  Ikke en gang vi som tror på Jesus, unngår denne faren. Derfor formaner Jesus oss om igjen og om igjen til å våke og til å tyde tidenes tegn! (Matt 16, 3) Begynner vi først å legge merke til det som går for seg i vår tid, og sammenligne det med det som Guds ord sier om tiden like før Jesus kommer igjen, er det ikke vanskelig å se at det kan ikke vare lenge før denne verdens tidshusholdning er slutt!  Men vi kan ikke se det uten å gå inn for å gi akt på det etter Guds ord!  Nettopp det ber Jesus oss om å gjøre! Men fremfor alt formaner Jesus oss til å være rede til å ta imot ham når som helst! Den som har sin sak med Jesus i orden, han er rede! Øivind Andersen "Ved kilden" Lunde Forlag, 1977		Studiespørsmål av Phil Layton: Matteus 23 Matteus 24 Matteus 25 Minikommentarer av Peter Baronowsky: Matteus 23 Matteus 24 Matteus 25

---

055 ♥ Matteus 20-22

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Matteus 20	Matteus 20	Matteus 20	Matteus 20
Matteus 21	Matteus 21	Matteus 21	Matteus 21
Matteus 22	Matteus 22	Matteus 22	Matteus 22

---

Utvalgt kommentar Matt 21,1-22 I Østen er eselet det vanlige ridedyr.  Hvilke betegnelser er brukt på Jesus i v. 1-11?  Betfage lå nærmere Jerusalem enn Betania.  Har du det samme villige sinn som eieren av disse dyrene når Herren begjærer noe av deg? I v. 5 kjenner vi Matteus igjen.  Hvilken mening har du fått om Guds ord ved å studere Matteus' evangelium?  Skjer det noe tilfeldig i verden?  Enn i ditt personlige liv? Så drar han inn i Jerusalem som konge, men ikke for å ta makta.  Det var han ikke kommet for, 20,28.  Hvordan ble han møtt, v. 8?  De mente det sikkert alvorlig, men vi husker hva de ropte noen dager senere. Til forståelsen av at Jesus begynner sin gjerning i Jerusalem nettopp i templet, se 1 Pet. 4,17 og Jes. 56,7. Bare prestene kunne gå inn i selve templet, v. 12.  Folket hadde bare adgang til forgården.  Der solgtes forskjellige nødvendighetsartikler til ofringene. De blinde og halte ble heller ikke glemt denne dagen. Hva er det bladrike fikentreet bilde på?  Alle Jesu velsignelser gjelder mennesker.  Hans eneste forbannelse et sjelløst, ufruktbart fikentre.  Hvilken advarsel ligger det allikevel for oss i denne fortellingen?  Men legg merke til at det er et ufruktbart fikentre.  Jesus bare stedfester det som allerede er fullført i det. Hva er det for en betingelse Jesus i v. 21-22 setter for bønnhørelse?  Det er flere forskjellige sider av Jesu karakter som kommer frem i det vi har lest idag.  Nevn noen! Ord til ettertanke:  Se din konge kommer til deg! Hans Høeg "Gransk skriftene" Lutherstiftelsens forlag		Studiespørsmål av Phil Layton: Matteus 20 Matteus 21 Matteus 22 Minikommentarer av Peter Baronowsky: Matteus 20 Matteus 21 Matteus 22

---

048 ♥ Matteus 17-19

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Matteus 17	Matteus 17	Matteus 17	Matteus 17
Matteus 18	Matteus 18	Matteus 18	Matteus 18
Matteus 19	Matteus 19	Matteus 19	Matteus 19

