I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre, du alene lar meg hvile trygt. (Salme 4,9) Bibel 2011
Dagens Bibellesning: Salmene 3-5
Avslutningsverset i Salme 4 retter naturlig nok tankene mot aftenbønnen. Hva med resten av salmen? Den speiler troslivet slik det er i all sin ufullkommenhet. David etterlyser bønnesvaret, klager over sine omstendigheter, minner seg selv om Guds storhet og løfter, formaner om å te seg rett framfor Gud, ber om at Guds lys må skinne over Guds folk og lovpriser Gud for hans gaver. Så kommer den store tillitserklæringen til Gud om den rolige og trygge søvnen som venter.
"I fred vil jeg legge meg ned og sove inn, for du, Herre, lar meg bo i trygghet." - Søvn er i grunnen en underlig ting. Bevisstheten slukner, tankekraft og handlingsevne lammes. For noen timer opphører jeg å eksistere - som våkent og villende vesen. I søvnen er jeg like lite herre over meg selv som jeg er det i døden. Allikevel er vi ikke redd søvnen. Hvordan kan vi våge å gi det bevisste liv fra oss på denne måten, kan vi være sikre på å få oss selv tilbake? Jo, vi er vant med at slik er det. Enda før vi fant på å stille spørsmålet, var vi for vår egen del fortrolige med søvnen. Den store fornyer av liv og krefter. Vi hadde lært å sovne tillitsfullt.(Per Lønning)
Jeg kan legge dagens hendelser og følelser fram for Jesus og takke for at jeg skal få hvile.
BØNN: Kjære Jesus. Takk for at du lar meg sove godt og trygt. Amen!