---

Utvalgt kommentar Da kom disiplene til Jesus mens de var for seg selv, og sa:  "Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?"  Jesus sa til dem:  "På grunn av deres vantro.  For sannelig sier Jeg dere:  Hvis dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet:  Flytt deg herfra til dit!  Og det skal flytte seg.  Og ingenting skal være umulig for dere." Matt 17,19-20 Problemene med disiplene denne gangen var ikke at de ikke hadde nok tro, men at de manglet tro.  Hvis de bare hadde hatt tro som et lite sennepsfrø ville de kunne ha gjort store under.  Et lite sennepsfrø er noe av de minste vi kan tenke oss, men det er levende.  Troen behøver nødvendigvis ikke være så stor, bare den er en levende tro.  Tro er egentlig et samarbeid med Gud, og ingen som virkelig kjenner Gud vil tvile på at han kan både skape, flytte eller fjerne fjell. Betyr det Jesus her sier at hvis jeg har tro så kan jeg gjøre akkurat det jeg selv vil?  Hvis vi har fått den oppfatningen da har vi ikke fått med oss Bibelens undervisning og sammenhengen fra resten av Ordet.  Jesus underviste om noen grunnpilarer som må være tilstede når vi ber.  Fire av disse er følgende: 1.  Bønnen må være i Jesu navn. Joh 14,12-13.  Dette betyr ikke at vi bare legger til ordene "i Jesu navn, Amen."  Men det betyr at det jeg ber om må være i overensstemmelse med Jesu vilje.  Når vi ber i Jesu navn, har vi hans autoritet.  På samme måte som en ambassadør representerer Norge og kommer i regjeringens navn.  Han kan ikke som ambassadør fritt uttale seg etter sitt eget ønske, han formidler regjeringens synspunkter.  Når vi ber i Jesu navn, ber vi i overensstemmelse med Kristi ånd og vilje. 2.  Den som ber må adlyde Kristus og Hans ord.  1 Joh 3,22.  Dette betyr at vi må leve i et vedvarende fellesskap med Herren og i lydighet handle etter Hans ord.  Når vi gjør det vil Gud lede oss etter sin vilje og lære oss å be om det som er rett.  Salme 37,4 sier at hvis vi gleder oss stort i Herren, så skal han gi oss det vårt hjerte ønsker.  Dette betyr at når jeg gleder meg i Herren så vil mitt hjerte være rett innfor Gud og han vil da kunne gi meg det hjertet begjærer. 3.  Bønnen må være i overensstemmelse med Guds vilje.  1 Joh 5,14-15.  Dette var vi forståvidt inne på under punkt en.  Vi må alltid huske på at vi er Guds barn.  Ofte ber vi nok også som barn.  Det hender at små barn ber om noe som ikke er bra for dem.  Hvis din 3 år gamle sønn ber om å få leke med brødkniven, så sier du nei, selv om han gjerne vil.  Bibelen viser oss også i Jakob 4,3 at vi ikke får fordi vi ber galt "for at dere skal sløse det bort i deres lyster."  Bønn handler ikke om å kommandere Gud, men om å leve i Hans nærhet, lære Han å kjenne, for å kunne be i samsvar med Hans hjerte. 4.  Enkelte ganger må bønnen ledsages av faste.  Matt 17,21.  Dette minner oss på at vi også har en kamp mot "maktene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i denne tidsalders mørke, mot ondskapens åndelige hærer i himmelrommet" Ef 6,12. Ulf Magne Løvdahl "Vanskelige vers i Bibelen" Frihet Forlag, 2000		Studiespørsmål av Phil Layton: Matteus 17 Matteus 18 Matteus 19 Minikommentarer av Peter Baronowsky: Matteus 17 Matteus 18 Matteus 19

---

041 ♥ Matteus 14-16

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Matteus 14	Matteus 14	Matteus 14	Matteus 14
Matteus 15	Matteus 15	Matteus 15	Matteus 15
Matteus 16	Matteus 16	Matteus 16	Matteus 16

---

Utvalgt kommentar Simon Peter svarte og sa:  "Du er Kristus, Den Levende Guds Sønn."  Jesus svarte og sa til ham:  "Salig er du, Simon Bar-Jona, for kjøtt og blod har ikke åpenbart dette for deg, men Min Far, Han som er i himmelen.  Og Jeg sier også til deg at du er Peter, og på denne klippen vil Jeg bygge Min menighet.  Og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.  Og Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og alt det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt det du løser på jorden, skal være løst i himmelen."  Deretter bød Han disiplene Sine at de ikke skulle si til noen at Han var Jesus Kristus. Matt 16,16-20 Den Katolske Kirke bruker Matteus 16,16-20 for å støtte ideen om at Jesus gjorde Peter til pave.  Man hevder at Peter er klippen som Herren bygger sin menighet på.  Peters etterfølgere (etterfølgende paver) blir da klippen eller fundamentet for kirken til alle tider.  På denne måten feiltolker man Skriften for å lage seg et skriftgrunnlag for en ubibelsk praksis. For det første:  Jesus sier ikke at han vil bygge sin menighet på Peter.  I den greske teksten er det et ordspill.  Jesus sier:  "du er Peter."  På gresk betyr "Petros" en liten klippe.  Så fortsette Jesus:  "på denne klippen"  Ordet som nå brukes for klippe betyr denne gangen en solid stor klippe eller fundament.  Det er altså ikke snakk om "Petros" lengre.  Han lover ikke å bygge sin menighet på den lille klippen Peter, men på den solide klippen − Kristus. Peter var også selv nøye med å fortelle at grunnlaget for menigheten var og er Kristus, 1. Peter 2,6 ff.  Også Det Gamle Testamente bekrefter at det ikke er noen annen klippe enn Gud, Herren, 2. Sam 22,32.  Gud kalles en klippe 30 ganger i GT og Jesus blir kalt det samme 5 ganger i NT.  Det er dette Jesus sier også her i Matteus 16. For det andre:  Den Katolske tolkningen av dette skriftstedet er også i konflikt med resten av Det Nye Testamente og den tidlige kristne menighet.  Når vi leser i Apostlenes Gjerninger og i brevene finner man ingen antydninger om noen form for pavevelde.  Det symbolet som ble båret av pavene hadde følgende inskripsjon; "Vicarirs Feleii Dei" som betyr "Guds sønns stedfortreder/vikar."  Jeg tror apostelen Peter ville ha advart sterkt mot en forkynner som tok denne tittelen. For det tredje:  Grunnlaget for kirken er ikke personen Peter, men innholdet i det vitnesbyrdet Peter gav umiddelbart før Jesus sier at han vil bygge sin menighet på denne klippen.  Utsagnet fra Jesus refererer til Peters bekjennelse av Jesus som Guds sønn:  "Du er Kristus, den levende Guds sønn."  Det er dette som er fokus for versene 16-20.  Det er Kristus som er grunnlaget og fundamentet for menigheten. For det fjerde:  Nøklene til himlenes rike ble ikke gitt til Peter alene, men til alle disiplene.  Løse- og binde-fullmakten blir eksemplifisert av Jesus i Johannes 20,23.  Der står det:  "Hvis dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt.  Hvis dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt."  Nøkkelen til Himlenes rike er selvfølgelig evangeliet, som er Guds kraft til frelse for hver den som tror, Rom 1,16.  Peter brukte denne nøkkelen for å åpne døren til himlenes rike på pinsedagen, da 3.000 mennesker fikk gå inn i Guds rike, Ap. gj. 2.  Han brukte også denne nøkkelen for å åpne Guds rike for hedningene, da han ledet Kornelius til frelsen, Ap. gj. 10.  Det Nye Testamente forteller ikke at Peter hadde noen annen autoritet eller nøkkelfunksjon enn dette.  Paulus åpnet kanskje dørene til Guds rike for enda flere mennesker enn Peter. I Matteus 16 gjør ikke Jesus Peter til den første paven, men han proklamerer at han selv skal være klippen som menigheten skal bygges på.  Kristi menighet, ikke menneskers menighet.  Peters vitnesbyrd om at Jesus er Kristus, den levende Guds sønn, er nøkkelen som vil føre alle som tror gjennom døren inn i Guds rike. Ulf Magne Løvdahl "Vanskelige vers i Bibelen" Frihet Forlag, 2000		Studiespørsmål av Phil Layton: Matteus 14 Matteus 15 Matteus 16 Minikommentarer av Peter Baronowsky: Matteus 14 Matteus 15 Matteus 16

---

034 ♥ Matteus 11-13

Bibel 2011 bokmål	Norsk Bibel 88/07	Bibelen, Guds Ord	Bibel 2011 nynorsk
Matteus 11	Matteus 11	Matteus 11	Matteus 11
Matteus 12	Matteus 12	Matteus 12	Matteus 12
Matteus 13	Matteus 13	Matteus 13	Matteus 13

---

Utvalgt andakt "Er du den som skal koma, eller skal me venta ein annan?" Matt 11,3 Johannes sit i fengsel. Då han stod i si beste kraft, med mot til å leva og med vilje til å bera sanninga fram i eit gudlaust folk, vart arbeidet hans brote tvert av.  Det mørke fangerommet og den tunge livslagnaden har tært på kreftene, og i svevnlause netter kom tvilen:  Tok eg feil av kallet mitt?  Sa eg noko usant då eg ropte ut:  Sjå, der er Guds lam som ber verdsens synd?  Alt går rundt for han, og tvilen tærer og gneg. Den fornuftskloke og sjelesjuke ætta er herja av tvil.  Også mange av Guds beste vitne, som ei tid i livet sitt bar bod til folket i ånd og sanning om Jesu, sit no tvilande motlause og med ei sår sjel.  Er det sant det eg har sagt?  Var eg rett omvendt?  Er eg ein kristen, eller har eg aldri vore det? Korleis skal me komma ut or ei slik mørk natt? Eg veit berre eitt råd, det har eg sjølv prøvt og kan vitna av eiga røynsla at det er gagn i det.  Kva for eit råd er så det?  Jau, det er å gå til Jesus med tvilen, og seia rett ut korleis det står til.  Sei at du tvilar, og kva det er du tvilar på.  Då tek han tvilen bort.  Me kan ikkje tenkja eller diskutera oss bort frå tvil, men Jesus tek tvilen bort, om han får lov.  Korleis det går føre seg, veit eg ikkje; eg veit berre at han gjer det. Så mørk er ei natt, så hård er ei nød at Jesus ei hjelpe formår, mitt lys og mitt liv i mørke og død, den samme i dag som i går. Se Jesus er nær om stundom han synes langt borte. (Syng for Herren 473, 1.) Ludvig Hope "Eit Ord i Dag" Lunde Forlag		Studiespørsmål av Phil Layton: Matteus 11 Matteus 12 Matteus 13 Minikommentarer av Peter Baronowsky: Matteus 11 Matteus 12 Matteus 13

---